– For barnet betyr det mye  hvilket regelverk som blir valgt i situasjoner med tvangsplassering, sier forsker Randi Sigurdsen. (Foto: Microstock, NTB scanpix)
– For barnet betyr det mye hvilket regelverk som blir valgt i situasjoner med tvangsplassering, sier forsker Randi Sigurdsen. (Foto: Microstock, NTB scanpix)

– Barn har dårligere rettssikkerhet enn voksne

Barn og unge med utagerende atferd blir kasteballer under tre forskjellige lovverk. - Dette må endres, mener rettsforsker. 

Barn og unge som av ulike grunner må tvangsplasseres, havner inn under tre lovverk og blir dermed sendt ut i en evig runddans i systemet. 

For eksempel slik: Hvis et barn skal behandles for psykiske problemer, så kan helsevesenet mene at det først må bli rusfritt. Men rusproblemer havner under barnevernsloven. De som jobber med rusproblematikk kan på sin side mene at barnet må behandles for psykisk sykdom for å klare å bli rusfritt. Da havner det under loven om psykisk helsevern. Slik blir barna kasteballer fra det ene systemet til det andre. 

I sin bok om tvangsplassering av barn med utfordrende adferd, tar rettsforsker Randi Sigurdsen til orde for å endre lovverket for at rettssikkerheten til norske barn skal bli bedre. 

Boka bygger på Sigurdsens doktoravhandling i rettsvitenskap, der hun sammenligner de tre forskjellige nasjonale lovverkene som alle omhandler adgangen til å tvangsplassere barn på institusjon.

Tre ulike lover

Det fins altså tre forskjellige lover som omhandler barn og tvangsplassering: For barn med alvorlige atferdsproblemer gjelder barnevernloven. For barn med psykiske lidelser gjelder lov om psykisk helsevern. Og for barn med psykisk utviklingshemming gjelder helse- og omsorgsloven.  

Sigurdsen forteller at lovverkene er ulikt bygd opp med hensyn til vilkår for plassering, deriblant betydningen av at barnet motsetter seg og hvilken saksbehandling som skal finne sted før plasseringen kan gjennomføres.

Randi Sigurdsen, doktor i rettsvitenskap ved UiT, mener lovverket for tvangsplassering av barn må endres.  (Foto: Trude Haugseth Moe)
Randi Sigurdsen, doktor i rettsvitenskap ved UiT, mener lovverket for tvangsplassering av barn må endres. (Foto: Trude Haugseth Moe)

– I noen lover tas det mer hensyn til foreldrenes ønsker enn barnets, mener Sigurdsen.

– Utgangspunktet for studiet var at jeg undret meg over hvorfor regelverkene er så ulikt utformet og hvordan det påvirker barns rettigheter. Og hva gjør vi når barn har en tilstand som kan omfattes av flere regelverk, ja, til og med alle tre? spør hun.

Mangel på likebehandling 

Det er ifølge Sigurdsen ikke alltid gitt hvilket av de tre lovverkene som skal benyttes. Karakteriseringen av barn med utfordrende adferd er i stor grad basert på skjønn.

Hun forklarer at det derfor kan være litt tilfeldig hvordan lovgivning barna havner under, alt ettersom hvilken etat foreldrene først kontakter.

– For barnet betyr det mye hvilket regelverk som blir valgt. Ulikhetene i regelverket fører til en mangel på likebehandling og ivaretakelse av rettssikkerheten til barn, fordi de rettslige ulikhetene ikke lar seg forklare i faktiske ulikheter i barnas situasjon, sier forskeren.

Ønsker én felles lovgivning

– Barn har derfor dårligere rettssikkerhet enn hva voksne har, slår Sigurdsen fast.

Hun ønsker å bevisstgjøre de lovgivende myndighetene, slik at vi kan sette i gang en prosess for å endre regelverket.

– Min påstand er at det er behov for en felles lovgivning innen bruk av tvangsplassering av barn, og dette bør lovgiver vurdere. Da unngår vi tilfeldige forskjeller og at barn blir skjøvet mellom regelverk, sier hun.

Bryter med FNs barnekonvensjon

Sigurdsen har også vurdert det norske lovverket opp mot FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Konklusjonen er at det norske lovverket i hovedsak er i samsvar med menneskerettighetene.

Sigurdsen mener imidlertid ikke at vi skal slå oss til ro med det, når det finnes forskjeller i norsk lovgivning som ikke lar seg forklare ut fra ulikheter i barnas situasjon eller behov.

– Når det gjelder for eksempel lengden på institusjonsopphold, så bryter deler av det norske lovverket med FNs barnekonvensjon, forteller Sigurdsen. 

Fikk mange henvendelser

Sigurdsen har fått stor oppmerksomhet for avhandlingen og boken sin.

Hun har hatt som mål å gjøre stoffet tilgjengelig for mange.

– Det som opptar meg er å kunne bidra til å hjelpe barn som er i berøring med regelverkene. For å oppnå det er det viktig at de som skal anvende regelverkene forstår innholdet og kompleksiteten i disse, sier hun. 

Viktig og krevende tema

Dekan og professor ved Det juridiske fakultetet, Trude Haugli, jobber også med barnerett. Hun var veileder for Sigurdsen da hun jobbet med doktorgraden.

– Sigurdsen setter et viktig og krevende tema på dagsorden. Hun skriver om barn i svært sårbare situasjoner. Felles for barna er at de på ulike vis har en atferd som er utfordrende, og at de på grunn av atferden blir møtt med frihetsberøvelse i form av tvangsplassering, sier professoren. 

Referanse: 

Randi Sigurdsen. Tvangsplassering av barn med utfordrende atferd, Fagbokforlaget, 2015. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS