Den nye studien tolker også hva som skjer i hjernen under en nær døden-opplevelse. '
Den nye studien tolker også hva som skjer i hjernen under en nær døden-opplevelse. '

Nær døden-opplevelser kan ha en evolusjonær forklaring, foreslår forskere

Livet passerer i revy og det dukker opp en tunnel. Fenomenet er kanskje beslektet med det å spille død, mener forskere.

En nær døden-opplevelse er et fenomen som kan oppstå i livstruende situasjoner. Mange opplever å forlate kroppen, være i en svart tunnel med et hvitt lys ved enden og å møte avdøde familiemedlemmer eller engler.

Studier av å spille død

Forskerne gjennomgikk 32 vitenskapelige artikler. I 3 artikler var thanatosis observert under et rovdyrangrep. 8 studier dokumenterte thanatosis under et rovdyrangrep i et laboratorium. I 17 studier ble thanatosis framprovosert av en forsker, og i 4 studier var det en reaksjon på ulike simulerte trusler.

Hele 6 til 8 prosent av befolkningen i verden anslås å ha hatt en nær døden-opplevelse, og en dansk-belgisk forskergruppe har nå undersøkt om de kan ha en evolusjonær forklaring.

– Disse opplevelsene kan fortolkes spirituelt, men de er beskrevet i alle verdens kulturer, sier en av forskerne, Daniel Kondziella, overlege og klinisk førsteamanuensis ved det danske Rigshospitalet.

Dyr spiller døde for å overleve

Forskerne hadde en teori om at nær døden-opplevelser er en videreutvikling av et fenomen som er velkjent overalt i dyreriket: å spille død.

De mente at såkalt thanatosis – det vitenskapelige uttrykket for å spille død – og nær døden-opplevelser har et evolusjonært formål.

Geparden nedlegger en impala, som spiller død. En hyene forsøker å overta byttet og jager vekk geparden, og da slipper impalaen unna. Tegningen illustrerer de evolusjonære fordelene med å spille død.
Geparden nedlegger en impala, som spiller død. En hyene forsøker å overta byttet og jager vekk geparden, og da slipper impalaen unna. Tegningen illustrerer de evolusjonære fordelene med å spille død.

For å undersøke teorien måtte forskerne vise at både mennesker og dyr spiller døde for å overleve.

Derfor utarbeidet de en oversikt over dyrerikets primære slektsledd. For hvert ledd gjennomgikk de to studier om thanatosis, og studiene bekreftet teorien. Alle dyr, fra biller og fugler til reptiler og pattedyr, spiller noen ganger døde for å overleve et rovdyrangrep.

Men gjelder det også mennesker? For å få svar gjennomgikk forskerne beretninger fra ofre for massedrap. De fant flere eksempler på at folk hadde spilt døde for å overleve under blant annet Holocaust, krigen i det tidligere Jugoslavia og under folkemordene i Rwanda.

Fellestrekk mellom fenomener

Neste skritt i forskningen var å underbygge at nær døden-opplevelser faktisk henger sammen med fenomenet å spille død.

Forskerne ville vise at nær døden-opplevelser ikke bare oppstår når man får hjertestans, men også i forbindelse med angrep. De ville altså bevise at nær døden-opplevelser oppstår i de samme situasjonene som når dyr og mennesker spiller døde.

Derfor gjennomgikk de en database med spørreskjemaer til ofre for nær døden-opplevelser, og fant at 87 av 632 hadde hatt opplevelsen etter å ha blitt angrepet av et menneske, eller av det forskerne kaller et «moderne rovdyr». Det kan for eksempel være å bli truffet av en bil.

– En viss andel oppstår i situasjoner der folk blir angrepet, som under mordforsøk, seksuelle overgrep, ran eller angrep fra store dyr, sier Daniel Kondziella.

– Beskrivelser av nær døden-opplevelser og det å spille død, har mange fellestrekk. Det er den samme formen for dissosiasjon. Når kamp eller flukt ikke lenger er mulig, er det dette som gjør at disse personene har overlevd, sier han.

En avansert form for thanatosis

Alt dette styrker teorien om at nær døden-opplevelser er en videreutvikling av thanatosis, mener forskergruppen.

«Gitt at menneskehjernen er så sofistikert, virker det sannsynlig at thanatosis i H. sapiens er utviklet fra en relativ stereotyp atferd til en mer detaljert opplevelse som kan bli delt med andre,» skriver forskerne.


Impalaen ligger stille selv om hyenen biter i den. Når hyenen jager vekk en gepard, ser impalaen sitt snitt til å stikke av. (Video: Wildest Wildlife Sightings)

Daniel Kondziella og kollegene hans er ikke de første forskerne som har forsøkt å forklare hvorfor noen mennesker har nær døden-opplevelser, men det er ikke alle som er enige.

– Jeg synes det er interessant å undersøke, men jeg er ikke helt enig i premissene, sier Tobias Kvist Stripp, som er lege og doktorgradstudent ved Syddansk Universitet. Han arbeider med et forskningsprosjekt om nær døden-opplevelser blant hjertestanspasienter.

Nær døden-opplevelser etter angrep

Forskerne gjennomgikk beretninger om nær døden-opplevelser fra databasen til Liège Coma Science Group.

Databasen inneholdt 632 beretninger, av dette 342 kvinner og 316 menn fra Europa og Nord-Amerika.

545 mennesker (86 prosent) hadde hatt en nær døden-opplevelse som relaterer seg til angrep, men derimot ikke for eksempel hjertestans, septisk sjokk eller ulykker.

80 mennesker (13 prosent) hadde hatt en nær døden-opplevelse etter «angrep» fra såkalte «moderne rovdyr» – det dekker blant annet over bilulykker.

I tillegg hadde 7 personer (1 prosent) hatt en nær døden-opplevelse etter ran, seksuelle overgrep eller mordforsøk.

– Den bygger på at det eneste formålet med livet er at vi skal overleve, og det er jeg ikke enig i. Jeg savner en vitenskapsteoretisk refleksjon over det. Dessuten er ikke evidensen overbevisende, mener han.

Samtidig er det rimelig at forskning angriper fenomener som nær døden-opplevelser fra ulike vinkler – også den biologiske, mener han.

– Min egen forskning på nær døden-opplevelser er rettet mot den subjektive opplevelsen. Men det er bra med mangfold i forskningen.

– Det er mange som har forsøkt å finne biologiske forklaringer på nær døden-opplevelser, og det er viktig forskning, understreker han.

Epilepsi var demoner

Daniel Kondziella er enig i at den nye studien hviler på et premiss om at overlevelse driver både mennesker og dyr.

Det er mange fenomener vi mennesker tradisjonelt har tillagt en spirituell betydning, akkurat som mange i dag gjør med nær døden-opplevelser.

For eksempel trodde man i mange år at pasienter med epilepsi var besatt av en ond ånd, poengterer han.

– Vi forsøker å forklare fenomener som vi tidligere har trodd hadde en spesielt spirituell betydning, sier Kondziella.

Men han understreker at koblingen mellom nær døden-opplevelser og thanatosis fortsatt bare er en hypotese.

Referanse:

Costanza Peinkhofer mfl.: The evolutionary origin of near-death experiences: a systematic investigation. Brain Communications, 2021. DOI: 10.1093/braincomms/fcab132

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS