De siste årene har vi sett en økning i psykiske vansker blant ungdom. Særlig blant jenter i tenårene har depresjoner og angst blitt mer utbredt.

Men samtidig er det en gladmelding at unge drikker langt mindre alkohol nå enn før. De skulker mindre og færre er involvert i kriminell aktivitet. Såkalt antisosial atferd er mindre utbredt.

Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) ville prøve å finne ut hvorfor.

- Selv om flere rapporterer om mistrivsel, er det like interessant at ungdom de siste årene er blitt mer og mer skikkelige, sier forsker Leila Torgersen i FHI til forskning.no.

Hun har nettopp publisert en forskningsartikkel hvor hun og kollegene Ingeborg Rossow og Hilde Pape ønsket å få svar på hva som kan forklare at unge i dag drikker mindre.

Storby-ungdommer før og nå

Forskerne har sammenlignet storbyungdoms egne rapporteringer fra 2002 og frem til 2015.

Bare én av fem ungdommer mellom 13 og 17 år oppga at de hadde drukket seg fulle i løpet av det siste året.

Dette gjelder de som ble spurt i 2013 og 2015. Andelen utgjør en halvering i forhold til i 2002.

Da oppga fire av ti ungdommer at de hadde vært fulle i løpet av de siste 12 månedene.

Nedgangen gjaldt både gutter og jenter og på tvers av skoler.

- Foreldre kjører til fritidsaktiviteter

I samme periode har ungdom blitt familie- og skoleorientert.

De er oftere hjemme alene eller med familien.

Og de gjør aktiviteter sammen med foreldrene flere dager i uken enn de som var unge rundt årtusenskiftet. Dette dreide seg om fritidsaktiviteter, ulike idretter eller spill.

Professor Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo, som ikke deltok i studien, mener den er viktig og fascinerende.

Den illustrerer godt at hele hverdagslivet til ungdom er omorganisert de siste 15 årene, mener han.

- Foreldrene griper nå inn og tilrettelegger fritidsaktiviteter, og kjører dem til og fra, sier Pedersen, som er professor i sosiologi og har forsket mye på ungdom og rusbruk.

- Nå kan du ikke spørre om de unge er mye ute og henger på gatehjørner, for de skjønner nesten ikke spørsmålet, kommenterer han.

Sjelden ute og slenger

Den endringen som har størst betydning er at 13-17-åringer nå til dags henger sjeldnere ute med andre ungdommer enn for 15 år siden.

Det vil si er ute med venner uten noe konkret å gjøre.

At de vandrer mindre gatelangs om kveldene eller er på kjøpesentre med venner, gir mindre anledning til å begynne med pøbelstreker, som ofte leder til alkoholbruk.

Forskerne har regnet ut at dette forklarer 23 prosent av årsaken til hvorfor de unge drikker mindre.

Det har også vært en nedgang i uorganiserte fritidsaktiviteter og kriminelle aktiviteter.

De unge svarte på spørsmål om de hadde stjålet, gjort hærverk, sneket på bussen eller på kino, om de hadde vært i kontakt med politiet på grunn av kriminelle handlinger og om de hadde slåss med våpen, for eksempel kniv.

Forskerne fant en sammenheng mellom kriminelle aktiviteter og det å drikke seg full.

Mindre skulking og mer lekser

De unge bruker mer tid på lekser enn for 15 år siden. Dette gjelder også de som har vært beruset siste 12 måneder.

Skulking er blitt mindre utbredt i samme periode. De er også sjeldnere i konflikt med lærerne.

Slår vi sammen økt lekselesing, mindre skulking og konflikter med lærere, forklarer dette nesten like mye av nedgangen i alkoholkonsum, som at de er mindre ute og henger i gatene.

Forskerne fant at alle disse endringene i livsførsel til sammen utgjorde 43 prosent av forklaringen på redusert alkoholbruk blant unge.

- Unge er mer strukturert og planmessige

Leila Torgersen ved FHI er en av forskerne bak studien. Hun mener de unges store nedgang i alkoholbruk, i stor grad skyldes at de unge er mye mer skikkelige og planmessige nå enn før.

