Ny forskning tyder på at haier som lever i det samme området, rundt den østlige delen av Mexicogolfen, har sine egne tidspunkt å dra på jakt på.

Ifølge forskerne som står bak den nye studien, kan det være en måte for haiene å fordele ressursene på, samtidig som de mindre haiene unngår å støte på de store.

Det er bare noen få forskere som har beskrevet noe sånt før, men forskergruppen fra Murdoch University i Perth tror en slik tidsdeling er vanlig i økosystemene under vann.

– Det ser ut til at de større artene – tigerhaiene – har sin tid, og ingen forstyrrer dem, sier havforsker Georgia Jones fra Bournemouth University i Storbritannia, som ikke har involvert i den nye studien, til New Scientist.

– Mindre arter forsøker å ikke jakte sammen med tigerhaiene, fordi de vil bli utkonkurrert, fortsetter hun.

De nye funnene er nettopp publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences.

Forskerne har satt sammen et tidsskjema for seks ulike haier. De store haiene er mest aktive om dagen, mens de mindre er på jakt om natten – kanskje for å unngå de store haiene og dermed bli utkonkurrert.

Velkjent mekanisme

I forbindelse med studien undersøkte forskerne aktivitetsnivået til seks ulike arter av kysthai, og i alt merket de 172 individuelle haiene med en slags GPS.

Dermed kunne de overvåke haienes aktivitetsnivå over tid, og i alt samlet inn de 3766 timer med data.

For professor Tobias Wang, som ikke har vært involvert i studien, kommer ikke resultatene som noen overraskelse. Det viser en økologisk grunnregel.

– Det viser at dyr finner sine økologiske nisjer. De store og sterke drar ut når det passer dem, mens de overlater nisjen til de andre på andre tidspunkt, sier Wang, som er professor i zoofysiologi ved Aarhus Universitet.

En økologisk nisje må betraktes som en slags plass i naturens store sammenheng. Nisjen er ikke bare det fysiske stedet, men også artens funksjon og betydning i det økologiske systemet.

– I studien argumenterer forskerne for at artene spesialiserer seg slik at haiene ikke konkurrerer direkte med hverandre. Det betyr ikke at de tar hensyn til hverandre, men bestemte haier har en konkurransefordel på visse deler av døgnet, sier professoren.

Flere faktorer spiller inn

Tobias Wang forklarer at det trolig er to faktorer som er viktige:

1. Dyrets fysiologi og evnen til å jakte: Det kan tenkes at noen haier har utviklet seg til å være flinkere til å jakte med lavere lysintensitet.
2. At utvalget av mat endres i løpet av døgnet, og det kan være at de som er ute om natten, er flinkere til å fange fisk som er aktive da.

Professoren forklarer at vi blant annet kjenner det fra flaggermus, som går på jakt etter insekter om natten, mens fuglene gjør det om dagen.

– Det handler om at fuglene er flinkere til å fly – men flaggermusene kan bruke ekkolokalisering om natten, og da tar de en nattnisje.

Måler bare aktivitetsnivå

I dette tilfellet har forskerne bare målt haienes aktivitetsnivå – altså bevegelser – under vann.

Det betyr at de ikke kan si med sikkerhet om haiene er på jakt – og hvilke faktorer som spiller inn; for eksempel har ikke forskerne målt om de mindre haiene klarer seg bedre i mørke.

– Metoden gjør det utelukkende mulig å beskrive haienes aktivitetsmønstre, og når haiene er veldig aktive, antar forskerne at de er ute på jakt. Men det er veldig vanskelig å si noe sikkert, forklarer Wang.

Den samme dynamikken ser vi når løvene dominerer savannen om dagen, mens leoparden har utviklet evnen til å jakte i mørket.

Wang legger til at det fortsatt er en «utrolig spennende studie».

Spesielt fordi forskerne har klart å samle et så stort datamateriale.

– Forskerne demonstrerer hvordan vi ved hjelp av teknologien kan følge dyrene under vann, og det gir en mye mer detaljert forståelse, sier Wang.

– Det har vært vanskelig å studere de store fiskeartene, og den innsikten vi får gjennom teknologisk utvikling, er enestående.

Referanse:

Karissa O. Lear mfl.: Temporal niche partitioning as a novel mechanism promoting co-existence of sympatric predators in marine systems. Proc. R. Soc. B, 2021. Doi.org/10.1098/rspb.2021.0816

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.