Kanskje jobber du skift og veksler mellom morgen- og kveldsvakter gjennom uka, og kanskje syns du det er fint å sløve til klokka ti når du ikke skal på jobb før tolv.

En ny studie viser riktignok at variasjon i døgnrytmen ikke er spesielt gunstig: Det kan føre til høyere hvilepuls både gjennom natta og dagen etter, skal vi tro en ny studie, publisert i tidsskriftet Nature.

Ikke bare de åtte timene som gjelder

Det er ikke noe nytt at riktig antall søvntimer har mye å si for helsa over tid – og ikke minst for hvor opplagt og produktiv man er den påfølgende dagen. Kanskje er diskusjonen om antall søvntimer for mange litt masete i en stressende hverdag.

Skal man tilpasse seg den nye studien fra forskere ved University of Notre Dame i USA, får man enda en ting å tenke på. Her undersøkte forskerne viktigheten av en jevn døgnrytme – altså til hvilket klokkeslett du går til sengs, og når du står opp – og hvordan dette påvirket hvilepulsen.

Studien er basert på 557 høyskolestudenter, og tilsammen ble data fra 255 736 netter samlet inn.

Fikk økt hvilepuls

Forskerne bak studien tok utgangspunkt i to spørsmål i undersøkelsen. For det første: Kan endringer i ens normale sengetid kobles til økning i hvilepuls? Og for det andre: Hvor lang tid tar det før hvilepulsen når normalt nivå etter avvik i sengetiden?

Hvilepuls er «hjertets slagtakt i hvile», ifølge Wikipedia, som også opplyser at normal hvilepuls ligger på mellom 60 og 80 slag per minutt, avhengig av personen.

Det viste seg at hvilepulsen ble påvirket uansett om man la seg før eller etter normal sengetid.

Ved sengetid mindre enn 30 minutter tidligere enn vanlig fant forskerne ingen markant forskjell i hvilepuls. Men ved sengetid mer enn 30 minutter før normalt fant forskerne en økning i hvilepuls. Dette gjaldt kun gjennom natta og i hovedsak de første søvntimene, og det normaliserte seg før oppvåkning.

Å legge seg tidligere enn normalt hadde altså ikke påvirkning på hvilepulsen dagen etterpå. Derimot fant forskerne ut at jo senere man går i seng, jo mer øker hvilepulsen. Man fant attpåtil at det varte til dagen derpå og ikke normaliserte seg før rundt klokken 18.

En halvtimes senere sengetid skal ha utgjort 0,26 ekstra hjerteslag per minutt. Legger man seg to timer senere kontra normal sengetid en fredagskveld vil det i teorien utgjøre ett slag i minuttet.

Anbefaler å stå opp til fast tid

Hva vet man egentlig om viktigheten av døgnrytme fra før? At det spiller en rolle er i alle fall ikke noe nytt, skal vi tro Ståle Pallesen, søvnforsker og professor ved Universitetet i Bergen.

– Vi anbefaler generelt at folk ikke veksler for mye med hensyn til når de går og legger seg og når de står opp. Det vi som regel har anbefalt er spesielt å stå opp til et fast tidspunkt for å holde på en jevn døgnrytme. De fleste rådene innebærer nok også at man skal helst legge seg til et fast tidspunkt, men for å holde en jevn døgnrytme har vi stort sett anbefalt å stå opp til et fast tidspunkt, forteller Pallesen.

Mange lurer kanskje på om de må følge det rådet slavisk, også i helgene:

– Du får umiddelbart spørsmål fra folk, som «mener du virkelig at jeg skal stå opp til samme tid i helger som i ukedagene når jeg jobber?», så vi pleier normalt å gi en viss «slack» der, slik at vi gjerne sier at kanskje én, maks to timer senere i helgene enn i ukedagene. Men distansen bør ikke bli for stor, da kan du fort få problemer med døgnrytmen i at du sover dårligere enn du ellers ville gjort.

Søvn og hjertehelse hånd i hånd

Pallesen har fra før ikke hørt om at ujevn døgnrytme spesifikt skal kunne påvirke hvilepuls, og har selv ikke lest gjennom den omtalte studien da forskning.no snakker med ham.

– Men vi vet at lite og dårlig søvn kan påvirke hjertehelsen generelt.

