Voksmøll, også kjent som bimøll, er en gråbrun sommerfuglart med et vingespenn på drøyt to centimeter. Den er også kjent for å ha veldig god hørsel.

Navnet har den fått fordi den legger eggene sine i bikuber. Der spiser larvene seg store på den søte voksen.

For biene og birøkteren er den en upopulær gjest. Larven legger igjen seige ekskrementer som i verste fall kan gjøre at biene flytter ut. Norges Birøkterlag anbefaler nedkjøling eller behandling med eddiksyre for å hindre at honninghøsten blir ødelagt.

Men larvene kan kanskje gjøre nytt på andre måter. Det viser seg nemlig at de også spiser plast.

Hell i uhell

– Larven til Galleria mellonella [det latinske navnet på voksmøllen] er i stand til å bryte ned polyeten, en av de seigeste, mest motstandsdyktige og mest brukte formene for plast, sier Federica Bertocchini ved Institutt for biomedisin og bioteknologi i Cantabria i Spania i en pressemelding.

Det oppdaget hun og forskerkollegaene ved en tilfeldighet da en plastpose med vokslarver plutselig var full av hull.

Dette er ikke den første larven i verden som har vist at den kan spise plast. Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU skrev i fjor om melbillelarver som har den samme evnen på forskning.no-bloggen «Insektøkologene».

Voksmøll-larvene til Bertocchini nøyde seg ikke med å fortære plasten. Plasten ble endret kjemisk til etylenglykol, som vi kjenner bedre fra frostvæske til bilen. Forskerne tror det er fordi det å fordøye honningvoks og polyeten innebærer å bryte ned samme typer kjemiske forbindelser.

– Voks er en slags «naturlig plast». Den har en kjemisk struktur som ikke er ulik polyeten, sier Bertocchini.

Kollega Paolo Bombelli fra Universitetet i Cambridge forteller at larven produserer noe, kanskje et enzym, som bryter de kjemiske bindingene. Dette noe lages kanskje i spyttet eller av bakterier i tarmen.

– Det neste skrittet blir å prøve å identifisere den molekylære prosessen og se om vi kan isolere det ansvarlige enzymet, sier Bombelli i en pressemelding.

Kan de løse søppelproblemet?

Forskerne er nøye med å presisere at det er nødvendig med veldig mye mer forskning før voksmøll kan settes inn i kampen mot plastsøppel. Men vi kan jo spekulere litt:

Hvor mange voksmøll-larver trenger vi for å spise opp jordas overskuddslager av plast?

Studien viser at 100 larver spiste 92 gram handlepose i løpet av 12 timer. Setter vi dem til å spise 24 timer i døgnet, klarer hver av dem 671,6 gram i løpet av et år.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kvittet norske husholdninger seg med 37 000 tonn plastavfall i 2015. Da trenger vi 55 millioner larver i Norge. Det er bare ti på hver av oss det.

Hvis vi ser på hele verden, skrev forskning.no i 2015 at det produseres 275 millioner tonn plast i året. Det er jobb for over 400 milliarder larver det. På døgnvakt!

Og ennå har vi ikke begynt på de enorme plastmengdene som flyter rundt i havet og naturen.

Kanskje får vi et larveproblem isteden?

Oppdatering 29. september 2017: En annen forskergruppe sår nå tvil om funnene faktisk viser at larvene spiser plast. 

Referanse:

Bombelli, Howe og Bertocchini: Polyethylene bio-degradation by caterpillars of the wax moth Galleria mellonella. Current Biology, april 2017, doi: 10.1016/j.cub.2017.02.060. Sammendrag