Hjemmeskole gjorde det mulig for tenåringene i Sveits å sove mye lenger om morgenen.

Det førte til bedre helse og livskvalitet hos de unge, konkluderer sveitsiske ungdomsforskere.

De mener dette er et godt argument for at unges skoledag bør begynne senere.

75 minutter mer søvn

I Sveits finner forskerne ved Universitetet i Zürich at unge har vært mindre fysisk aktive under pandemien. De har sittet mer foran dataskjermene.

– Men skoleungdom fikk i gjennomsnitt 75 minutter mer søvn hver dag da samfunnet var nedstengt, sier professor Oskar Jenni i en pressemelding fra universitetet.

– Slik fikk ungdommene også klart bedre helserelatert livskvalitet.

Naturstridig å stå opp tidlig

Forskerne gjorde en spørreundersøkelse via nettet da det sveitsiske samfunnet var nedstengt i tre måneder i 2020.

Deltagerne var drøyt 3600 unge som gikk på videregående skoler i Zürich fylke. Gjennomsnittsalderen var 16 år.

Svarene ble sammenlignet med en lignende undersøkelse foretatt i Sveits i 2017.

Under de tre månedene hvor skolene var stengt, sto tenåringene i gjennomsnitt opp 90 minutter senere enn ellers. Samtidig la de seg 15 minutter senere om kvelden. Det gå en søvnøkning på 75 minutter.

Mye negativt med for lite søvn

– Selv om nedstengningen klart førte til dårligere helse og livskvalitet for mange unge, så viser denne studien at stengte skoler og hjemmeskole også hadde en oppside for de unge, sier barne- og ungdomsforskeren ved Universitetet i Zürich.

Oskar Jenni peker på at for lite søvn kan ligge bak både generell slitenhet, angst og fysiske lidelser hos mange unge.

Dette kan igjen få konsekvenser for kognitive evner som konsentrasjon og hukommelse.

Professoren mener det er naturstridig for unge å måtte stå opp så tidlig om morgenen som det nå er krav om i Sveits.

Usikkerhet om mental helse

Flere studier har konkludert med at koronapandemien og nedstengning av samfunnet har ført til mer ensomhet og økt forekomst av angst og depresjon. Særlig kan dette ha rammet unge.

Samtidig er det fortsatt mye usikkerhet blant forskere om hvordan pandemien har rammet de unge psykisk.

– Mange ungdommer er robuste og i en alder der de er gode til å tilpasse seg, sier forsker Mona Bekkhus ved Universitetet i Oslo i denne forskning.no-artikkelen.

Hun mener det er grunn til å være optimistisk med hensyn til de langvarige konsekvensene av covid-19 for ungdoms psykiske helse.

Advarer mot å overdrive

Psykologiprofessor Ole André Solbakken ved samme universitet, sier i sammenheng med en annen studie som forskning.no også har skrevet om at vi bør være forsiktige med å overdrive den psykologiske effekten pandemien og pandemihåndteringen har hatt på nordmenn flest.

– Generelt kan vi si at de fleste i Norge har klart seg godt.

Det er i stedet de sårbare blant oss som er blitt mest belastet av pandemien, mener Solbakken. Mange i denne gruppa kan ha fått det verre, påpeker han.

Referanse:

Joëlle N. Albrecht m.fl: «Association of Adolescent Sleep Duration During COVID Pandemic High School Closure – Effects of homeschooling on adolescents’ sleep and health», JAMA Network Open, 5. januar 2020. Sammendrag.