Hvis man likevel har en veldig variert døgnrytme, hva har det egentlig å si for å fungere i hverdagen?

– Det kan ha mange helseeffekter. Først og fremst vil en variert døgnrytme, det vil si en variert tid når man står opp og legger seg, ofte føre til et misforhold mellom når du prøver å sove og når den indre døgnrytmen din er.

Spesielt er det nok visse faser i livet man helst ikke vil bruke tiden sin på å sove. Det er likevel ikke særlig lurt å gi blaffen i senga.

– Det mange unge mennesker gjør er at de forsinker døgnrytmen sin, sånn at de blir mer ekstreme B-mennesker, og så skal de i ukedagene leve som om de er A-mennesker, for de skal opp tidlig. Det som ofte er problemet med det er at man får forkortet søvn i ukedagene. Hvis døgnrytmen din tilsier at du skal sovne sent og stå opp sent, også må du stå opp tidlig så får du for kort søvn.

– Det er ett av problemene med det: At den døgnrytmen du har ikke er i samsvar med de kravene som stilles til deg.

Hva med de som sover godt uansett?

Noen har rett og slett et skikkelig godt sovehjerte. Vi snakker om de menneskene som sovner så fort de ser puta, uansett når på døgnet det er. Hva om det er en person som jobber skift, har en variert døgnrytme – men likevel sover godt? Er det virkelig en helserisiko da også?

– Du vil nok kunne få en del problemer med helsen hvis du jobber veldig mye variert over lang tid. Vi vet at skift- og nattarbeid er assosiert med en god del negative helseeffekter, sier Pallesen.

Noen forskere mener det handler om endringer i døgnrytmen, som påvirker en rekke kroppslige prosesser – for eksempel metabolismen. Metabolismen omfatter alle de kjemiske prosessene som holder oss i live, blant annet forbrenning av næringsstoffer.

– Det å stadig vekk få forstyrrelser i de systemene der kan, mener noen, ha en klart negativ effekt på helsen.

Pallesen forteller at det er dokumentert at skift- og nattarbeidere har dårligere helse enn andre, eller i alle fall større risiko for å utvikle sykdommer som andre grupper har mindre risiko for.

– Det er for eksempel vist at skift- og nattarbeidere har større risiko for en del mage-tarmlidelser som mage- og tolvfingertarmsår, de har større risiko for slag og infarkt og større risiko for å utvikle diabetes 2. Det er også noen undersøkelser som viser at skift- og nattarbeidere har økt risiko for noen kreftformer som brystkreft, prostatakreft og tarmkreft, fortsetter Pallesen.

Kroppens egen klokke forstyrres

Han tror at økt hvilepuls ved avvik fra normal døgnrytme kan tyde på stress i kroppen.

– Ja, helt klart, det vil en kunne fortolke det som. Fysiologien forstyrres i det kardiovaskulære systemet på en eller annen måte. Det skyldes at hvis man går og legger seg seinere enn man vanligvis gjør får man for lite søvn, poengterer Pallesen.

Det kardiovaskulære systemet omfatter altså hjerte og blodårer – og dermed også reguleringen av hvilepuls.

Men dette forklarer ikke hvorfor hvilepulsen øker gjennom natta når man legger seg tidligere enn normalt, og i teorien får mer søvn. Noe skjer altså med hvilepulsen under søvnen når man avviker fra normal døgnrytme, spesielt de første timene.

Pallesen tror det kan handle om såkalte klokkegener.

– Klokkegener er et ganske komplisert system i kroppen, og døgnrytmen reguleres gjennom ulike klokkegener, som vi kaller det i forskningen. Så det er klart at det kan være forstyrrelser i det systemet som påvirker der kardiovaskulære systemet på en negativ måte, sier Ståle Pallesen.

Det skal et par timer til for at hvilepulsen øker med ett slag per minutt, men kanskje er det noe å tenke på til neste fredagskveld hvis du er av typen som gjerne benytter sjansen til å utsette sengetiden med fire-fem timer.

Referanse:

Faust, L., Feldman, K., Mattingly, S.M. m. fl. (2020). Deviations from normal bedtimes are associated with short-term increases in resting heart rate. Nature, mars 2020.