Avslører spisevanene til mystisk fortidsdyr

Forskere kan nå fastslå at et av jordens første rovdyr forandret dietten fra fisk til plankton. Den nye studien endrer kunnskapen vi har om tilstanden i havet i forhistorien.

Publisert
Dette er en rekonstruksjon av hvordan forskerne tror Tamisiocaris har sett ut, sammen med et utvalg av fisk som har eksistert på samme tidspunkt. Det er de lange armene foran som først hadde pigger, og som senere ble utstyrt med små børster som kunne fange opp plankton. (Foto: (Illustrasjon: Robert Nicholls))
Dette er en rekonstruksjon av hvordan forskerne tror Tamisiocaris har sett ut, sammen med et utvalg av fisk som har eksistert på samme tidspunkt. Det er de lange armene foran som først hadde pigger, og som senere ble utstyrt med små børster som kunne fange opp plankton. (Foto: (Illustrasjon: Robert Nicholls))

Om Tamisiocaris:

Tamisiocaris kommer fra gruppen Anomalocarida, som betyr «den merkelige reken».

Dyret stammer fra Den kambriske eksplosjonen, da de fleste flercellede organismene utviklet seg.

Det var om lag 70 centimeter langt og dermed et av de største rovdyrene i havet på den tiden.

Kilde: Jakob Vinther

Fakta:

Forskerne har brukt kunnskap om den beslektede arten Anomalocaris til å si noe om hvordan den har sett ut.

De bardene som Tamisiocaris hadde, har hatt samme funksjon hos for eksempel blåhvalen.

Barder er en slags hår som er laget av proteinet kreatin.

Kilde: Jakob Vinther, Den Store Danske

For 520 millioner år siden plasket et dyr med et usedvanlig utseende rundt i havene.

Inntil nå har forskerne trodd at dyret ved navn Tamisiocaris spiste småfisk og krepsdyr ved hjelp av lange lemmer med pigger. Men nå kan en dansk forsker, basert på nyoppdagede fossiler, fastslå at dyret endret spisevaner og gikk over til å spise plankton.

– Det vi har oppdaget, er at forlemmene, som normalt ble brukt til å gripe smådyr, ble gjort om til et filterapparat, slik at den kunne fange mikroskopisk plankton. Det ligner barder hos en hval, sier Jakob Vinther, som er førsteamanuensis i makroevolusjon ved University of Bristol i England.

Vannet var næringsrikt likevel

De nye fossilene ble funnet i Sirius-passet i det nordligste Grønland allerede i perioden 2009–2011.

Det er blant annet dette fossilet Jakob Vinther har brukt for å vise at Tamisiocaris var en filterspiser. (Foto: University of Bristol)
Det er blant annet dette fossilet Jakob Vinther har brukt for å vise at Tamisiocaris var en filterspiser. (Foto: University of Bristol)

Mysteriet Jakob Vinther strevde med, var at det skulle være umulig å leve av plankton for 520 millioner år siden.

– Jeg så med en gang at det var en filterspiser. Og vi vet at moderne filterspisere trenger mye mat, så det må ha vært et rikt liv i havet på den tiden, påpeker Vinther.

Endrer kunnskap om havets tilstand

– Dette nye funnet forteller oss at kompleksiteten i havet på den tiden var høyere enn tidligere antatt. Det skyldes at vannet ble mer næringsrikt, og derfor kom det blant annet mer plankton, sier Vinther.

Dermed kunne det 70 centimeter lange dyret å anlegge barder i stedet for å spidde dyr med piggene sine.

Funnet er spennende fordi man ikke har funnet lignende fossiler tidligere, mener Emma Hammarlund som er postdoktor ved Nordisk Senter for Jordens Utvikling ved Syddansk Universitet.

– Merkelig nok dukker andre fossiler av dyr som spiste plankton opp først 40–50 millioner år senere enn dette funnet, sier hun.

En del av puslespillet

Selv om Tamisiocaris ikke filtrerer verdenshavene i dag, så tror både Jakob Vinther og Emma Hammarlund at kunnskap om leddyrets utvikling er viktig for vår forståelse av jordens historie.

– Det er spennende å forstå utviklingen av liv, og dette fossilet er en del av puslespillet, sier Emma Hammarlund.

Jakob Vinther stemmer i.

– Det vil ikke kurere kreft, eller få folk til å røyke mindre, men folk er nysgjerrige, og derfor er vi interessert i å forstå hvorfor verden ser ut slik den gjør. Det er mange brikker der ute som vi trenger i denne sammenheng, sier han.

Referanse:

Jakob Vinther m. fl.: A suspension-feeding anomalocarid from the Early Cambrian,2014, Nature, DOI:10.1038/nature13010 (Sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.