Redder utryddingstruet ulv

Det spøker for den lokale ulvestammen i Mexico. Nå kan norsk spesialkompetanse være med på å sikre det sjeldne dyrets framtid.

Publisert

Allerede på 1960-tallet utviklet norske forskere en ny metode for å inseminere rev, og i de siste tiårene har de perfeksjonert teknikken på hund. Da amerikanske forskere bestemte seg for å bruke kunstig befuktning for å redde den meksikanske gråulven, visste de altså hvem de skulle ringe.

- Vi holdt et foredrag om resultatene våre på en kongress i Brasil i fjor sommer, forteller Ragnar Thomassen fra Norges Veterinærhøgskole.

- Der ble jeg kontaktet av ulveeksperten Cheryl Asa som er forskningsdirektør ved St. Louis Zoo. Hun spurte om jeg kunne hjelpe dem, og jeg sa ja.

Nå er tre ulvetisper ved Wild Canid Survival and Research Center i Eureka inseminert ved hjelp av den norske teknikken, som sørger for at sæd sprøytes helt inn i livmora. Men enda vet ingen om grepet er vellykket. Forskerne må vente i tre uker før de kan ta en ultralydtest som viser om det er valper i vente.

Spesiell stamme

Den meksikanske ulvestammen er en spesiell underart av den amerikanske gråulven. Den er også utrydningstruet, og på slutten av 1970-tallet var det bare fem dyr igjen. I dag har forskjellige dyrehager klart å avle fram 240 eksemplarer som lever i fangenskap, og 60 ulver er også sluppet ut i Arizona og New Mexico.

Men alle dyra stammer altså fra bare fem forfedre. Dermed blir det viktig å passe på spredning av genene, for å unngå innavl. Det er ikke alltid like enkelt.

- Problemet med ulv er at de lever sammen i tette par, forteller Thomassen.

De to har i utgangspunktet en god kombinasjon av gener, men det blir liten genetisk variasjon i avkommet. For å sikre godt og variert genmateriale i de neste generasjonene, burde hunnene kanskje finne andre partnere, eller få valper med flere fedre.

- Men det går rett og slett ikke, sier Thomassen. Ulvene vil ikke pare seg med andre, med mindre man fjerner partneren for godt. Derfor er inseminering viktig nettopp når det gjelder ulver.

Ikke enkelt

"Ulvetispa må dopes ned, men Ragnar Thomassen får insemineringa raskt unna."
"Ulvetispa må dopes ned, men Ragnar Thomassen får insemineringa raskt unna."

Teknikken er imidlertid ikke så lett å få til.

- Du må lirke et kateter inn igjennom livmorhalsen, uten å se hva du driver med, forklarer Thomassen.

- Får du plassert sæden i livmora, er sjansene for befruktning til gjengjeld store. Metoden virker også fint med sæd som har vært nedfryst. Dermed kan forskere og dyrepassere pare ulver fra forskjellige steder i landet uten å måtte frakte dyra fram og tilbake.

Teknikken krever imidlertid erfaring som de amerikanske forskerne ikke hadde. I de tilfellene man har brukt inseminasjon på hunder i USA, har det vært tradisjon for å bruke kirurgiske metoder.

Skal man derimot inseminere ville dyr som ikke kan følges opp, vil ikke forskerne risikere at dyra ender opp med stygge infeksjoner. Dermed hyret de altså hjelp fra en norsk ekspert. Insemineringa av tre tisper var unnagjort på kort tid, og nå venter både norske og amerikanske forskere på resultatene.

Spennende

- Jeg føler meg ganske trygg på at det gikk bra, sier Thomassen.

- Ulvene lignet mye på hund, selv om de hadde mindre livmorhals og livmor. Men mye avhenger også av at vi gjør inngrepet på riktig tidspunkt. Ulven har bare løpetid en gang i året, så det gjelder å finne akkurat det rette øyeblikket.

Og er det virkelig valper i vente, kan nok Thomassen regne med flere amerikaturer i framtida.

- Lederen på Wild Canid Survival and Research Center var spent og kanskje litt skeptisk i utgangspunktet, men operasjonen gikk raskt og greit og hun var veldig fornøyd etterpå, smiler han.

- Jeg er allerede blitt spurt om å komme tilbake neste år.