Det er fristende.

Ingen biler i sikte, bare én skarve fotgjenger på fortauet langt der borte. Alt ligger til rette for at du bare kan suse gjennom.

Sykler du da på rødt? Hvis ja, er du ikke alene.

To masterstudenter i Trondheim har undersøkt hvor mange som faktisk sykler på rødt lys, og hvorfor de gjør det. Lignende undersøkelser er også gjort i Oslo.

Observerte syklister i lyskryss

Resultatene overrasket ikke studentene Andrea Rudolfsen og Vilde Johnson Joranger : Rundt 40 prosent av syklistene syklet på rødt lys.

Studentene observerte to kryss i rushtiden mellom 07.00 og 09.00 og mellom 15.00 og 16.15.

Kryssene ble valgt på grunn av mistanken om mye rødlyssykling.

Joranger og Rudolfsen fulgte også opp med en spørreundersøkelse blant 500 aktive syklister, der over halvparten bodde i Trondheim.

Her svarte 26 prosent at de syklet på rødt lys, mens 56 hevdet de ikke gjorde det. Resten svarte «kanskje».

Type lyskryss er avgjørende

Folk sykler ofte eller sjelden på rødt lys avhengig av type lyskryss. Er det mye biltrafikk, kollektivtrafikk eller mange fotgjengere? Finnes det sykkelfelt? Er det flere kjørefelt i hver retning?

Lyskryssene i Trondheim er veldig sykkelvennlige, ifølge masterstudentene.

Alle veiene har ett kjørefelt i hver retning og det er sykkelfelt på hver side av veien. En stor andel av trafikantene er studenter og andre med tilknytning til Gløshaugen campus på NTNU, og trafikken domineres i stor grad av syklister og gående.

Studentene mener dette krysset inviterer til sykling mot rødt lys fordi biltrafikken er så lav.

Når sykler vi på rødt?

I spørreundersøkelsen til masterstudentene ga syklister flere andre grunner til at de syklet på rødt.

De har dårlig tid, de vil ikke miste farten, og de ser andre som sykler på rødt lys.

Her er de viktigste årsakene til rødlyssykling:

• Hvis det ikke er biler i krysset, sykler vi ofte mot rødt.
• Hvis veien som skal krysses er smal, sykler vi oftere mot rødt.
• Kommer syklister i stor fart nedover en bakke, øker sannsynligheten for rødlyssykling.
• Skal vi svinge til høyre i krysset, er det stor sannsynlighet for at vi sykler på rødt.
• Ved dårlig tilrettelegging for syklister i kryss, øker rødlyssykling. Å sykle før lyset blir grønt gir syklistene et forsprang på bilistene som kan gjøre syklister mer synlige og at de ikke havner i blindsonen til bilene.

Rudolfsen regnet også på sannsynligheten for at en person syklet på rødt i Høgskoleveien i Trondheim:

Hvis du er mann og skal til høyre - og det er ingen andre biler i veibanen – er sannsynligheten for at du sykler på rødt hele 95 prosent.

Er de noen ganger ok å sykle på rødt?

Én årsak som gikk igjen i undersøkelsen til Joranger, er at lyskryssene «aldri blir grønne».

Mange lyskryss har såkalte detektorer i veibanen som reagerer på tunge kjøretøy som biler, men ikke på sykkel.

Dermed kan syklister bli stående i flere minutter uten at det blir grønt fordi detektorene ikke oppfatter dem.

– Da finnes det ikke så mye alternativer enn å sykle på rødt, sier Thomas Jonsson, professor ved NTNU.

Jonsson har vært veileder til de to masterstudentene Rudolfsen og Johnson.

– Du kan ikke stå og vente for evig på at et kjøretøy skal komme og trigge detektorene. Syklister må kunne stole på at lyset blir grønt, slår han fast.

Detektorer for syklister er et relativt enkelt tiltak for å løse konflikter med syklister og rødt lys, ifølge Johnsen.

Lovlige høyresvinger gjør det lettere for syklister

Et annet forslag fra Johnsen, er å gjøre det mulig for syklister å gjøre høyresving på rødt lys.

Undersøkelsen til Joranger viser at dette ofte gjøres allerede: Syklister venter sjelden på grønt lys hvis de skal ta en høyresving. Det er fordi de kan sykle til høyre uten å komme i konflikt med annen trafikk.

