Sjøfugl ser forskjell på fiskebåter på en mils avstand

Når havsula merker at det er en båt i nærheten, blir den trukket mot båten som om det var en magnet.

Publisert
Havsulen (Morus Bassanus) (foto: Merops/Wikimedia Commons)
Havsulen (Morus Bassanus) (foto: Merops/Wikimedia Commons)

– Vi visste at sjøfugler som havsula følger etter fiskebåter, men vi ble overrasket over rekkevidden av påvirkningen, sier Thomas Bodey i en pressemelding, medforfatter av studien ved universitetet i Exeter.

– Vi trodde det var et mer lokalt fenomen.

Hver fiskebåt lager en påvirkningssfære som er 22 kilometer i diameter, med båten i midten, omtrent samme avstand som et halvmaraton.

Når sjøfugl merker at det er en båt i nærheten, blir den trukket mot båten som om det var en magnet.

Havsula er en stor sjøfugl som lever i hele Nord-Atlanteren, blant annet hekker den i noen fuglefjell i Norge. Havsulene som bidro med grunnlaget for denne studien hekket i Irland, og forskerne brukte svært nøyaktig GPS-sporing av rundt 80 fugler.

Deretter sammenlignet de fuglenes flyruter med informasjon om hvordan fiskebåter hadde beveget seg i området.

Klarte å skille mellom båttyper

Forskerne mener informasjon om hvordan sjøfugl oppfører seg er viktig for og blant annet kunne planlegge hva slags områder som eventuelt skal vernes.

Forskerne oppdaget også at havsulene var blitt flinke på å skille mellom hva slags fiskebåter som kom inn fra havet, og hva fiskebåtene holdt på med til hvilken tid.

Det var mer sannsynlig at havsulene begynte å nærme seg en tråler når de hadde satt i gang med fiske, enn når de var i fart eller bare drev på havet.

Samtidig var det også mer sannsynlig at sulene begynte å lete etter mat rundt fiskebåter som ikke var trålere, når de lå stille i vannet.

Disse forskjellige båttypene kaster fiskeslo og avfall over bord på forskjellige tidspunkter, og det virket som om havsulene hadde lært seg å tilpasse atferden sin i forhold til hva slags båt som var i nærheten.

Jo nærmere havsulene var fiskebåten, jo mer sannsynlig var det at de begynte å lete etter mat.

Havsulen har heller ikke eksterne nesebor (eller nebb-bor), så forskerne antar at den orienterer seg mest etter synet.

Havsule som hekker ved det kjente fuglefjellet Runde i Møre og Romsdal. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)
Havsule som hekker ved det kjente fuglefjellet Runde i Møre og Romsdal. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)

Havsulen stupbomber når den fisker, og har dermed utviklet seg slik at den kan fiske mest mulig effektivt.

Avfall fra fiskebåtene er ikke bare negativt

Det er uklart om sjøfugler blir spesielt forstyrret av fiskebåtene, men forskerne mener de blir i stor grad påvirket av hva slags ruter fiskebåtene velger.

– Fiskeavfall fra fiskebåter har både positive og negative effekter på forskjellige arter, og det er komplekse prosesser, sier Thomas Bodey.

– Hvis man er klar over denne påvirkningssfæren, kan bidra til at fiskeriene kan planlegge avfallshåndtering i mindre sensitive områder, avslutter Bodey.

Referanse:

Bodey et al.: “Seabird movement reveals the ecological footprint of fishing vessels.” Studien er publisert hos Current Biology.