Det er folkehelse å vinne på at folk bruker bysykler, viser studie. Gevinsten av den urbane syklingen veier opp for skaderisiko og pusting i forurenset luft.
Snart er vinteren på hell og syklister skal atter tråkke begjærlig rundt i bygd og by.
Selv i en trafikkjungel som London dytter bysykkel-ordningen folkehelsen i riktig retning, viser ny studie i British Medical Journal.
I alt tjenes rundt 70 friske år i gruppen av bysyklister hvert år, som ellers ville gått tapt i for tidlige dødsfall eller i år med nedsatt kroppsfunksjon, ifølge resultatene.
Det har vært lite forskning på helseeffekter av bysykler. Men nå er de rundt 580 000 brukerne av lånte tohjulinger i London i løpet av ett år studert og vurdert litt nærmere.
Forskerne fra blant annet University of Cambridge har beregnet hvor mye helse det var å vinne i denne gruppa, og tok et utgangspunkt i hvor mye bysyklistene tråkket rundt.
Forskerne har studert samlede effekter, derfor er det ikke gitt at bysykling betyr så mye for helsen til hver og en av de som bysyklet.
Tråkket 2,1 millioner timer
Forskerne har veid gevinsten opp om skaderisikoen det faktisk innebærer å harve rundt på en tohjuling i en trafikkert og forurenset by.
I sine beregninger har de blant annet vurdert skadestatistikker for syklister gjennom tidene, og i perioden for studien. De har tatt med i betraktning helsegevinsten man får ved å være aktiv, sammenlignet med sykdomsrisikoen ved stillesitting.
Totalt har bysykkel-brukerne tråkket rundt 2,1 millioner timer sentralt i den engelske hovedstaden. Tiden hver og én syklet varierte fra 10-12 minutter og opp til en halvtime.
Selv om det er snakk om korte turer, blir det mye aktivitet samlet sett.
De som hadde registrert seg i ordningen brukte syklene 55 ganger på litt under ett år. Tilfeldige brukere hadde nær fem turer i snitt.
Flere gode år
Elling Bere ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)
Professor Elling Bere ved Universitetet i Agder har fysisk aktivitet, sykling og folkehelse blant sine interessefelt:
- Det er interessant at et bysykkelsystem viser seg å være bra for helsa til folk, også når forskerne inkluderer risiko for å skade seg i trafikken, og den negative effekten av svevestøv, sier Bere til forskning.no.
- Det er jo ikke nødvendigvis helt ufarlig å ferdes i sentrale bystrøk på sykkel. Men studien peker mot at færre i befolkningen dør for tidlig og folk totalt sett får flere år uten funksjonsnedsettelser av å sykle mer, fortsetter professoren.
Flere enn 600 byer på verdensbasis har bysykler, og de er gjerne populære. Også i Norge har enkelte byer slike tilbud: som Oslo, Trondheim og Drammen.
I Oslo er det 111 bysykelstativer med 9-24 sykler per stativ. Når de åpner for 2014 sesongen er avhengig av vær- og føreforhold, sannsynligvis blir det i slutten av mars eller begynnelsen av april.
Det opplyser Clear Channel Norway, som driver Oslo Bysykkel i et samarbeid med kommunen. Se kart over sykkelstativer.
- Best om mange velger bort bil
Bysykkelbruk skjer som regel i de mest sentrale byområdene. Studien viser da også at denne sykkelbruken ofte skjer på bekostning av kollektiv transport, eller i en del tilfeller spasering.
- Helseeffektene hadde nok vært enda større dersom mange hadde byttet bil med sykkel, bemerker UiA-professoren.
Resultatene peker mot at for folk i aldersgruppen 45-59, og særlig menn, er fordelene mye større enn skaderisikoen.
Både i tidsrommet forskerne undersøkte bysyklingen, og i de historiske skadetallene for sykkelulykker i London, er kvinner overrepresentert. Forskerne har ingen god forklaring på hvorfor.
For de yngste som er undersøkt, i alderen 15 til 29 år, er det ikke like mye god helse å hente ut av tråkkingen. Det kan tenkes at de yngre tar litt høyere risiko på tohjulingen.
Forskerne har sett på bruken i perioden april 2011 til mars 2012, og vurdert helsegevinsten av syklingen opp motforekomst av ulykker, eksponering for svevestøv, og sykdomsrisiko dersom man ikke hadde syklet.
Egen sykkeli mindre byer
UiA-professor Bere er positiv til bysykler, siden både studien fra London og en tidligere utført i Barcelona i 2011 viser helsegevinster samlet sett for byens befolkning.
- For folk i mindre byer er det nok viktigere å øke sykkeltrafikken med egen sykkel fra hjemstedet og inn til byen, til skole og arbeid.
- I storbyen kan avstanden inn til sentrum være så stor at sykling ikke er like aktuelt, men desto bedre for å komme fra en bydel til en annen. Hvis man bare triller mellom små avstander i en småby, kan det være større aktivitetsgevinst av å gå, sier Bere.
Annonse
Gevinster i å sykle enda mer
Å bruke bysykler er ikke farligere enn å bruke egen sykkel, i stedet ser forskerne en svak tendens i retning av det motsatte.
Elling Bere sier det ikke finnes noen norsk forskning på effektene av bysykler, og at det heller ikke er gjort så mange studier på generelle helseeffekter av det å sykle.
Men enkelte studier kobler sykling til mindre hjertesykdom, blant annet.
- Det som er tydelig, er at sykling øker fysisk form. Økt fysisk aktivitet er definitivt helsefremmende, og det ligger potensielt store helsegevinster i å sykle mer, kanskje særlig med egen sykkel og over lengre avstander.
- I 2011 publiserte vi for eksempel en studie som viser at ungdomsskoleelever som slutter å sykle til skolen blir mer overvektige, sier Bere.
UiA-professoren mener det bør tilrettelegges bedre for sykling i Norge.
- Jeg tror folk ville syklet mer dersom vi fikk flere klart avgrensede sykkelveier. I dag kan det være mange som synes det er for farlig å sykle i byene, sier han.
