Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Berlinmuren ble reist av myndighetene i Øst-Tyskland fra 13. august 1961 tvers gjennom Berlin mellom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. (Foto: Everett Historical / Shutterstock / NTB scanpix)
Berlinmuren ble reist av myndighetene i Øst-Tyskland fra 13. august 1961 tvers gjennom Berlin mellom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. (Foto: Everett Historical / Shutterstock / NTB scanpix)

30 år siden Berlinmuren falt

PODCAST: Hva skjedde da Berlinmuren falt? Hvilken betydning fikk det at 45,1 kilometer med betongmur, piggtråd og elektriske gjerder plutselig var historie.

Publisert

Jørn Holm-Hansen, OsloMet-forsker og ekspert på politikk og samfunn i Øst-Europa, kom til Berlin bare dager etter murens fall 9. november 1989. Før det hadde han krysset muren mange ganger og reist på kryss og tvers bak jernteppet.

I denne podkastepisoden forteller han om det som skjedde før, under og etter at Berlinmuren eller det som DDR-regimet kalte antifaschistischer Schutzwall, eller antifascistisk beskyttelsesmur på norsk falt.

Den forhatte muren delte et land, en by og mange berlinerfamilier med alle de tragiske konsekvensene det fikk.

Muren var også det fremste symbolet på delingen av Europa under den kalde krigen.

Drømmen om et normalt liv

– Det er viktig å huske på at oppmykningen i det sovjetkontrollerte Øst-Europa begynte før murens fall. Det hadde allerede vært regimeskifte i Polen som hadde hatt tilnærmet frie valg tidlig på sommeren og etter hvert fått en statsminister som var ikke-kommunistisk. En tilsvarende utvikling hadde skjedd i Ungarn. Alt dette skjedde før 9. november 1989.

Forsker Holm-Hansen mener det har vært fremført mye svada om frihetslengsel i alle markeringene i årenes løp etter 1989.

– Drømmen om demokrati var viktig for folk som hadde stått i opposisjon, men for mange handlet dette først og fremst om å få leve et normalt liv, sier han.

– Det å kunne kjøpe mat, klær og andre forbruksvarer uten å sette i gang en stor operasjon. Det var viktig for veldig mange. Bare det å få tak i klementiner til jul var jo ingen lett oppgave i det tidligere Øst-Europa.

Og når disse landene først fikk frie valg, så var det ikke den helt store valgoppslutningen. Snarere i nedre del av 40-prosenttallet. Det var heller ingen oppblomstring av frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet generelt, forklarer Holm-Hansen.

- Drømmen om demokrati var viktig for folk som hadde stått i opposisjon, men for mange handlet dette først og fremst om å få leve et normalt liv, sier Jørn Holm-Hansen i denne podcasten om Berlinmurens fall. (Foto: OsloMet).
- Drømmen om demokrati var viktig for folk som hadde stått i opposisjon, men for mange handlet dette først og fremst om å få leve et normalt liv, sier Jørn Holm-Hansen i denne podcasten om Berlinmurens fall. (Foto: OsloMet).

Reaksjon mot Europa

Men nå 30 år etter har stemningen snudd i land som Polen og Ungarn. Frustrasjonen etter 30 år med tilpasning til og imitering av et vestlig levesett har ført til en reaksjon.

– Drømmen om å leve et normalt liv i vestlig forstand er over for mange. Politiske ledere i land som Ungarn og Polen sier nå at Europa ikke er normalt, men snarere unormalt, degenerert og moralsk utflytende. Det brukes for alt det er verdt i den politiske debatten.

Store forskjeller

I podkastepisoden forteller Holm-Hansen også om livet bak jernteppet på 1980-tallet før murens fall. Et Øst-Europa som var mer mangfoldig enn mange kanskje tror.

– Mens DDR og Tsjekkoslovakia var knallharde diktaturer, så var det mye friere i for eksempel Ungarn og Polen. I Ungarn var det stimulert til at folk skulle ta økonomisk initiativ, og folk hadde gjerne flere jobber, sier Holm-Hansen.

– I Polen var det meningspluralisme, og du kunne vise filmer, utgi bøker og diskuterer saker som var helt utenkelig i land som Tsjekkoslovakia og DDR.

Hør podcasten her: