Lukt og smak kommer an på nesa som lukter. Øverst oppe i nesehulen sitter millioner av sanseceller som sørger for luktesansen og 70-75 prosent av smakssansen.

Sammensetningen av sansecellene bestemmes av omtrent 1 000 gener, men det har lenge vært kjent at over halvparten av genene er “pseudogener” som ikke er i bruk.

Unike kombinasjoner

Nå har genetikere ved Weizmann Institute of Science i Israel funnet ut at minst 51 av pseudogenene kan “slås på”, og faktisk likevel er aktive i en del mennesker.

Dermed ender vi opp med nesten utallige kombinasjonsmuligheter av aktive og passive gener - nok til at omtrent hvert eneste menneske på jorda kan ha en unik kombinasjon av sanseceller. Det betyr at så å si alle oppfatter lukt og smak forskjellig.

Kartlagte luktegener

Kartleggingen av menneskelig DNA har ført til at kunnskapen om lukt- og smakssansen er kraftig utvidet de siste to-tre årene. Dette er en del av sanseapparatet som har vært vanskelig å komme til bunns i, men genkartet har gjort det mulig å sammenligne små ulikheter i DNA med forsøkspersoners følsomhet for lukt og smak.

Selv om vi er atskillig sløvere enn mange dyr når det gjelder luktesans, klarer vi likevel å skille mellom 4 000 - 10 000 ulike dufter. Dessuten er vi i stand til å registrere lukter i ulike konsentrasjoner.

Luktmolekylene i lufta fanges opp av små flimmerhår ytterst på sansecellene i nesehulen. Molekylene påvirker reseptor-proteiner i flimmerhårene, som sender informasjonen videre til hjernen.

Etniske variasjoner

De israelske genetikerne konsentrerte seg om genene som gir instruksjoner om hvilke reseptor-proteiner som skal være i bruk. 51 “hvilende” pseudogener hos 189 mennesker av ulik etnisk bakgrunn ble kartlagt, og viste seg altså å ha en aktiv variant.

Undersøkelsen viser også at antallet aktive sanseceller varierer mellom ulike etniske folkegrupper. Så kanskje ulik smak i forskjellige verdensdeler ikke bare kommer av kulturforskjeller, men også biologiske forskjeller.

Revolusjonerer øl og parfyme

For typiske lukt- og smaksprodukter som parfyme, øl, vin og matprodukter kan den nye oppdagelsen bli revolusjonerende. Nå blir det ikke lenger nok med små testgrupper eller eksperter med forfinet nese i jakten på den beste aromaen eller fyldigste smaken.

Forskerne spår at DNA-gruppering av testpaneler og kundegrupper kommer til å bli brukt, for å sikre at skreddersydde produkter går i “rett nese”.