Sesongens influensavaksine er her. Men i fremtiden kan vi kanskje vaksinere oss én gang for alle mot denne sykdommen. (Foto: alessandro guerriero / Shutterstock / NTB scanpix)
Sesongens influensavaksine er her. Men i fremtiden kan vi kanskje vaksinere oss én gang for alle mot denne sykdommen. (Foto: alessandro guerriero / Shutterstock / NTB scanpix)

Hva skal til for å lage en influensavaksine som gjør oss immune resten av livet?

SPØR EN FORSKER: Det er ingen enkel jobb, men både norske og internasjonale forskere er på saken.

Publisert

Når et barn blir vaksinert mot meslinger, blir hun immun i årevis frem i tid − forhåpentligvis resten av livet. Kroppen lager en immunreaksjon mot de drepte virusene i vaksinen og husker det.

− Det er det som er det geniale med immunsystemet. Så lenge smittestoffet ikke endrer seg hele tiden, så har vi et lager av forsvarsmateriell som gjør at vi er klare for å slå det ned øyeblikkelig neste gang det kommer inn, sier Olav Hungnes, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og leder for det nasjonale influensasenteret.

− Det er derfor barnesykdommer er barnesykdommer. For hvis de prøver seg igjen, blir de avvist ved døra, fortsetter Hungnes.

Men med influensa er det annerledes.

Sykdommen er riktignok ikke like farlig som meslinger, men sesonginfluensa tar også liv. Det gjelder særlig eldre og andre sårbare individer: Hvert år dør rundt 900 stykker av sykdommen.

Så hvorfor må de som vil beskytte seg mot influensa ta ny vaksine hvert år?

Og hva skal til for at vi får en universell influensavaksine som beskytter mot influensa resten av livet?

I stadig forandring

− Influensavirus muterer lett. Derfor endrer det seg litt fra år til år. Hvis du da er vaksinert ett år, er det ikke sikkert immuniteten holder til neste år. Så da må du vaksinere deg på nytt, sier Bjarne Bogen, som er professor i immunologi ved K.G. Jebsen-senter for forskning på influensavaksiner ved Universitetet i Oslo.

Han er en av mange forskere verden rundt som forsker på en universell vaksine mot influensa.

Men for å få det til må vi lage vaksinen på en helt annen måte enn det vi gjør i dag.

Virus fra pasienter Kansas og Phuket

Dagens influensavaksine er nemlig et resultat av et møysommelig internasjonalt samarbeid mellom myndigheter og legemiddelfirmaer.

Inni vaksinen er det drepte virus som stammer vanlige pasienter fra rundt om i verden. Vaksinen for influensasesongen 2019/2020 inneholder virus som opprinnelig kom fra fire pasienter i henholdsvis Brisbane, Kansas, Colorado og Phuket.

Grunnen til at akkurat disse ble valgt ut, handler om hvilke karaktertrekk forskerne ser etter hos virusene som skal bli til vaksine.

Det finnes nemlig ulike grupper influensavirus, og hver sesong inneholder vaksinen døde virus fra tre−fire av disse gruppene.

Og siden virusene muterer så mye, finnes det også ulike virusstammer innenfor hver gruppe. Jobben til forskerne er å forutse hvilke virusstammer de tror vil smitte flest folk neste influensasesong.

− Hver sesong må vi gjøre den beste vurderingen av hvilke virusstammer som er i fremvekst, og hvilke som kan bli en god kandidat for vaksine, sier Hungnes.

Det er Folkehelseinstituttet som holder oversikt over hvilke influensavirus folk blir smittet av i Norge. Hungnes har selv to ganger vært med på de internasjonale møtene i regi av WHO, hvor det blir bestemt hvilke virus som skal få bli en del av neste sesongs influensavaksine.

Langtekkelig produksjon

Men denne avgjørelsen må skje lenge før influensasesongen begynner. For det er selve produksjonen av vaksinen som tar lengst tid.

Og siden virus bare formerer seg inni levende celler, er måten vaksinene blir produsert på kanskje litt overraskende for mange.

− Det pleier å ta minst et halvt år. Det er jo fordi man må dyrke virusene opp i egg, og det er en lang og omstendelig prosess, sier Bogen.

Eggene som virusene får formere seg inni er vanlige kyllingegg som har blitt befruktet.

Før virusene fra eggene havner i vaksinen blir de drept eller inaktivert med kjemikalier.

Mye kan forandre seg

Og da er det bare å krysse fingrene for at vaksinen gir god beskyttelse. For mye kan ha endret seg på de månedene produksjonen har pågått:

  • Andre varianter av influensavirusene kan ha blitt dominerende blant folk.
  • Influensavirusene i den virkelige verden kan ha mutert så mye at vaksinen ikke gir beskyttelse.
  • Influensavirusene kan ha forandret seg på laboratoriet under produksjonen.

At virusene muterer så lett er altså et stort problem.

− Det er ikke bare et problem at de muterer i menneskekroppen, men de kan også mutere når du lager dem i kyllingegg, sier Bogen.

Hvis virusene i vaksinen er annerledes enn de du blir smittet av, er det ikke sikkert at immunforsvaret ditt klarer å gjenkjenne dem.

