Hva regnes som ugras? Det er bare en plante som er på feil sted til feil tid. Mange av disse plantene er både pene å se på og næringsrike å spise.

Statusen på plantene som vi anser som plagsomme i hagen, er i ferd med å endres, mener botanikere og forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Da vi flyttet til Vestby for 25 år siden, var det veldig vanlig å ha nærmest en golfbanelignende plen. I dag er det mye større aksept for å holde løvetann og andre ugras i plenen.

Det sa forskningsdirektør ved NIBIO Per Stålnacke under åpningen av Korsmos moderniserte ugrashage i juni.

– Brenneslesuppe med egg og fløte er helt nydelig og vitaminrik, tipset han.

les også

Quiz: Hvor mye kan du om ugras?

Smoothie med ugras

Under åpningen serverte de grønn ugras-smoothie pent pyntet med stemorsblomster. De er spiselige og kan også brukes til pynt i salater og på kaker.

Den smakte friskt, mildt og godt, selv om fargen er litt uvant. Her er oppskriften:

Ugras-smoothie 

Ingredienser

Brennesle (bruk nye skudd)

Skvallerkål 

Vinterkarse 

Groblad 

Løvetann (ikke stilkene) 

Bananer 

Eplejuice 

Litt sitron eller lime

Eplemynte

Isbiter

Framgangsmåte

Bruk ca 1/4 mengde ugress i volum i forhold til eplejuice og banan. Her kan du justere etter konsistens og hvor mye smak du vil ha. Bruk litt sitron/lime for syre/sødme-balanse og litt eplemynte for friskhet. Ikke ta med stilkene fra løvetannen, de er ganske bitre.

(Oppskriften er laget av Håkon Mella, kokk ved Vitenparken).

– If you can’t beat them,  eat them! 

Det er slagordet til kokken Håkon Mella. Om du ikke kan bli kvitt dem, så spis dem.

Han mener det er mange grunner til å bruke mer ugras i matlagingen.

–  Vi spiste mer av det vi sanket tidligere. Mange av grønnsakene vi spiser nå, er foredlet for å tilpasse seg forbrukeres smak og hunger etter søte og milde grønnsaker, sier Mella til forskning.no.

Ugress kan gi oss et spekter av andre næringsstoffer som vi har godt av.

– I de ville plantene finner vi mer bitterstoffer (aminosyrer, jou.anm.) som også er bra for oss, sier han.

Han anbefaler å begynne med disse artene hvis man vil utnytte mer av grøden:

Meldestokk kan erstatte spinat

– Meldestokk er en klassiker, og en god erstatter for spinat. Du kan dampe og fryse den på samme måte, forteller Mella.

Litt lokal meldestokk på tallerkenen scorer nok bedre for både kropp og bærekraft enn spinat.

Men det er mye annet som kan spises.

Du kan lage både te og supper av brennesle, og friske grønne blader kan spises som spinat.

Brenneslens «brennende» effekt forsvinner om den tørkes eller kokes.

– Bladene på gjetertaske er også gode! Høymole og engsyre kan også spises, sier Mella.

Skvallerkål, som er mange hageeieres mareritt, kan også spises og smaker mildt.

Men skvallerkål kan forveksles med hundekjeks, som er giftig, advarer Mella.

Generelt bør du være forsiktig og kun spise det du er helt sikker på.

Sjekk i Plantevernleksikonet

–  NIBIOs Plantevernleksikon er et fint sted hvor en kan lære litt om spiselige planter. Der står det om planter er spiselige eller giftige, sier professor Ingeborg Klingen til forskning.no.

Hun er også forskningsleder ved NIBIO.

Dette står for eksempel om skvallerkål som matplante: Planten er rik på C-vitaminer, og unge blad kan gjerne brukes i supper, stuinger og forskjellige ovnsretter, sier Klingen.

Miljøvennlig og bærekraftig

Andre fordeler med å bruke mer ugras i matlagingen er at det er gratis, det er en lokal ressurs. Og «produksjonen» er fossilfri og bærekraftig.

Det er ikke engang kortreist, det har ikke blitt fraktet i det hele tatt.

– Smoothie kan ellers fort bli litt ubalansert slik, siden man bruker bananer, lime og sitron fra varmere land, påpeker Mella.

Vi får også en større nærhet til naturen ved å bruke ugras, mener han.

Næringsrikt

Ugras gir ferskt grønt om våren da det er lite norskprodusert, ferskt bladgrønt.

Vi får i oss mer C-vitamin og også mineraler og aminosyrer som vi kanskje ikke vil finne tilsvarende nivåer av i bladgrønt i butikken.

Brennesle er for eksempel rik på mineraler og vitaminer. Særlig A- og C-vitamin, jern, silisium og kalium, ifølge Norsk Helseinformatikk.

I Plantevernleksikonet laget av NIBIO kan du slå opp og finne ut mer om planter og ugress.

Referanser: 

M. B. Nordeide mf: Nutrient composition and nutritional importance of green leaves and wild food resources in an agricultural district, Koutiala, in southern Mali. International Journal og Science Nutrition. 6. juli 2009.

les også

Løvetann har helt spesielle egenskaper

les også

Emil Korsmo gikk til kamp mot ugresset. Plansjene han laget, ble vakre og populære