Folkebibliotekloven fikk i 2014 et tillegg. Det har skapt nye utfordringer for offentlige biblioteker:

– Det som er nytt i lov om folkebibliotek fra 2014, og det som skaper disse utfordringene for biblioteklederne, er at det ble innført et nytt ledd i lovens formålsparagraf som heter «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt», forteller Håkon Larsen.

Larsen er professor ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap på OsloMet. Han forsker på bibliotekvirksomhet i Norge.  

SIAN fikk nei til å låne Kristiansand folkebiblioteks lokaler

– Den første kontroversielle saken som skapte slik hodebry for offentlige biblioteker, var da SIAN ville låne Kristiansand folkebiblioteks lokaler, forteller Larsen.

Biblioteket sa først nei til at SIAN – Stopp Islamiseringen av Norge skulle få holde arrangementet Islam – en trussel? i bibliotekets lokaler. Dette førte til en treårig konflikt før Sivilombudet ba biblioteket vurdere søknaden om å låne lokalene på nytt.

Sivilombudet er et ombud utnevnt av Stortinget. Ombudet undersøker klager fra borgere på den offentlige forvaltningen.

Dermed fikk organisasjonen lov til å holde møtet mot at de hadde en uavhengig møteleder og ikke framsatte hatefulle ytringer.

– Bibliotekets opprinnelige avslag gikk ut på at arrangementet ikke var forenelig med kommunen og bibliotekets verdier, sier Larsen.

Flere kontroversielle saker har endret praksisen

– Da Sivilombudet gjorde vurderingen av saken i Kristiansand, har flere biblioteker lent seg på denne uttalelsen siden når de har vurdert lignende søknader om å låne bibliotekenes lokaler, sier Larsen.

De offentlige bibliotekene følger folkebibliotekloven. Der skal bibliotekene fremme ytringsfrihet og debatt. Men flere ønsker tydeligere retningslinjer på hvordan de skal gjøre dette i praksis. 

– Sivilombudet konkluderte i tilfellet med Kristiansand folkebibliotek og SIAN at avslaget ikke var gyldig. Det var på bakgrunn av at det ikke var forenelig med kommunens og bibliotekets verdier, sier Larsen.

Argumentet om at verdiene ikke var forenelige, var altså ikke regnet som gyldige av Sivilombudet.

Må etterstrebe balanse i debattene

I denne saken påpekte også Sivilombudet at debatter burde være balanserte i synspunkter.

– Bibliotekene kan dermed kreve at det finnes motstemmer og en nøytral moderator, forklarer Larsen.

Dette er argumenter andre bibliotekledere senere har lent seg på når det kommer søknader om å låne lokalene til debatter.

Utveksler erfaring mellom bibliotekene

Larsen understreker at det utveksles erfaringer mellom bibliotekledere og ansatte på ulike biblioteker. Dermed utvikles en slags uformell verktøykasse for å håndtere vanskelige situasjoner.

– Men det er nok mer utfordrende for mindre bibliotek, som ikke har den samme erfaringen og der det er færre ansatte, sier Larsen.

Avgjørelsen om å avlyse eller godta kontroversielle arrangementer blir dermed litt vanskeligere å ta.

Sikkerheten er et gyldig argument for å avlyse

Politikere fra Ap, Høyre, Venstre, KrF, MDG og SV i Oslo har etter flere kontroversielle saker kommet frem til at sikkerheten til ansatte og besøkende på de offentlige bibliotekene er gyldig grunn til å avlyse arrangementer.

– Arrangementet med ytre høyre-forlag Legatum på Deichmann i Oslo ble avlyst av sikkerhetshensyn. I tillegg argumenterte biblioteksjefen for at den vanlige driften av biblioteket ville bli hindret dersom de skulle gjennomført arrangementet, sier Larsen.

Sikkerheten til ansatte og besøkende ble brukt da antirasistiske grupper hadde meldt om demonstrasjoner mot arrangementet.

– Jurist Anine Kjerulf advarte mot å bruke dette argumentet for å avlyse denne typen arrangementer ettersom dette ga demonstranter vetorett mot arrangementer de ikke likte, sier Larsen.

Må bygge beredskap internt 

Deichman har en redaktørplakat de kaller Deichmanplakaten. Denne er nå under revisjon. Erfaringene fra blant annet Legatum-saken tas med i arbeidet med denne. 

– Den viktigste erfaringen fra denne og tidligere saker er at vi må bygge beredskap internt i organisasjonen så alle ansatte kjenner lovverket som regulerer folkebibliotekenes virksomhet i Norge, sier etatsdirektør i Deichman, Knut Skansen.

Han mener biblioteket må skape en bedre forståelse for at stemmer og organisasjoner de fleste vil anse som i en ytterkant og vanskelige, har lik rett til å bruke biblioteket som alle andre. Men det er noen vilkår for bruken som må være oppfylt – som for alle andre.

– Jeg har også lært at vi må snakke mer om trygghet og sikkerhet for lånere og ansatte, sier Skansen.

Skiller mellom åpne og private arrangement 

– Alle lovlige organisasjoner i Norge kan låne eller leie møterom for sine arrangementer. Men det går et klart skille mellom et arrangement i regi av andre og åpne arrangement i regi av Deichman og/eller Deichman og samarbeidspartnere, sier Skansen.

Ved åpne arrangementer har Deichman redaktøransvar. De ønsker å tilrettelegge for en offentlig samtale og debatt med et balansert panel og deltakere. Når det er lukkede arrangementer i regi av andre, er dette ofte i mindre rom med lukkede dører.