Sikter mot pigger på overflaten

Men hvis virusene forandrer seg så mye hele tiden, høres det jo håpløst ut å lage en influensavaksine som varer livet ut. Eller?

Bogen mener at nøkkelen til en universell influensavaksine ligger på overflaten av virusene.

Der er det nemlig noen proteiner som fungerer som pigger som hekter seg til cellene våre. Det er disse piggene, kalt hemagglutinin, som immunforsvaret vårt kjenner igjen.

Men når viruset muterer, kan disse piggene forandre seg så mye at de kan angripe cellene våre uoppdaget.

Mange av forskerne som prøver å lage en ny influensavaksine prøver å rette oppmerksomheten til immunforsvaret vårt mot disse piggene. Så istedenfor å sprøyte hele eller store deler av viruset inn i kroppen, kan vi kanskje nøye oss med hemagglutinin.

På utsiden av influensaviruset sitter det noen proteiner som heter hemagglutinin (blå). Hvis immunforsvaret vårt gjenkjenner disse, kan kroppen vår ta knekken på viruset før vi blir syke. Noen forskere jobber også med å utvikle vaksiner som får immunforsvaret til å kjenne igjen et annet protein på utsiden av influensaviruset som heter nevraminidase (rød). (Foto av 3D-printet influensavirus: NIH)
På utsiden av influensaviruset sitter det noen proteiner som heter hemagglutinin (blå). Hvis immunforsvaret vårt gjenkjenner disse, kan kroppen vår ta knekken på viruset før vi blir syke. Noen forskere jobber også med å utvikle vaksiner som får immunforsvaret til å kjenne igjen et annet protein på utsiden av influensaviruset som heter nevraminidase (rød). (Foto av 3D-printet influensavirus: NIH)

Vaksine som produserer seg selv

Måten Bogen og kollegaene gjør dette på er å lage en DNA-bit som inneholder oppskriften på forskjellige varianter av det piggete overflateproteinet.

Tanken er du kan få denne som en såkalt DNA-vaksine.

Da vil kroppen din selv lage stoffene som immunforsvaret skal lære seg å gjenkjenne.

Forskerne har testet ut en slik DNA-vaksine på mus. Den inneholder oppskriften til sju varianter av hemagglutinin. Nå er de i gang med å teste vaksiner med opptil 18 forskjellige varianter av overflateproteinet.

− Håpet er at hvis vi lager slike immunreaksjoner veldig brede, vil du være beskyttet mot nye varianter, forklarer Bogen.

Neste steg er å teste vaksinen på mennesker.

Men hvorfor ikke bare ta med enda flere varianter av influensaviruset i vaksinen vi lager i dag?

Det ville nok ikke gått, svarer Hungnes.

− Det er krevende nok å produsere en årlig oppdatert vaksine med fire stammer i løpet av det halve året fra stammene er bestemt til vaksinen skal være klar. Og vi vet ikke hvor nyttig det ville være for immunresponsen å få et virvar av beslektede virusvarianter i fanget samtidig.

Angripe punkter som ikke forandrer seg

En annen strategi for å lage en universell influensavaksine er å konsentrere seg om en enda mindre del av viruset. For på de ellers så foranderlige overflateproteinene er det noen områder som ikke forandrer seg noe særlig. Hungnes forklarer:

− Noen deler av proteinet ligner mer på andre virus ved at de tåler endring dårligere. Å gå etter disse delene kunne vært nærmere den hellige gral som er den universelle influensavaksinen, sier seniorforskeren.

Amerikanske National Institutes of Health (NIH) holder på å teste ut en vaksine på mennesker med nettopp denne strategien. Vaksinen inneholder en liten del av det piggete overflateproteinet – som nettopp ikke forandrer seg når virusene muterer.

Den neste pandemien

Uansett strategi: Det er ikke rett frem å lage en universell influensavaksine.

Noe av problemet med disse nye vaksinene er at de ikke har klart å sette i gang en sterk nok immunreaksjon hos den som får vaksinen.

En ny influensavaksine som gir varig beskyttelse er altså neppe rett rundt hjørnet.

− Dette vil ta lang tid. Vi er i startgropen på dette her, bekrefter Bogen.

Men fordelene er mange, om forskere finner en ny måte å lage vaksinene på. For produksjonen av disse nye vaksinene vil potensielt være mye raskere enn dagens vaksineproduksjon.

Det vil ikke bare ha vært gode nyheter for sårbare grupper som tar influensavaksinen hvert år. Når neste store pandemi kommer, kan det hende flere av oss blir utålmodige etter å få en vaksine.

− Hvis det blir en skikkelig alvorlig pandemi så er det et stort problem at med dagens teknologi vil man først ha tilstrekkelig med vaksine om en 6-8 måneder. Det var jo tilfelle med den meksikanske svineinfluensaen, avslutter Bogen.

Referanse

Ane Marie Anderson med flere: Simultaneous Targeting of Multiple Hemagglutinins to APCs for Induction of Broad Immunity against Influenza, the Journal of immunology 2018, https://doi.org/10.4049/jimmunol.1701088