Sykepleiere er blant arbeidstakerne som må jobbe om natta. Blir kvinner påvirket annerledes enn menn av nattarbeid?
Sykepleiere er blant arbeidstakerne som må jobbe om natta. Blir kvinner påvirket annerledes enn menn av nattarbeid?

Har menn og kvinner ulik døgnrytme?

Ny forskning kan gi svar på hvorfor noen tåler bedre enn andre å være våken om natta.

Å holde seg våken om natta og klare å sove om dagen. Det strider mot den naturlige døgnrytmen vår, men noen takler det bedre enn andre.

I det siste har forskere funnet tegn på at biologiske forskjeller mellom kjønnene kan påvirke døgnrytmen til både mennesker og mus.

Mye tyder på at kvinner og menn har indre klokker som er stilt litt ulikt, ifølge en bakgrunnsartikkel i tidsskriftet Science om en del av den nyere forskningen på feltet.

– Det er spennende og ganske nytt at vi kan si noe mer om mekanismene bak døgnrytmeforskjellene, sier Andrea Rørvik Marti, doktorgradsstipendiat i psykologi ved Universitetet i Bergen, som har lest artikkelen.

Men hun skynder seg å legge til:

– Kjønn er én ting som kan påvirke døgnrytmen, men det er mye annet som påvirker også. Det er mange flere likheter enn forskjeller mellom kjønnene.

Klokka finnes i hele kroppen

Nobelprisvinnerne Michael Rosbach, Jeffrey C. Hall og Michael W. Young fant ut at genene styrer den indre klokka vår, som tikker i vei avhengig av lys og mørke.

Klokka finnes i hele kroppen, forklarer Marti. Men det er hjernen som har kontrollen.

– Hjernen er dirigenten for et orkester. I hver eneste celle i kroppen har vi gener som styrer klokka. De er musikerne, sier hun.

– Når du må være våken og aktiv på et uventet tidspunkt, forvirrer du disse klokkene. Det store spørsmålet er hvorfor noen får problemer av det, og andre takler det ganske bra.

Mens noen synes det går helt greit å jobbe om natta, venner andre seg aldri til det.

– Det er sprikende funn, og vi trenger flere eksperimentelle studier på både dyr og mennesker før vi kan konkludere med at kjønn faktisk spiller inn på den biologiske klokka, sier døgnrytmeforsker Andrea Rørvik Marti.
– Det er sprikende funn, og vi trenger flere eksperimentelle studier på både dyr og mennesker før vi kan konkludere med at kjønn faktisk spiller inn på den biologiske klokka, sier døgnrytmeforsker Andrea Rørvik Marti.

Kjønnshormonenes rolle

Kvinner er oftere a-mennesker og ser ut til å tåle nattlige forstyrrelser bedre enn menn, ifølge noe forskning. Hvorfor er det slik?

Det finnes få studier om forskjellene mellom kvinners og menns orkester, men dyrestudier tyder på at kjønnshormoner kan påvirke dirigenten hjernen.

En studie viser at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen er sensitivt for lys. Da forskerne fjernet østrogen hos mus, reagerte de mindre på lyset.

Det betyr at musene med østrogen lettere blir våkne av lys, også når de egentlig skulle ha sovet.

– Det kan kanskje være bra for eksempel når du reiser gjennom flere tidssoner eller om du må prestere om natta, sier Marti.

– Men ikke når du skal legge deg og sove morgenen etter nattskiftet.

De to amerikanske forskerne som skriver i Science, lurer på om kvinner takler skiftarbeid bedre enn menn – kanskje fordi de er programmert av naturen til å ta seg av barn, som jo er mye våkne om natta.

Men dette er foreløpig bare en hypotese.

En annen studie viser derimot at kvinner presterer dårligere på tester når døgnrytmen blir forstyrret enn det menn gjør.

– Det er sprikende funn, og vi trenger flere eksperimentelle studier på både dyr og mennesker før vi kan konkludere med at kjønn faktisk spiller inn på den biologiske klokka, sier Marti.

Nattarbeid kan være skadelig for helsa

Nattarbeid henger sammen med økt risiko for både kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes, ifølge noen studier. Andre finner ingen sammenheng med brystkreft.

Det er slett ikke sikkert at helseproblemer knyttet til nattarbeid skyldes biologiske forskjeller mellom kjønnene.

– Det kan være mange ulike årsaker, fra fysisk og mental helse til livssituasjon, sier Marti.

For eksempel er det flest menn som jobber skift offshore, mens sykepleiere i turnus som oftest er kvinner.

– Det er veldig forskjellige situasjoner. Offshore har du ingen barn som skal hentes i barnehagen og du kan fokusere på å hvile når du har fri.

Store individuelle forskjeller

Marti forsker selv på døgnrytme. I en fersk studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports testet hun hvor godt hannrotter presterte etter at de hadde blitt holdt våkne i løpehjulet tre netter på rad.

– Det var store individuelle forskjeller mellom rotter av samme kjønn og alder, sier hun.

Det varierte både om rottene klarte å holde seg våkne under nattarbeidet og om de greide testen dagen derpå, da de skulle finne en plattform å stå på under vann.

Kroppstemperatur er et mål på hvor i døgnsyklusen kroppen befinner seg. Rottene som presterte bedre, hadde en kroppstemperatur som tilsa at den indre klokka deres var stabil selv om de ikke fikk lov til å sove.

– Det har lenge vært et fokus i forskningen på at søvn er viktig for å prestere. Men det å klare å holde den indre klokka stabil er også viktig, sier Marti.

Referanse:

Seán T. Anderson og Garret A. FitzGerald: Sexual dimorphism in chronobiology has implications for the health of our 24-hour society. Science, vol. 369, nr. 6508, 4. september 2020. Doi: 10.1126/science.abd4964. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS