Kloke og rare dyr i 2011

En nøtteskrike som planlegger neste måltid, en fisk som hopper unna bølgene og en hund som kan navn på 1000 leker. Dyreriket ble ikke mindre mangfoldig i 2011.

Publisert

Blir dyra smartere og smartere eller er det bare vi som lærer mer om dem?

2011 har gitt forbløffende forskning som kan tyde på høy intelligens hos ulike grupper dyr.

forskning.no har fortalt historier om dyrs tilpasning, konkurranse og samarbeid, ekstreme livsforhold, og mange andre rariteter. Her kan du lese om noen av dem.

Fisker insekter

Kapusineraper i kystregnskogen i Brasil finner seg et termittbol og en kvist som brekkes av til passe lengde. Deretter banker de bestemt et par ganger på bolet slik at termittene skal bli passe irritert, stikker inn kvisten i bolet og rører rundt med den.

Kapusineraper i Brasil bruker redskaper for å fiske etter termitter. (Foto: Camila Bione)
Kapusineraper i Brasil bruker redskaper for å fiske etter termitter. (Foto: Camila Bione)

Småsinte termitter følger med ut og blir apemat.

Teknikken krever fintilpasning, men gir godt resultat. Dette er et eksempel på hittil ukjent bruk av redskaper i dyreverdenen som ble dokumentert i året som gikk.

- Det er mulig at denne arten har flere overraskelser i framtida, sa apeforsker Antonio Souto ved brasilianske Universidade Federal de Pernambuco.

Leppefisk slenger med leppa

I Australia kom dykkeren Scott Gardner over en leppefisk som ved hjelp av kjeften slo muslinger mot en stein for å komme til godsakene inne i skallet. Han hadde med seg kamera og fikk tatt bilde av den oppsiktsvekkende smarte metoden.

Leppefisk åpner musling ved å knuse den mot en stein. (Foto: Scott Gardner/Macquarie University)
Leppefisk åpner musling ved å knuse den mot en stein. (Foto: Scott Gardner/Macquarie University)

Det skal være første gang slik oppførsel er observert hos en fisk i det fri. Bunnen var full av skjellbiter, noe som tyder på at leppefisken kan ha artsfrender som praktiserer samme avanserte teknikk.

Kråker vs. duer

I 2011 kom det også nye forskningsresultater fra fugleriket, og det er kråkefuglene som tar kaka. Noen av dem har vist evner som man før trodde fugler ikke kunne ha.

Mens svartkråker og ravn kan spare på brødbiter når de vet at de seinere kan veksle dem inn i pølser, er nøtteskriker i stand til å forutsi hva de får til lønsj basert på fargen på matskåla.

Ut fra dette kan de planlegge hvilken mat de skal lagre for maksimal variasjon i dietten.

Nøtteskrika er blant de smarteste fuglene og får som forskningsobjekt innpass på de mest prestisjefylte engelske universiteteter. Doktorgradsstudent Lucy G. Cheke ved Cambridge University med fuglen Rome. (Foto: Julia Leijola)
Nøtteskrika er blant de smarteste fuglene og får som forskningsobjekt innpass på de mest prestisjefylte engelske universiteteter. Doktorgradsstudent Lucy G. Cheke ved Cambridge University med fuglen Rome. (Foto: Julia Leijola)

Kråkefuglene er imidlertid ikke alene. Helt på tampen av året kom ny forskning viste imponerende telleegenskaper hos duer. Duene kan ordne figurer i riktig rekkefølge etter hvor mange objekter de inneholder.

Én hund - 1000 ord

Chaser sammen med noen av de tusen lekene. (Foto: Chris Bott)
Chaser sammen med noen av de tusen lekene. (Foto: Chris Bott)

Menneskets beste venn lar seg ikke utkonkurrere i smarthet sånn uten videre. I januar ble den amerikanske border collien Chaser verdensberømt da det ble kjent at han kan navn på mer enn ett tusen gjenstander.

Etter intensiv trening kunne Chaser kjenne igjen og hente gjenstandene på kommando. Han kunne også plassere ulike leker i kategorier – som for eksempel ball eller leke.

Forskerne som trente hunden mente at måten han lærer på kan sammenlignes med metoden barn bruker når de lærer ord for første gang.

Kjøler seg ned

Etter forskningsåret 2011 vet vi også litt mer om reinsdyrets evner - nærmere bestemt dette arktiske dyrets evne til å takle en treningsøkt.

Forskere i Tromsø studerte hvordan reinsdyra greier å kjøle seg ned når de må legge ut på løpetur i tung snø og tjukk pels. For å finne ut av det plasserte de dyra på tredemølle.

