Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

– Norges geologiske historie er spektakulær

Nå kan du se alt på et nytt kart.

Det nye kartet er den første oversikten over Norges berggrunn i en nasjonal målestokk 1:1 350.000 siden 1984.

De største forbedringene er kvaliteten på inndelingen av berggrunnen, en mer moderne utforming og at mange områder er oppdatert med nyere kartlegging som Finnmarksvidda og Kongsberg–Hønefossområdet.

Kartet er en slags oppsummering av kunnskapen som har blitt kartlagt og forsket frem over mange tiår. Kartet viser at berggrunnen i Norge er ekstremt variert, strekker seg gjennom minst tre store fjellkjeder og spenner over en lang tidsskala på nesten 3000 millioner år.

– Vi tar det ofte for gitt, men Norges geologiske historie er intet mindre enn spektakulær, sier NGU-forsker Espen Torgersen. Han har ledet arbeidet med kartet.

Et utsnitt av det nye berggrunnskart på PDF.
Et utsnitt av det nye berggrunnskart på PDF.

Ulike målestokker

Et nasjonalt dekkende berggrunnskart i målestokk 1: 1 350.000 betyr at landets berggrunn er sammenfattet i en grov inndeling med kartnøyaktighet på 1 centimeter = 13,5 kilometer.

For arealplanlegging må man bruke de mer detaljerte 1:50.000 kartene hvor 1 centimeter = 0,5 kilometer, som dekker omtrent 60 prosent av landet, eller de regionale 1:250.000 kartene hvor 1 centimeter = 2,5 kilometer, som dekker hele landet.

– Det betyr at vi kan se de store sammenhengene i berggrunnen, men det er ikke alle steder vi har gjennomført detaljert kartlegging. Når vi kombinerer kunnskapen fra det landsdekkende kartet med mer detaljert kartlegging, kan vi gi samfunnet det beste kartgrunnlaget, forklarer Torgersen.

– Viser de store trekkene

Berggrunnskartet i 1: 1 350.000 skala viser de store geologiske trekkene i landet, og disse kan man oppleve mange steder i Norge. Som for eksempel ved Hallingskarvet, som er et sammenhengende fjellområde. Dette kalles vanligvis fjellmassiv.

– Dette er et mektig fjellmassiv nord på Hardangervidda som består av bergarter som ble skjøvet opp og innover hundrevis av kilometer fra nordvest. Dette skjedde for omtrent 420 millioner år siden, sier Torgersen.

Han forteller at Hallingskarvet riktignok ble kartlagt for lenge siden, men er et godt eksempel på hvilke sammenhenger mellom landskap og geologi som man kan lære om ved å studere det nye berggrunnskartet.

Hallingskarvet er et mektig fjellmassiv som også gjenspeiler en spektakulær geologisk historie.
Hallingskarvet er et mektig fjellmassiv som også gjenspeiler en spektakulær geologisk historie.

En kunnskapskilde for alle

Det forrige kartet over Norges berggrunn i nasjonal målestokk har vært det mest populære kartproduktet fra NGU gjennom mange år.

Også NGUs nye berggrunnskart forventes å ha stor bruksverdi.

– Skoler kan bruke kartet for å lære om mangfoldet av bergarter og hvordan forskjellige deler av landet har blitt dannet til ulik tid. Studenter og professorer ved universitetene kan se dypere inn i de prosessene som har skapt landet og sette sine studier inn i en større sammenheng, sier Torgersen.

Kartet vil også være til stor glede og nytte for alle amatørgeologene som forståelig nok lar seg fascinere av geologien rundt seg.

– Kan hjelpe til med å dyrke korn og grønnsaker

For de som driver med utforsking av mineralressurser og byggeråstoff, kan kartet hjelpe med å forstå de geologiske sammenhengene rundt viktige forekomster.

For eksempel viser det hvordan lignende bergartsenheter, som kobbergruvene på Løkken i Trøndelag, også eksisterer en rekke andre steder i landet. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne forutsi hvilke områder som har potensial for ulike mineralske ressurser.

Fra et samarbeid mellom NGU, Kartverket og Havforskningsinstituttet har det blitt utviklet kart over havbunnen som blant annet viser hvor fisken yter. Denne typen kart er aktuelle på land også og brukes allerede som prognose for å forutsi kalkinnholdet i berggrunnen.

– I fremtiden kan dette nye kartet og videre kartlegging spille en rolle med å forstå sammenhenger innenfor økologi, forteller seksjonsleder for fastfjellsgeologi ved NGU, Tine Angvik Larsen.

Hun sier at informasjonen som ligger i det digitale datasettet, kan potensielt med kopling mot andre tverrfaglige datasett, for eksempel bidra til forståelsen av hvordan vi kan dyrke rett sort av korn eller grønnsak for et område.

– Det vil også ha betydning for biologer og Natur i Norge-systemet. De kan bruke disse dataene for å skape nye tverrfaglige kart innenfor flere samfunnsnyttige områder.

Tilgjengelig digitalt og analogt

Det nye kartet kan brukes fritt av alle som ønsker og blir tilgjengelig i flere forskjellige formater.

– Kartet kan bestilles i to varianter, enten som et sammenrullet planotrykk for å henge opp på veggen eller som et brettet kart for å kunne lagre i skuffen eller bokhyllen, forklarer Torgersen.

NGU er også kommet langt med en full overhaling av det digitale kartinnsynet og de såkalte WMS-tjenestene for berggrunnsdata. WMS-tjenestene gir mulighet til å få kartdata direkte til egen GIS-programvare.

Oppdateringen inkluderer i tillegg til det nye 1:1 350.000 berggrunnskartet, også en samling av alle berggrunnsdata i en felles WMS-tjeneste og en betydelig forbedring av funksjonalitet og lesbarhet.

I disse formatene kan man zoome inn til interessante områder, klikke på flater og linjer for å få opp mer informasjon og skifte mellom kart i ulike målestokker for å sammenligne detaljene som blir gjengitt.

Last ned eller bestill kartet

Allerede nå kan kartet lastes ned som en PDF-fil fra NGUs litteraturdatabase og bestilles som ferdig trykk fra deres bestillingstjeneste.

Både planotrykk og brettet kart koster 150 kroner pluss mva. og frakt.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS