Du går ut døra om morgenen, tar på deg hjelmen og låser opp sykkelen. Utenfor porten setter du deg på setet og lurer på hvilken vei du skal ta.

Til venstre kan du følge biler og busser, rulle fort over asfalten, og du vet at du er på jobb om ti–tolv minutter.

Til høyre må du regne med å bruke noen minutter mer på den litt lengre, men langt mer idylliske grusveien langs elva.

– Hvis den vakre omveien er funksjonell nok, er den en bedre start på dagen for mange, sier postdoktor Harpa Stefansdottir ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). – Men også en god avkobling på vei hjem fra jobben.

Hun har undersøkt hvordan arbeidstakere i Trondheim, Reykjavik og Odense opplever sykkelruten til og fra jobben. Gjennom spørreundersøkelser og ved å sykle sammen med dem har Stefansdottir kartlagt hvordan jobbsyklistene opplever omgivelsene og hvordan dette påvirker den totale vurderingen av ruten de sykler.

Hun har funnet ut at estetisk stimulerende byrom har stor betydning for syklistenes vurdering av kvaliteten på en sykkelrute. Jo større del av den totale rutelengden som stimulerer sansene positivt, desto bedre.

– Noen ganger velger folk en lengre rute fordi denne har høyere estetisk kvalitet, sier Stefansdottir til forskning.no.

Hun understreker at funksjonell kvalitet også er svært viktig og har sammenheng med muligheten til å oppleve estetiske kvaliteter.

Estetiske opplevelser

Det er, naturlig nok, en del ting syklistene får med seg på veien, som bilistene ikke har mulighet til. Ikke bare gjelder det hva de ser, men også lyder de hører og dufter de lukter. Dette er viktig både for de gode og de dårlige sykkelopplevelsene.

– Nærheten til trafikken er det som påvirker dem mest i negativ retning. Særlig lyden av den, men også lukten av eksos, og opplevelsen av at trafikksystemet er designet for bilene, at man som syklist ikke er prioritert i bybildet, sier Stefansdottir.

• Les også: Bysykling styrker folkehelsen

På samme måte opplever syklistene omgivelser, lyder og lukter som positive når ruta går bort fra biltrafikken. Best liker de å kunne sykle noenlunde kontinuerlig og gjerne oppleve noe hyggelig på veien. Resultatene til Stefansdottir viser at det mest hyggelige folk opplever, er vegetasjon.

– Som syklist bruker man sansene mye. Nærhet til naturen gir de beste opplevelsene. Vann, fuglesang, lukten av blomstrende trær bidrar alle til en god start på dagen, sier hun.

– Bare det å ha litt avstand til trafikken, med en barriere med litt vegetasjon, er plutselig noe helt annet enn å sykle helt inntil veien.

Veien må fungere

Så var det dette med funksjonaliteten da. For det er jo grenser for hvor lange og humpete omveier man skal ta for å høre fuglene synge eller se blomstene blomstre.

– Du må kunne sykle avslappet for å kunne ta inn omgivelsene. Hvis det for eksempel er mange hull i veien, blir du bare opptatt av at du ikke skal treffe de hullene. Og da ser du ikke hva som skjer ved siden av deg, sier Stefansdottir.

Det funksjonelle kommer først, til en viss grad. Men til hvilken grad vil variere.

– Det kan variere fra dag til dag, fra person til person, ettersom hvem du er og hva du vektlegger. Kanskje velger du en annen rute hvis det er dårlig vær, sier hun.

• Les også: Fotgjengere er farlige for syklister

En far som skal hente barn i barnehagen, vil sannsynligvis vektlegge trygg rute mer enn en som først og fremst tenker på tidsbruk.

– Man velger den ruten som har best kvalitet som helhet. Både funksjonalitet, tidsbruk og estetikk spiller inn. Hvis en vakker rute ikke funker på en tilstrekkelig måte til sykling, vil man heller velge en kjedelig rute som funker, sier Stefansdottir.

Hvis funksjonaliteten er dårlig nok, vil du alltid velge den ruta som er kjedelig, men som funker.

– Da blir det lett å si at det bare er det funksjonelle som har noe å si. Men vi må heller spørre hva folk vil velge hvis valget står mellom en funksjonell vakker rute og en funksjonell stygg rute, sier Stefansdottir.

Et av svarene hun har fått lyder slik:

«Hvis jeg hadde mulighet til å velge de vakre rutene, hvis de var sammenhengende og funksjonelle, så ville jeg valgt dem. Men det er ikke mulig, så jeg velger en annen.»

Ny veier

Det er blant annet på bakgrunn av dette at hun mener det må tenkes annerledes når man planlegger nye nettverk av sykkelveier.

– Det er på tide å forstå at syklister ikke er som bilister eller fotgjengere når vi planlegger nye nettverk av sykkelveier, sier Stefansdottir.

­Hun tror det kan være lurt å gå bort fra det som er normen i dag, der man automatisk legger sykkelfelt langs bilveier.

– Sykkelveiene bør i større grad være et eget system. De bør legges de stedene folk er mest glad i å sykle, bort fra veien og inne i et miljø med natur.

– Rutene bør i større grad koble sammen de stedene folk er mest glad i å sykle, sier Stefansdottir. Hun etterlyser snarveier gjennom rolige gater, bort fra trafikkerte veier, gjennom parker og inn i et miljø med natur.

• Les også: – Må motivere dem som nesten sykler

– De bør samtidig være funksjonelle. Det er viktig at syklister ikke trenger å stoppe for ofte eller bruke for mye oppmerksomhet på andre trafikanter. Det er også viktig å ta kjørefelt fra biltrafikken og gjøre den tilgjengelig for syklister og fotgjengere, samtidig som man bruker vegetasjon som en del av gatebildet.

– Da blir omgivelsene mer hyggelig for syklister og det blir bedre balanse i hvilke trafikanter som er prioritert i bybildet, sier Stefansdottir.

Referanser:

Stefansdottir: Pleasurable cycling to work - Urban spaces and the aesthetic experiences of commuting cyclists, doktorgradsavhandling, NMBU, 2014.

Stefansdottir: A Theoretical Perspective on How Bicycle Commuters Might Experience Aesthetic Features of Urban Space. Journal of Urban Design, juni 2014, doi: 10.1080/13574809.2014.923746. Sammendrag