Ifølge Vegvesenet er dette noe som er oppe til vurdering ved jevne mellomrom.

– Det å tillate syklister å svinge til høyre på rødt er primært et tiltak som skal bidra til bedre flyt og komfort for syklister gjennom kryss. Syklister er jo følsomme for «forsinkelser» blant annet som følge av at de må stoppe, skriver Anette Hauge, rådgiver i Statens vegvesen i en epost til forskning.no.

Men her må de vurdere om flyt og komfort for syklister skal komme foran trafikksikkerhet for andre trafikanter, blant annet for fotgjengere, sier hun.

Til slutt er det opp til Samferdselsdepartementet om lyskryssregelen bør endres for syklister.

I Oslo ga lignende undersøkelser helt andre resultater

Forskere ved Transportøkonomisk institutt har gjort lignende undersøkelser i Oslo som masterstudentene gjorde i Trondheim.

De rigget opp kameraer i to lyskryss der folk sykler mye. Her ble tallene helt annerledes.

I Sognsveien var det bare 1 prosent som syklet på rødt, og i Kierschows gate var det 7 prosent.

– Dette er fordi kryssene er veldig ulike, forklarer Aslak Fyhri, forsker ved TØI og en av forskerne bak rødlystellingen i Oslo.

Han ville i utgangspunktet finne ut av om hvilestativene foran lyskryss bidro til at færre syklet på rødt. Det gjorde de, ifølge Fyhri.

Trafikken og trikken

Fyhri forklarer de lave tallene i Oslo med mengde trafikk i kryssene.

Sognsveien og Kiershows gate er nemlig to svært trafikkerte veier, særlig i rushtiden.

Her møtes fotgjengere, bilister, syklister, elsparkesyklister, busser og trikker i ofte uskjønn forening.

– Det ville vært mye høyere tall i et kryss med mindre trafikk enn det vi har i disse to, sier Fyhri.

Han peker spesielt på trikken som en hindring for rødlyssykling. Den kommer dundrende opp Sognsveien uten vikeplikt for noen. En syklist har lite å stille opp mot de blå sporvognene.

– Du krysser ikke på rødt lys når du veit at trikken er i nærheten, sier Fyhri.

Statens vegvesen gjorde en undersøkelse i 2004 som viser at én av tre syklister sykler på rødt, noe som ligner mer på resultatene fra undersøkelsene i Trondheim. Den ble gjennomført med fysiske observasjoner i lyskryss over hele Norge, bortsett fra i Nord.

En annen undersøkelse ble gjennomført av ABC Nyheter da de rigget opp et kamera i lyskrysset Prinsens gate og Kirkegata i Oslo sentrum på en mandag ettermiddag i 2018. Mellom klokken 15.30 og 16.00 fanget kameraet opp hele 49 syklister som syklet over krysset på rødt lys.

Det utgjør 32 prosent av de totalt 153 syklistene som passerte.

Skadelig for omdømmet

Ifølge Thomas Johnsen, veilederen ved NTNU, er det få registrerte ulykker som følge av at syklister sykler på rødt.

Masterstudent Vilde Joranger er derfor mer bekymret for andre trafikanters holdning til syklister.

– Det er en kjent sak at flere bilister misliker syklister som sykler i veibanen og mener de tar seg for mye til rette, sier hun.

– Dersom mange syklister bryter trafikkregler, for eksempel sykling mot rødt, tror jeg holdningene som bilistene har til syklistene kan forverres. Dette kan igjen føre til at bilister tar mindre hensyn til syklister, avslutter hun.

– Siden det er stor satsing på å øke antall syklister er det viktig å øke bevisstheten rundt et slik lovbrudd, sier hun.

• Les også: Fotgjengere og bilister er sintere på syklistene enn på hverandre

Referanse:

Vilde Johnson Joranger: Rødlyssykling Omfang, påvirkningsfaktorer og reduksjonstiltak. Masteroppgave ved NTNU. Juni 2019.

Andrea Randi Føreland Rudolfsen: Sykling mot rødt lys i Trondheim. Masteroppgave ved NTNU. Juni 2019. (Sammendrag)

Les også

Sykkelens historie: Elsket og hatet i 200 år