Mens geologene tidligere var helt avhengige av papirkart, flyfoto og feltdagbøker i papir, kan de i den digitale kartleggingshverdagen ta kontoret på armen.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Regjeringen har gitt Norges geologiske undersøkelse (NGU) og programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) et tilsagn om 100 millioner kroner over fire år for å kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord.
Geofysiske målinger fra fly og helikopter over til sammen 25.000 kvadratkilometer i Nordland, Troms og Finnmark utgjør første del av satsingen.
Den geologiske oppfølgingen gjennomføres fra Repparfjord til Kautokeino i Vest-Finnmark, i Senja, Mauken og Altevatnet i Sør-Troms, og i Vesterålen.
Mangel på mineraler i Europa
Mineralindustrien blir en viktigere næring i Norge i årene som kommer. Ny leting kan gi økt prospektering, nye funn og gradvis utvikling av næringslivet.
Europa har et stort behov for mineralressurser. Hele 20 prosent av verdensproduksjonen av metaller blir brukt i europeisk industri, mens bare tre prosent produseres fra gruver i EU landene.
Mineraler finnes i «alle» produkter vi omgir oss med; mobiltelefoner, PC-er, ledninger, vindmøller, biler, sminke, maling, papir og batterier. Til batteriet i en Toyota Prius for eksempel kreves det flere sjeldne jordartsmetaller, som i dag først og fremst utvinnes i Kina.
Verdien av norske mineralressurser ligger i størrelsesorden 1500 milliarder kroner.
Geolog Henrik Schiellerup har ikledd seg kontoret sitt. En toughbook på armen inneholder alt han trenger å vite om berggrunnen i området hvor han beveger seg.
Nå har han startet kartlegging i Vesterålen.
På den satellittposisjonerte og bærbare toughbooken Schiellerup bærer på, ligger alle geologiske data som er relevante for området han ferdes i. Her plotter han inn alle nye observasjoner og funn direkte inn i databasene.
Slik får geologene gradvis og mer effektivt enn før et komplett bilde av stedene de kartlegger.
Lang erfaring
– Men fortsatt er vi helt avhengige av gode hoder og gammel erfaring, forteller berggrunnsgeologen fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Han lytter til veterankollega Einar Tveten som slår ei slegge i gneisen og forteller om hvordan landskapet i Vesterålen gjennom millioner av år er blitt formet, foldet, presset og stekt.
Tveten har siden 1970-årene kartlagt Vesterålen på kryss og tvers. Nå overfører han sin kompetanse til yngre kolleger. Også når det gjelder bergarter er det de eldste som er mest interessante.
I Vesterålen er de rundt 2,7 milliarder år gamle, blant de aller eldste i Norge, og kanskje finnes det noen som er enda eldre.
Mineraljakten
Ekskursjonen og feltarbeidet i Vesterålen er en del av programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) der myndighetene har gitt NGU et tilsagn om 100 millioner kroner over fire år for å kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord.
Det er stor mangel på viktige mineraler og metaller i verden. Nye data er viktige for prospekterings- og leteselskaper. Den geologiske kartleggingen blir sammenstilt med geofysiske målinger og geokjemiske data.
Gjennom tolkning forskerne fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter. Mange områder i Nord-Norge har stort potensial for kobber, nikkel, jern og gull – og kanskje også for sjeldne jordartsmetaller, som finnes i ”alle” teknologiske produkter vi omgir oss med.
En ukjent skatt
– Dette er som en skattejakt. Vi vet ikke hvor skatten ligger, men vi vet heller ikke hva vi leter etter, sier NGU-geolog Børre Davidsen.
Han var den første som kartla det 140-150 millioner år gamle bassenget med jurabergarter i Sortlandsundet etter at han fant løsblokker av sandstein på stranda.
Geologene jakter hele tiden på en forståelse av hva som har skjedd, hvordan landet er blitt til, hvordan fjellene i Norge og Vesterålen er blitt skapt. Kunnskapen er nødvendig for å skjønne hvordan man kan nærme seg det verdifulle og utvinnbare i berget.
Annonse
Monsterforkastning
Strukturgeolog Per Terje Osmundsen ved NGU står i en monsterforkastning på Hinnøya ved Sortlandsundet og kikker over til Langøya:
– Forkastningen kommer opp langs vestsida av Lofoten og ei grein av denne går gjennom dette sundet. Etter at bassenget med jurabergarter i Sortlandsundet ble avsatt, har Langøya i vest sunket ned med minst en og en halv kilometer i forhold til Hinnøya i øst.
– Bergartene i denne forkastningen er så smadret og knust at det er umulig å kjenne igjen den opprinnelige bergarten, forteller han.
Resultatet ble vakkert og kontrastfylt; slake berg og åser på Langøya østover og ned mot Sortlandsundet og stupbratte alpine fjell på Hinnøya. Langt senere ble det flotte landskapet utgravd og slipt rent av isbreer gjennom flere istider.
– Det er bare her i Vesterålen og Lofoten, på Lyngenhalvøya i Troms og på Møre vi finner store forkastninger som har skapt så vakre landskap, sier Per Terje Osmundsen.