Forskere ved Psykologisk Institutt ved Gøteborgs Universitet har kommet frem til at man i mange tilfeller bruker bilen ut ifra gammel vane heller enn bosted.
Érika Ramos er doktorgradsstudent ved Gøteborgs universitet, og en av forskerne bak studien. Hun forteller at man undersøkte hvordan psykologiske faktorer og bosted hang sammen med bruken av bil. Forskerne kom fram til at de psykologiske faktorene spiller enn større rolle enn de demografiske, altså hvor man bor.
Tar mye tid
I Oslo er det samme prosedyre hver dag; både morgen og ettermiddag. Kilometer på kilometer med kø. Folk som skal på jobb eller hjem fra jobb, og folk som skal levere eller hente barn i barnehage og skole.
Kø tar tid. Hornet blir flittig brukt når noen er sekunder for trege på gasspedalen i en rundkjøring, og stress- og aggresjonsnivået er høyt. Mange kunne trolig spart tid på å velge kollektivtransport. Hvorfor er det ikke flere som velger en raskere løsning?
Den nye, svenske studien ble gjort i form av en spørreundersøkelse der 3000 personer fra storbyområder, tettsteder og landlige områder deltok. Bare personer med førerkort fikk delta. Undersøkelsen var rettet mot fire ulike reisetyper: jobbreiser, handlereiser, fornøyelsesreiser og reiser med barn.
Studien viser at de som bruker bilen til jobb i større grad bruker den også til andre formål – også der andre og kanskje mer effektive transportmuligheter er tilgjengelige.
Rullende statussymbol?
Er funnene representative for Norge? Handler det virkelig om gammel vane, eller kan det være at bilen har blitt et statussymbol, og at det er et poeng i seg selv å ha bilen parkert utenfor jobben?
Vi spør Susanne Nordbakke, forskningsleder ved Avdeling for Mobilitet hos Transportøkonomisk Institutt.
Bilen kan for mange være et fristed og en pause fra jobb og familie. Det mener Susanne Nordbakke, forskningsleder ved Avdeling for Mobilitet hos Transportøkonomisk Institutt.(Foto: Lars Opstad)
– Nei, det tror jeg ikke, svarer Nordbakke kontant.
– Det har veldig mye å si om du har tilgang til parkeringsplass. Det er en veldig sterk forklaringsfaktor på om man bruker bil på arbeidsreisene eller ikke. Men at det har med vaner og bilidentitet å gjøre kan godt være. Men det som kommer først er om man har mulighet til å bruke bil og har parkeringsplass på jobb – eller at man er veldig bilentusiast og skal kjøre uansett, sier Nordbakke.
Hun legger til at tidligere undersøkelser viser at bilen ikke står like sterkt overalt, og at bilidentiteten er sterkere i for eksempel Stavanger enn i Oslo.
Bilen - et fristed
Nordbakke forteller om studier fra Danmark for 10-12 år tilbake som kom fram til at køkjøring ikke nødvendigvis var så ille – og TØI-forskeren tror mer av forklaringen ligger der.
– Det var kvalitative studier, så det er selvfølgelig forskjellig fra person til person. Men det er ikke nødvendigvis sånn at alle syns det er ille, fordi bilen er også et frirom fra det som skjer både hjemme og på jobb. Der kan man gjøre hva man vil; å ta nødvendige telefoner og spille høy musikk – man kan brøle ut hvis man har en dårlig dag, sier Nordbakke.
Den svenske studien viser at de som bruker bilen til pendling i stor grad alltid har gjort det. Forskerne fant også ut at de samme har en tendens til å slå fra seg bruk av annen transport – de tror at de vil være mindre tilfreds med en annen reisemåte enn bil.
Får vite mer i mai
Annonse
I mai skal Nordbakke skal starte prosessen med å analysere resultatene fra et nytt forskningsprosjekt på bil og bilbruk. Prosjektet omtaler hun som «drømmestudien», og sier at den har vært etterlengtet i 20 år. Da vil forskerne få vite mer om situasjonen slik den er i dag, og hvordan utviklingen i bilbruk og reisevaner har vært de siste årene.
– Det kan være at folk er mer bevisste på det med miljø, klima og konsekvenser. Men vi har ikke sett noen stor nedgang i bilbruk, sier hun.
Mange av bilene i Oslos lange køer er elbiler, men Nordbakke tror ikke folk bytter ut dieselbilen for å kjøre mye mer.
- En tidligere studie som jeg var med på, der Erik Figenbaum var prosjektleder, fant at det er en minimal økning i bilbruk når man kjøper seg en elbil, men den er liten. Nå vil det endre seg også med nye kjøpergrupper. Til nå har det vært familier med enebolig og to biler, som også har barn i husholdet og høyere inntekt. Men elbilene begynner å nærme seg den litt mer normale delen av befolkningen nå.
Har du EL har du lov
Hun slår ikke umiddelbart fra seg at bilbrukens omfang kan påvirkes av status – og kanskje har ting skjedd siden de forrige undersøkelsene på området.
– Det kan være at det har vært noen endringer i status, poengterer Nordbakke, men synes det er vanskelig å spekulere på før hun har gjort en nærmere analyse av de innsamlede dataene. Men hun forteller at det lenge har vært nedgang i andelen unge som tar førerkort, men at trenden nå kan se ut til å snu.
– Det vi ser nå er at det er en ørliten økning blant 18-åringene igjen siden 2005. Nettopp fordi vi har fått så mange elbiler har bilen gått fra å ha status som en miljøsynder, til nå å være mye renere. Man tenker at det å kjøre bil er mer miljøvennlig, forklarer Nordbakke, som tror bilen igjen blir mer sosialt akseptert blant unge. I tillegg trekker hun fram den voksende delementaliteten når det kommer til bil.
– Man trenger ikke nødvendigvis å eie en bil, men det er greit å ha førerkort, for da kan man i alle fall bruke bil innimellom når man trenger – uten styret med å ha egen bil.
Funnene fra den svenske studien viser at det er sammensatte grunner til at mange velger bilen til tross for at stedet de bor på har god kollektivdekning.
– Det er jo veldig snodig. Folk kan ha korrekte holdninger, men det har ikke nødvendigvis så stor betydning for adferden, sier Nordbakke.
– Av de fire reisetypene var vaner minst dominerende for valget av fornøyelsesreiser. Vil man endre adferden kan det derfor være smart å begynne med disse reisene, uttalte Érika Ramos til forskning.se.