- De unge er mye mer opptatt av å få bedre karakterer enn før. Allerede i ungdomsskolen jobber de målrettet for å komme inn på de mest prestisjefylte videregående skolene, sier hun.

Dette handler om hvor og med hvem de vil tilbringe ungdomstiden. De vil inn på de samme skolene som vennene. I videregående skole må de jobbe for å komme inn på ønskede studier.

- Det er mye mer konkurranse om de mest populære studiene på universitetet nå enn det var før, understreker Torgersen.

Generelt sunt ideal

Økt fokus på skolearbeid henger sammen med å være slank og godt trent, mener Torgersen.

- Idealet nå er å være behersket. Selv de som har drukket alkohol, drikker de mindre når de drikker. Det er ikke kult å miste kontrollen, sier Torgersen.

Hun ser ikke bort fra at de høye kravene henger sammen med økt angst og depresjon, særlig blant unge jenter.

Den nye trenden om at de unge er mer skikkelige enn før, er noe forskerne ser også i andre land.

- Både i USA, Canada og EU ser vi samme mønster, sier hun.

Foreldres drikking lite å si

Forskerne undersøkte også om de unge i mindre grad enn før så foreldrene drikke alkohol, for å se om dette kunne ha innvirkning.

Dette så ikke ut til å ha bidratt til at de unge drikker mindre enn før, mener forskerne.

De undersøkte også om unges reduserte alkoholinntak kunne komme av at andre rusmidler hadde overtatt for alkohol.

Men det så heller ikke ut til å være tilfelle.

Sosiale medier kan ha bidratt

- Innvandrerungdom i andre og tredjegenerasjon kan også ha bidratt til at det er mindre alkoholbruk totalt, påpeker Pedersen som en mulig tilleggsforklaring.

Digitale medier har de siste 15 årene overtatt mye av de unges sosiale samvær med venner.

- Gaming er en trygg måte å treffe andre på, og spenningen ved spill kan kanskje erstatte noe av spenningen med alkohol, sier Pedersen.

Andre sosiale medier kan derimot føre til økt rusbruk, som apper hvor man kan tilkalle horder til private fester, advarer han.

- Derfor vil det være spennende å få studier som avdekker mer detaljert hvordan sosiale medier virker inn på de unges rusbruk, sier Pedersen.

Har ikke målt bruk av sosiale medier

Selv om forskerne fant over 40 prosent av forklaringen på redusert alkoholkonsum, er det uvisst hva de andre grunnene kan være.

- Vi var begrenset til å bruke de samme spørsmålene som ble brukt i 2002, derfor har vi ikke spurt om bruk av sosiale medier, sier Torgersen.

Men man kan spekulere i om mindre fysisk samvær med venner kan være en medvirkende årsak.

- Bruk av sosiale medier fører ikke i seg selv til mindre alkoholbruk. Men alkohol drikkes jo som regel i sosiale settinger. Derfor kan det tenkes at de unge drikker mindre når det sosiale samværet i større grad har flyttet seg over til digitale plattformer, sier Torgersen.

Faktaboks: Intervjuet over 30 000 ungdommer

Forskerne tok utgangspunkt i spørreundersøkelser på skoler i Norges fire største byer, Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Den første undersøkelsen ble foretatt blant 1 200 unge mellom 13 og 17 år i 2002.

De samme spørsmålene ble besvart av 31 400 unge på samme alder og i de samme byene over ti år senere. I 2013 deltok unge i Bergen, Stavanger og Trondheim, og i 2015 deltok unge fra Oslo.

Andelen unge mellom 13 og 17 som har drukket seg beruset siste 12 måneder har sunket fra 41 prosent til 22 prosent.

Referanse:

I. Rossow mf: Decline in adolescent drinking: Some possible explanations. Drug and Alcohol Review, 19. juli 2020.

Les også

Barn som opplever mye negativt i oppveksten, har en betydelig økt risiko for å dø tidlig