Den rundt 140 millioner år gamle urfuglen var ingen stor flyger med majestetiske vingeslag. I beste fall kunne den gli gjennom lufta, ifølge ny studie.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Slik tror forskere at urfuglen Archaeopteryx lithographica så ut. Urfuglen har hjulpet forskere med å forklare den evolusjonære overgangen fra dinosaurer til fugler. (Illustrasjon: Todd Marshall)
Det nye forskningsarbeidet, utført av Robert Nudds og Gareth Dyke, ble publisert i tidsskriftet Science fredag.
Fjærene var rett og slett for svake til å bære kroppsvekten gjennom luftferd med vingeslag, mener duoen fra henholdsvis University of Manchester og University College Dublin.
Forskerne har undersøkt fossile fjær fra den såkalte urfuglen Archaeopteryx litographica, som levde i sen Jura, for rundt 140 millioner år siden.
Duoen har også undersøkt en annen tidlig fugl, Confuciusornissanctus, som levde rundt 40 millioner senere, i tidlig Kritt.
Kontroverser om vingeslag
Først og fremst har det vært kontroverser i fagmiljøet rundt spørsmålet om den såkalte urfuglen, A. litographica, kunne fly.
C. sanctus er blitt viet mindre oppmerksomhet. Dette til tross for at relativt mange fossiler av sistnevnte er tilgjengelige for forskere, opplyser American Association for the Advancement of Science (AAS) i et infoskriv.
Flere studier har antydet at den primitive urfuglen var i stand til å fly ved å slå med vingene.
Samtidig finnes det forskning som har kommet til motsatt konklusjon, skriver forskerne i studien.
I undersøkelsene sine faller Nudds og Dyke ned på at løftekraften fjærene skapte, bare så vidt var tilstrekkelig for å klare glideflukt.
Solid, men tynnere
Hos moderne fugler genereres styrke ved at fjærene stives opp av fjærskaft. Med fjærskaftet menes her den stive, ganske så rette midtdelen på en fjær. Den er hul for å spare vekt.
De to britiske forskerne mener at dette bæreverket til hos A. litographica og C. sanctus er smalere enn hos dagens fjærkledte flygere.
Ved å beregne krefter som virker på fjærene ved luftferd, slår de fast at selv om skaftene var solide, ville det ikke holdt til mer enn glideflukt - såvidt.
Måtte vært svært lette
Skulle fjærene klart å bære kroppsvekta helskinnet gjennom en flaksende luftferd, måtte de to krabatene veid kun henholdsvis 0,188 kilo og 0,215 kilo.
Det er usannsynlig at de hadde så liten kroppsmasse, skriver forskerne. De har jobbet ut fra at urfuglens og moderne fuglers fjær har tilnærmet samme ytre form og struktur.
De mener dermed at luftferd med vingeslag oppstod på et senere tidspunkt i fuglenes utviklingshistorie enn C. sanctus, som levde for rundt 100 millioner år siden.
Så får videre forskning vise om vingeslag-fløyen kan komme på offensiven igjen med nye resultater. Kontroversen er neppe over med denne studien.
Annonse
Referanse:
Narrow Primary Feather Rachises in Confuciusornis and Archaeopteryx Suggest Poor Flight Ability. Robert L. Nudds og Gareth J. Dyke. Science, side 887-889 vol. 328, 14. mai 2010.
