Når vi snakker om rovdyr ser vi for oss store spektakulære scener med ulver som feller reinsdyr tundraen eller løver som feller bøfler på savannen.

Men i virkeligheten spiller faktisk denne typen nedlegging, dreping og spising ofte liten rolle i økosystemet.

– Det er de mindre dyrene som er viktigst, og det lengst sør i Arktis. Her er det det et stort samfunn av rovdyrarter som holder antallet av små beitedyr i sjakk, sier Rolf Anker Ims ved Universitetet i Tromsø.

Studien er publisert i Nature Climate Change.

At store dyr spiser små dyr påvirker planteproduksjonen i Arktis og dermed hvor mye vegetasjon som finnes på tundraen. Små dyr som lemen spiser nemlig gress, urter og mose.

– Mange rovdyr gir altså mer vegetasjon, sier forskeren.

Mens små beitedyr som lemen og harer i stor grad blir rovdyrmat, er det lite av de store arktiske beitedyrene som reinsdyr og moskusokse som blir tatt av rovdyr. 

Det hender at rovdyrene tar store beitedyr også, men ikke så mye at det påvirker bestandene.

Det samme gjelder for savanneøkosystemer mye lengre sør.

Her er de største beitedyrene som for eksempel bøffel relativt lite påvirket av rovdyr fordi de er såpass store at kroppen i seg selv gir en form for beskyttelse. 

Flere rovdyrarter mot sør

Forskernes observasjoner ble gjort under det internasjonale polaråret.  De omfatter data fra store deler av det sirkumpolare området – altså tre kontinenter og syv land.

– Et resultat var at antallet rovdyrarter øker fra nord til sør på tundraen.  Et artsrikt rovdyrsamfunn har en samlet større «oven-fra-og-ned effekt» i næringskjeden enn artsfattige rovdyrsamfunn, sier Ims. 

For eksempel har Svalbard lengst nord i Arktis bare et eneste landbasert rovdyr - fjellreven. Isbjørnen gjør knapt noe innhogg i økosystemene på land.

Men Varangerhalvøya, lengst sør i Arktis har derimot et rovdyrsamfunn bestående av mer enn 10 arter, blant annet ørner,  kråkefugl, rødrev og mårdyr.

Det nye studiet viser at særlig rype og harer i den sørlige delen av Arktis er mest utsatt for rovdyr.

–  Det er naturlig å sette disse resultatene i sammenheng med de svake rypebestandene vi nå har i Finnmark, sier Ims.

– Vi har særlig mistanke om at økende bestander av særlig ravn, kråke og rødrev spiller en stor rolle ved å ta egg og kyllinger.   

Med varmere klima kommer nye arter

Ut fra resultatene i det nye studiet kan man kanskje tro at den sørlige delen av arktisk går en grønnere framtid i møte ved at det blir flere rovdyr i et varmere klima.

Men det er ikke sikkert at rovdyrenes herredømme vil forbli uutfordret. For vi har alle sett bilder av svart skog i Finnmark som følge av lauvmakkens inntog.

Nytt og varmere klima kan føre til overraskende omveltninger for økosystemet. Og det er omveltninger som skjer så fort at systemene ikke får tid til å tilpasse seg.

– En av de viktigste kildene til usikkerheten om tilstanden til framtidas økosystem i Arktis er at det i økende grad vil etableres helt andre kombinasjoner av klima og arter enn hva som eksisterer i dag.

I et raskt varmere klima vil nye arter spre seg fortere fra sør og finne gunstige leveforhold i Arktis. 

Vil lauvmakken ta over styringa?

Ims sier at de nye artene vil påvirke næringskjedene, atlså hvem som spiser hvem, noe som kan ha store konsekvenser for økosystemenes struktur og funksjon.

Blant annet begynner forskerne nå å observere store utbrudd av nye insekter i nordområdene.

– Disse insektene er mye mer effektive planteetere enn lemen, hare og reinsdyr, sier Ims.

Lauvmakken har herjet uhindret av effektive rovdyr i Finnmark de siste årene. Varmere klima kan faktisk forverre dette problemet ved at slike nye planteetere sprer seg nordover i Arktis.

Ims sier at de vanlige planteetere i Arktis spsiser oftest bare en liten andel av planteproduksjonen på tundraen, selv om både lemenår og stort antall rein kan gjøre et innhogg i enkelte regioner. 

– Etablering av nye arter i et stadig varmere klima kan endre dette bildet. Spesielt kan dette skje hvis de nye arter av lauvmakk ikke er regulert av rovdyr i det hele tatt, sier forskeren.

Hittil ser det ut til at store deler av Arktis har vært for kalde for at insekter kan regulere plantebiomassen.

– Men insekter er noe av det som kan spre seg mest eksplosivt når det blir varmere. Klimaendringene kan snu opp ned hvordan økosystemene er regulert veldig fort, sier Ims.

Livstidsforskning

Forskeren mener de må ha ha sammenhengende observasjoner som omfatter hele økosystemer og over lang tid.

I fremtiden kan vi få klimatyper som ikke finnes noe steder i dag, vi kan få nye arter som sammen med arter som allerede er der, påvirker systemet på helt nye måter. Han mener derfor at det er viktig å drive med langtidsforskning.

– Økologer lever for kort til å observere og forstå de mest vesentlige endringene i økosystemene.

– Vi må derfor planlegge for systematiske observasjoner som går over mange forskergenerasjoner. 

Han mener klima på mange måter er lettere å forutsi, i og med at det er styrt av noen relativt få fysiske variabler.

–I et økosystem er enhver av utallige artene en variabel i seg selv, sier Ims.

Referanse:

P. Legagneux m.fl.: Arctic ecosystem structure and functioning shaped by climate and herbivore body size. Nature Climate Change. 2014. doi:10.1038/nclimate2168 (sammendrag).