Livløs og steindød – men livsviktig for veldig, veldig mange
UNDER MIKROSKOPET: Tusenvis av arter er veldig glade for at døden er på fremmarsj i norske skoger.
– Det er vanskelig å se hva slags tre det er, men basert på strukturen kan det se ut som en gammel løvtrestubbe, sier forsker Kjersti Holt Hanssen ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
Død er den i hvert fall. Og dermed en representant for det som kalles død ved.
Flere tusen arter er avhengig av de døde trærne for å leve. For eksempel lever minst tusen sopparter av eller på død ved bare i Norge. I tillegg kommer bakterier, insekter og andre småkryp som lever av å bryte ned veden.
– Det er mange sjeldne arter som er avhengig av død ved. Noen av disse artene er sjeldne fordi det i perioder har vært lite død ved i skogen, sier Hanssen til forskning.no.
De siste tiårene har andelen død ved økt jevnt og trutt fordi skogbrukere lar døde trær stå og ligge igjen når de hogger skogen.
– Det kan være en av årsakene til at noen arter nå forsvinner ut av rødlista, sier Hanssen.
Ser forfallet
I 2015 beregnet forskere at det finnes 91 millioner kubikkmeter med død ved i norske skoger. Hanssen kan se at det er dødt det trestykket vi har lagt under mikroskopet.
– Ja, de ytre vedcellene i treet er døde. Her skjer det ikke noe tilvekst. Den fiberaktige strukturen viser at det er i ferd med å gå i oppløsning.
– Her har det vært nedbrytere som har begynt å ødelegge deler av cellestrukturen – sopper og ulike mikroorganismer, som for eksempel bakterier, og dessuten biller, mark og andre dyr, sier Hanssen.
Hvor fort denne nedbrytningen foregår, er veldig avhengig av miljøet rundt. En vedbit angripes fra alle kanter av sol, vær og vind, men ikke like hardt på alle kanter.
– Der det både er luft og fuktighet, går nedbrytningen fortere. Død ved kan holde seg veldig lenge hvis det blir liggende tørt eller helt uten oksygen nede i en myr, sier Nibio-forskeren.
Hun forteller om flere tusen år gamle stokker som ser nesten hele ut når de hentes opp av myra.
Ved på bålet
Men hvordan er den å fyre med, denne stakkarslige gamle flisa?
– Denne er så nedbrutt at den har mista mye av brennverdien sin, sier Hanssen.
– En tørrgran i skogen vil brenne godt, men den har ikke like stor brennverdi som en stokk som ikke er nedbrutt.
Død og tørr kan den funke fint som opptenningsved med andre ord. Men ikke stol på at den holder helt til pølsa er varm tvers igjennom.