Norske forskere avslørte hvordan reinsdyra holder hodet kaldt. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Norske forskere avslørte hvordan reinsdyra holder hodet kaldt. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Strategien hos rein er først å puste raskt gjennom nesa, noe som gir mye kald luft inn og avkjøling. Dernest åpner de kjeften og lar tunga dingle som hos hunder.

Ved ekstra hard belastning brukes et system av blodkar i hodet, der kaldt blod blir som kjølevæske for avkjøling av varmt blod direkte fra hjertet.

- De har et ekstremt effektivt apparat for å kvitte seg med overskuddsvarmen, sa Lars Folkow ved Universitetet i Tromsø om reinsdyra.

Forskere fra samme universitet fant også at reinsdyr kan se UV-lys som er usynlig for oss mennesker.

Samarbeid

Konkurranse og samarbeid er viktige drivkrefter i naturen. Den australske fuglen, skravlehonningeter, lever opp til navnet sitt ved å lage bråk i tretoppene.

Men bråket er ikke bare bråk, det er også varsler om rovfugl og andre farer. En studie viste at den også kan være nyttig for naboene.

Den australske skravlehonningeteren varsler både seg selv og andre om farer som truer. (Foto: Geoffrey Dabb)
Den australske skravlehonningeteren varsler både seg selv og andre om farer som truer. (Foto: Geoffrey Dabb)

En av skravlehonningeterens naboer, en alvesmett, har lært seg hva ulike deler av skravlingen betyr. Den stikker av og gjemmer seg når naboene oppe i tretoppene indikerer at de har sett en hauk.

Fra Sicilia i Italia kom lignende resultater, der har forskerne vist at falk og kaie kan passe på hverandre når de lever i samme koloni og kan nyte godt av hverandres varselrop og årvåkenhet.

Noen hopper av konkurransen, som de franske sivhaukene som får feminine trekk og dermed slipper å slåss med andre hanner om territorium.

Gravid hann

Her hjemme ble vi i 2011 bedre kjent med den merkelige nålefisken, tangsnelle, en fisk som finnes langs store deler av kysten.

Fisken praktiserer omvendte kjønnsroller - hannen blir gravid og bærer avkommet i en rugepose på magen.

Gravid hann av tangsnelle fra den svenske skjærgården. (Foto: Gry Sagebakken)
Gravid hann av tangsnelle fra den svenske skjærgården. (Foto: Gry Sagebakken)

Doktorgradsstipendiat Gry Sagebakken ved Göteborgs universitet kunne rapportere at en større del av eggene utvikles når hannen får egg fra flere hunner, kanskje som et resultat som en bevisst strategi fra hannens side for å få avkom som er så genetisk mangfoldig som mulig.

Døgnrytme i stummende mørke

Fisk finnes i de meste krevende omgivelser, også i vannfylte huler under ørkenen i Somalia. En type hulefisk som bor der har blitt undersøkt for å finne hva slags døgnrytme man får av å leve i stummende mørke i minst 1,4 millioner år.

Forskere fant at også denne hulefisken, som har blitt fanget i dypet og blitt både blind og fargeløs, har evnen til å etablere en jevn døgnrytme.

Også blinde fisker som ikke har sett sollys på to millioner år har en indre klokke. (Foto: Saulo Bambi)
Også blinde fisker som ikke har sett sollys på to millioner år har en indre klokke. (Foto: Saulo Bambi)

Ut av havet

Vi har fått stifte bekjentskap med flere fisker som lever på merkelige steder.

I Mikronesia i Stillehavet finnes en liten fisk som trives bedre på land enn i vann. Fisken med det latinske navnet Alticus arnoldorum lever i fjæra og hopper unna bølgene som slikker mot steinene.

Så lenge det er litt fuktig i omgivelsen greier den seg fint på land.

Alt dyreliv på jorda stammer som kjent fra havet,og forsker Terry Ord fra australske New South Wales University mente at landkrabbefisken er et godt utgangspunkt for å studere hvordan de første landdyra oppsto.

Landkrabbefisken Alticus arnoldorum er tallrik på stillehavsøya Guam. (Foto: Courtney Morgans, UNSW)
Landkrabbefisken Alticus arnoldorum er tallrik på stillehavsøya Guam. (Foto: Courtney Morgans, UNSW)

Et annet utgangspunkt er lungefiskene, en type fisker som har både gjeller og lunger og er nært beslektet med landdyra. Heather King, som er student ved University of Chicago, ble interessert i en afrikansk lungefisk som holder til i et akvarium i et av laboratoriene der.

Hun bestemte seg for å undersøke fiskens atferd systematisk og resultatet ble at man for første gang kunne påvise at fisken faktisk kan bruke baklemmene til å skyve seg framover med.

Denne spaserturen under vann kan ligne på de aller første skritt på jorda for 400 millioner år siden.