– I kaldt klima er det antatt at forvitring og erosjon i fjell går svært sakte. Vi tenker at norske landskap stort sett er upåvirket etter siste istid, men slik er det ikke, forklarer forsker Jochen Knies ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Forskere henter inn prøver på Bogvetten i Nordland. Undersøkelsene av oppsprukket og dypforvitret grunnfjell i Norge gjøres i regi av prosjektet Basement weathering and fracturing on- and offshore Norway (BASE).(Foto: Annina Margreth)
Gransker grunnfjell
Fjell kan brytes ned av ytre påvirkning med opptil ti centimeter per 1000 år. Det kommer fram i en ny internasjonal studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Geomorphology .
Undersøkelsene er gjort tre steder langs kysten av Norge. De borer i grunnfjell på land og gjør grunne boringer på kontinentalsokkelen.
– Prosjektet skal blant annet gi bedre forståelse av ukonvensjonelle reservoarer av olje og gass i grunnfjellet på norsk sokkel. Undersøkelser av hvor fort forvitringen går, er en del av denne oppgaven, sier Jochen Knies.
De spesielle strukturene på Kråkenes i Vestland fylke er hulrom dannet ved kondensering og fordamping av saltholdig, fuktig luft.(Foto: Ola Fredin)
Stråling fra rommet
Undersøkelsene av forvitring er gjort ved hjelp av såkalt datering av kosmogene isotoper. Det er en metode som kan måle enten hvor lenge overflaten har vært utsatt for stråling fra verdensrommet eller hvor raskt den samme flaten er erodert.
Resultatene viser at borestedene eroderte kraftig under siste istid. Etterpå – de siste 10.000–15.000 år – har de noen steder blitt slipt ned godt over én meter av vann, sjøsprøyt og mekanisk forvitring.
– Enkelte bergarter forvitrer raskere enn andre. Hardt fjell er naturlig nok mer motstandsdyktig enn bergarter som er satt sammen av mykere mineraler, forteller Knies.
De tre områdene som er undersøkt, er Bogvetten i Hamarøy kommune, Kråkenes i Kinn kommune og Nevlunghavn i Larvik kommune.
Forskerne har gransket områder med blokkfelt, knust og finmalt berggrunn, forvitringsspor og fenomenet tafoni, som er hulrom hovedsakelig dannet ved kondensering og fordamping av saltholdig, fuktig luft.
Tydelige forvitringsspor i Nevlunghavn i Larvik.(Foto: Annina Margreth)
