− De fleste har gode minner om løvetann fra barndommen, sier Wiktoria Kaczmarek-Derda til forskning.no. 

Hun er ugressforsker ved NIBIO og er vant til å se på løvetann som et plagsomt ugress i plenen og der vi dyrker mat.

Men når hun tenker tilbake til da hun vokste opp i Polen, husker hun konkurranser hvor det var om å gjøre å blåse bort frøene først. Og mors løvetannsirup.

− Den var veldig søt, mimrer forskeren.

Tåler at det er vått, tørt, varmt eller kaldt

Nå bor Kaczmarek-Derda i Norge og forsker altså på hvordan vi best skal bli kvitt ugress. Men hun er ikke i tvil om at den gule blomsten er en imponerende plante.

− Løvetann formerer seg raskt og er skikkelig god til å tåle ulike klimatiske forhold, så derfor er den spredd i veldig store deler av verden, sier hun. 

− Den tåler ulike temperaturer, tørke og mer fuktige forhold. Den kan vokse i gode lysforhold og i skygge.

Bare i Skandinavia finnes det rundt 400 forskjellige arter.

Og det er flere grunner til at den gule blomsten trives så mange steder, forteller NIBIO-forskeren.

For det første går den kraftige rota dypere ned i jorda enn hos andre planter.

Det betyr at blomsten kan hente opp næring og vann fra dypt nedi jorda.

− Andre planter må vente på gode vekstvilkår, mens løvetannen klarer seg fint under vanskelige forhold, sier Kaczmarek-Derda.

Kloner seg selv

En annen fordel er at løvetann ikke er avhengig av bier og andre insekter for å formere seg. 

Løvetannen er som regel aseksuell.

Det betyr at frøene inneholder samme DNA som moderplanten. Med andre ord kloner løvetann seg selv.

Slik kan planten blomstre både tidlig på våren og høyt til fjells.

Samtidig finner du sjelden løvetann i skogen. De trives best der mennesker har påvirket landskapet.

Altså på enger eller i hager, grøftekanter og jernbaneskråninger.

Men den knallgule blomsten har ikke alltid blitt regnet som ugress.

Løvetann har eksistert i Norge i 10.000 år. Først for 5.000 år siden ble løvetann et ugress, ifølge Plantevernleksikonet.

Da begynte vi å dyrke ulike vekster, og uønskede planter invaderte avlingene.

Flyveapparat

Løvetann er spesielt god til å spre seg til nye steder.

Den første grunnen kan alle barn gjette på.

Frøene er festet til et lite flyveapparat.

Slik kan frøene fraktes med vinden og gi opphav til en ny plante langt vekk fra blomsten de stammer fra. 

Men løvetannen har flere ess i ermet.

Blomstrer og setter frø før du får klippet plenen

− En fantastisk egenskap hos løvetann er at den bruker veldig kort tid fra blomstring til å sette frø, sier Kaczmarek-Derda.

Det betyr at den kan formere seg allerede før gresset har begynt å gro ordentlig.

Og det hjelper lite å klippe plenen.

Selv om du kutter vekk blomstene, rekker de å skyte opp igjen og lage nye svevefrø før du er klar for neste plenklipp.

Kanskje du må lære deg å like løvetann

Skal du virkelig bli kvitt løvetann, må hele roten bort.

Selv en liten del av rota er nok til å lage en ny plante.

Men NIBIO-forskeren har et enklere tips for å holde planten i sjakt. Plukker du av de gule hodene, vil de i hvert fall ikke lage enda flere frø.

Alternativt må du lære deg å like løvetann, påpeker hun.

Mennesker har bestemt hva som er ugress

At noen planter er ugress, er uansett noe som mennesker har bestemt.

− Definisjonen på ugress er at det er en plante som vokser på feil sted. På ett sted ser vi på det som en skadelig plante, men på et annet sted trenger det ikke være det, sier Kaczmarek-Derda.

Bladene til løvetann kan for eksempel brukes i salater eller til å lage saft eller vin.

Løvetann er også bra for bier, veps og andre insekter.

De dype røttene til løvetannen kan også hjelpe andre planter.

Næringen de henter opp kan for eksempel brukes av gress, som har kortere røtter.

Så lenge det bare er noen få løvetann.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Bilder:

Barn med blomsterkrans: Anastasia Tveretinova / Shutterstock / NTB

 Wiktoria Kaczmarek-Derda:  Carl Emil Øyri

Løvetann i betong:  Gorm Kallestad / NTB

Løvetann med veps: Dolezal Vojtech / Shutterstock / NTB

Illustrasjonen av løvetann: Emil Korsmo, gjengitt med tillatelse fra NIBIO som forvalter rettighetene til Korsmos ugrasplansjer.

les også

Emil Korsmo gikk til kamp mot ugresset. Plansjene han laget, ble vakre og populære

les også

Her har stigmatiserte og upopulære planter fått sin egen hage