Søstrene Hemma i porselensbedriften Styggpent designer selv, lager egne gipsformer og støper alle produktene. (Foto: Styggpent)
Søstrene Hemma i porselensbedriften Styggpent designer selv, lager egne gipsformer og støper alle produktene. (Foto: Styggpent)

Porselenssøstre fikk forskerhjelp

Norges eneste porselensforsker måtte på banen da to søstre uten kunnskap om emnet ville starte opp porselensproduksjon.

I 2014 utropte Innovasjon Norge dem til «Årets gründerkvinner innlandet». I dag leverer søstrene Sidsel og Ingvild Hemma varer til 120 forhandlere og er attraktive for designbyer som København, Milano og New York.

– Vi hadde flaks som kom i kontakt med Ove Paulsen på Sintef, forteller Sidsel Hemma.

– Det finnes knapt kompetanse på porselen i Norge lenger, men Paulsen har gitt oss verdifull input som gjør at vi kan foreta alt mer nøyaktig og unngå masse svinn. Vi kommer til å trekke på kunnskapene hans framover også.

God forretningsidé, men uerfarne

Søstrene Sidsel og Ingvild Hemma driver porselensproduksjon på Fåberg utenfor Lillehammer. (Foto: Privat)
Søstrene Sidsel og Ingvild Hemma driver porselensproduksjon på Fåberg utenfor Lillehammer. (Foto: Privat)

Sidsel og Ingvild Hemma ønsket å starte porselensproduksjon. De syntes det var for mye av masseproduksjon og «kjøp og kast-mentalitet» og hadde et ønske om å designe og produsere håndlagde, særnorske porselensprodukter.

Hemskoen var bare at de manglet formell kompetanse. Ingvild hadde sin bakgrunn fra reklameskole mens Sidsel var utdannet som blomsterdekoratør og produktdesigner.

De startet i 2012, kjøpte ferdig porselensmasse, designet selv, laget egne gipsformer og støpte alle produkter.

Behovet for mer kompetanse rundt prosessen og om råstoffet var stadig der. De forhørte seg rundt omkring, men slik kunnskap var nærmest umulig å oppdrive i Norge. Det vanligste i porselensproduksjon i dag er tørrpressing; det finnes lite av støping.

Norges eneste porselensforsker

– Porselen blir til med en renere form for leire som brennes med høyere temperatur. Godset er også mer tettbrent og ikke porøst som keramikk, som kan suge vann til seg og der glasuren lett kan sprekke.

Det opplyser Ove Paulsen som i dag kan kalle seg Norges eneste porselensforsker. Han var med da Sintef og norsk industri dannet Keramisk forskningsforening i 1975.

– Vi samarbeidet med Porsgrunn Porselen og Figgjo og kjørte prosjekter på alt fra glasur til masse fram til 2003, forteller han.

– I årene etter ble det endringer i industrien. Porsgrunn Porselen ble slått sammen med Hadeland Glassverk og har all produksjon utenlands i dag. All fagutdanning i Norge er nå lagt ned. Det er kun kunstskoler som har kunnskap om temaet i dag.

Paulsen inviterte først de to søstrene til Sintef der de så litt på ulike typer produksjon. Dernest reiste han til bedriften ved Lillehammer og hjalp dem med prosessen og å skaffe dem et kontaktnett.

– Jeg satte dem blant annet i kontakt med den gamle fabrikksjefen på Figgjo der det produseres en del porselen ennå, forteller han.

I tillegg mottok duoen en serie med temahefter fra Sverige. Disse er forfattet av industrifolk som skrev om produksjonen og feil som kunne oppstå under arbeidet. 

Går rette veien

Styggpent AS, som søstrene Hemma har kalt selskapet sitt, driver masseproduksjon, men på grunn av liten kapasitet handler det mer om kunsthåndverkproduksjon. Søstrene lager gipsmodeller og støper vaser, kopper og fat i formene.

Bedriftsnavnet har sin opprinnelse i at produktene med vilje er litt krumme og skakke, og derfor særegne.

Powered by Labrador CMS