La nok et eventyregg

Høna la først ett, og så enda ett dobbeltegg. Noe liknende kjenner ikke norske forskere til. Verpingen ble endeliktet til fjærfeet, som nå skal vies en nærmere vitenskapelig titt.

Publisert
2. klasse på Steinerskolen på Rotvoll oppdaget et digert egg med et mindre egg inni. (Foto: Berit Glasø)
2. klasse på Steinerskolen på Rotvoll oppdaget et digert egg med et mindre egg inni. (Foto: Berit Glasø)

- Tror du ikke høna har lagt enda et egg i egget!? Nå begynner vi å lure på hva som skjer med den høna, var meldingen som tikket inn til forskning.no fra Steinerskolen på Rotvoll i Trondheim denne uka.

I forrige uke skrev forskning.no om andreklassen som oppdaget av en av skolens høner hadde verpet et uvanlig digert egg. Da de åpnet det, fant de et mindre egg inni.

Til tross for at dette er et svært sjeldent fenomen, og forskerne mente det ikke var noen overhengende sjanse for at høna ville prestere det samme kunststykket en gang til, skjedde det altså igjen.

For trang fødsel?

- Jeg må innrømme at vi hadde glemt hønsestellet forrige fredag, og jeg måtte ta det etter jobben. Da fant jeg et nytt stort egg som høna hadde lagt, forteller lærer Lene Isolde Hjeldnes ved skolen.

- Jeg kunne jo ikke gå fra jobb før jeg visste om den hadde lagt et dobbeltegg igjen, så jeg åpnet det opp, og ganske riktig – et lite egg inni det store, sier hun.

Det er kanskje en grunn til at høner vanligvis verper innenfor normal eggstørrelse. Onsdag ble høna svært pjusk, og ble tatt med til veterinær, der den ble avlivet.

- Egget var nok for stort for henne, det skjønte ungene også. Det var jo på størrelse med et gåseegg, og det var dessuten større en det første dobbeltegget, sier Hjeldnes.

Begeistret over vidunderhøna

I dagene før høna takket for seg var imidlertid begeistringen stor blant elevene på Rotvoll-skolen.

Mandag morgen brakte Hjeldnes nyheten om at høna igjen hadde lagt det store egget, til andreklassingene som hadde vært med på å finne det første dobbeltegget.

- Da var det mange som sa ”hæ!” og de tenkte at kanskje dette rett og slett var noe høna hadde begynt med.

- De følte seg også ganske spesielle siden det igjen hadde skjedd på en dag da denne klassen hadde ansvar for hønene, sier Hjeldnes.

Vilde, Edvarda, Aurora, Vetle, Jonathan, Vivian, Amalie, Alvilde, Lotta og Johan er de forundrede 2.klassingene på Steinerskolen på Rotvoll. (Foto: Berit Glasø)
Vilde, Edvarda, Aurora, Vetle, Jonathan, Vivian, Amalie, Alvilde, Lotta og Johan er de forundrede 2.klassingene på Steinerskolen på Rotvoll. (Foto: Berit Glasø)

Kan lære forskere om matrusjka-eggene

Spesialveterinær Bruce David ved Veterinærinstituttets avdeling i Oslo kommenterte saken første gang forskning.no skrev om eggfenomenet som gir assosiasjoner til russiske matrusjkadukker.

Han mener fremdeles at doble egg er noe man svært sjelden finner i verdens rugekasser. Samtidig ble han ikke så veldig overrasket da høna for andre gang produserte to varer i én.

- Jeg tenkte at det kunne være noe med høna, enten at den kanskje kunne ha en slags dobbel eggløsning, eller at var noe med den rytmiske bevegelsen i egglederen dens, sier David.

Nå skal eventyrhøna ut på sin siste reise – den skal sendes i over fjellet og lande på stålbordet hos patologene ved Veterinærinstituttet i Oslo.

- Tenkte ”å, stakkars høne!”

Der venter David på at han kanskje skal komme nærmere svaret på hvorfor høna har lagt så unike egg den siste tiden.

Han støtter lærer Hjeldnes i det kan ha vært belastningen ved å verpe to så eventyrlig store egg, som ble hønas bane.

- Jeg må si at da jeg så bildet av egget i hånda til eleven tenkte jeg: å, den stakkars høna! Det egget så veldig stort ut, sier David til forskning.no.

Avholder navnekonkurranse

Hjeldes synes det er spennende at høna nå skal sendes av gårde for å bli undersøkt.

- Det blir jo enda mer magisk og ståhei rund denne høna. Mange historiske personer er jo blitt kjent etter sin død, kanskje dette også gjelder dette dyret, spøker hun.

Nå skal skolens elever ha navnekonkurranse for den avdøde verpedronningen, og Hjeldes mener sannsynligheten er stor for at fjærfeets ettermæle blir noe i retning av ”Den magiske høna”.

- Da høna måtte avlives sa barna som så at høna i hvert fall hadde gitt dem en gave, til og med to.

- Det er jo fint, for dette dreier seg jo om en høne, og det er godt at ungene lærer seg å takke dyra som gir oss mat, og ikke bare dyr som hund og katt, sier Hjeldnes til forskning.no.

Så gjenstår det å se om den magiske høna kan tilføre forskningen noen nye svar på spørsmålet om høna og egget.