– Vi er også opptatt av hvordan møter som faller utenfor redaktøransvaret markedsføres. Det må fremgå klart at dette ikke er et Deichman-arrangement, sier Skansen.

I noen tilfeller kontakter de også politiet for å få en sikkerhetsvurdering. Sikkerheten til besøkende og ansatte er noe av det første som vurderes.

– Dersom et arrangement gjør det umulig å opprettholde øvrig drift og øvrige lånere ikke kan være på biblioteket uten også å være med på arrangementet, så er det problematisk, sier Skansen.

Kan politikerne bestemme hva bibliotekene skal gjøre?

– I formålsparagrafen til bibliotekene står det at de skal være uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt, sier Håkon Larsen.

Dermed er de også uavhengige av politikere og myndigheter.

– De har redaksjonell frihet til å bestemme hva som skal stå på programmet til biblioteket. De som sitter i kommunestyret, kan ikke instruere hvem som skal få tilgang og hva som skal skje i bibliotekene, sier Larsen.

Flere kontroversielle saker har påvirket bibliotekenes rolle:

SIAN og Kristiansand folkebibliotek (2013–2015): Da SIAN først søkte om å få bruke bibliotekets lokaler til et debattmøte, sa biblioteket nei.

Etter en tre år lang konflikt mellom SIAN og biblioteket ba Sivilombudet om en ny vurdering av søknaden. Saken endte med at SIAN fikk låne lokalene mot at de hadde en nøytral moderator til debatten og inviterte inn en motstemme.

SIAN og Deichman Majorstuen, Oslo (2020): SIAN ønsket å bruke Deichmans lokaler til et årlig møte etter bibliotekets åpningstider. 

Flere besøkende klaget og sa de følte seg utrygge dersom SIAN skulle få låne biblioteket. Saken ble diskutert i media, av Fagforbundet Deichman og Fagforbundet Oslo.

Biblioteksjefen valgte til slutt å avlyse møtet til SIAN av sikkerhetshensyn. SIAN klaget inn saken til kommunen, men de avslo klagen og holdt fast at grunnlaget for avlysningen var gyldig.

Noen måneder senere gikk Ap, Høyre, Venstre, Kristendemokratene, MDG og SV inn for et regelverk som tillot biblioteker å avlyse slike arrangementer av sikkerhetshensyn. Disse retningslinjene er en moderert versjon av et forslag Rødt tidligere hadde lagt frem.

Harry Potter-kvelder (2021): Etter kontroversene rundt Harry Potter-forfatter J.K. Rowlings uttalelser som noen oppfattet som transfobe, ble det debatt i Norge omkring hvorvidt bibliotekarer skulle fortsette å arrangere Harry Potter-kvelder på bibliotekene. 

Bibliotekarer og biblioteksjefer ble intervjuet i media om deres syn på saken. Noen ansatte var bekymret for at disse typene arrangementer med Harry Potter-bøkene ville skremme vekk besøkende. 

Kulturministeren og lederen for Norsk Bibliotekforening mente begge at bibliotekarer burde kunne skille mellom forfatter og verkene. Debatten fortsatte i noen uker og arrangementene fortsatte.

Rødt og Ulstein bibliotek (2021): Rødt ønsket å holde et åpent møte der Mímir Kristjánsson skulle holde foredrag om sosial ulikhet i Norge. 

Biblioteksjefen sa nei til arrangementet på bakgrunn av at Rødt ikke hadde invitert inn andre enn partimedlemmer til å snakke. Dermed ble arrangementet for ensidig og ikke i tråd med folkebibliotekloven. 

Dette synspunktet ble støttet av andre biblioteksjefer, mens Frank Rossavik i Aftenposten mente at en kunne tenke meningsmangfold over flere arrangementer, ikke bare i ett arrangement av gangen. Ulstein kommune tilbudte Rødt å bruke rådhuset til arrangementet i stedet.

En gruppe med eldre kristne og Lindesnes offentlige bibliotek (2022): Hver fredag pleide en gruppe eldre kristne å ha faste møter i kantinen til biblioteket etter stengetid. Biblioteket avlyste disse møtene i 2022 på bakgrunn av at slike åpne møter med religiøse grupper uten moderasjon fra biblioteket ikke var forenelig med folkebibliotekloven som sier at bibliotekene skal være «en nøytral møteplass». 

Biblioteksjefen mente at slike møter bør følges av en åpen debatt moderert av en nøytral part. Dette var i tråd med grunnlaget for avslaget Kristiansand folkebibliotek ga til SIAN i 2013. 

Høyre og ordføreren ba om et kompromiss der møtet som ble avholdt i kantinen ikke lenger skulle være åpent for allmennheten.

Legatum og Deichmann Bjørvika, Oslo (2023): Forlaget Legatum ønsket å låne et rom på biblioteket for å holde en presselansering for en ny bok av den franske forfatteren Renaud Camus. 

Forlaget og forfatteren var anklaget for å være høyreekstreme. Camus er mest kjent for boken Den store utskiftingen der det beskrives et hvitt folkemord og at den hvite rasen er i ferd med å bli erstattet av migranter. 

Deichmann hadde opprinnelig sagt ja til at pressekonferansen ble holdt i deres lokaler. Pressekonferansen skulle skje i et lukket rom. Biblioteksjefen uttalte at han ikke kunne avlyse bare fordi man var uenig i budskapet. 

Han valgte imidlertid å avlyse arrangementet da det ble kunngjort demonstrasjoner som følge av arrangementet. Avlysningen ble begrunnet med sikkerheten til besøkende og ansatte, samt at det ville forstyrre øvrig aktivitet på biblioteket.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER