Barn som er født for tidlig, kan få ulike problemer når de vokser opp. Ikke bare gjør de det dårligere på skolen, to av tre barn som er født før uke 28, får store helseplager seinere i livet, skriver NRK.

Det gjelder alt fra lungeproblemer til ting som har med hjernen å gjøre, som for eksempel å bevege armer og bein eller ADHD.

Men selv om hjernen fungerer litt annerledes, betyr ikke det at noe trenger å være galt. Forskning fra NTNU viser for eksempel at hjernen til premature barn blir mer overrasket når noe skjer, men at den til gjengjeld reagerer raskt når overraskelsen kommer.

Nå har forskere sett på språkutviklingen hos premature barn, både de som er født tre uker for tidlig og de som er født hele tre måneder for tidlig.

Det viser seg at de fleste barna henger etter i språkutviklingen til å begynne med. Men flere klarer å hente seg inn når de har blitt tre og fem år gamle.

Avhengig av hvor tidlig de ble født

Et normalt svangerskap varer i 40 uker.

Forskerne undersøkte de barna som var født mer enn tre uker for tidlig, altså i uke 37 eller tidligere.

De delte barna inn i tre grupper

1. De som ble født tre til seks uker for tidlig (mellom uke 35 og 37)
2. De som ble født seks til tolv uker for tidlig (mellom uke 29 og 34)
3. De som ble født mer enn tolv uker for tidlig (før uke 28)

Resultatene viser at barna i den første gruppen henger etter i språkutviklingen når de er halvannet år gamle, men ikke når de er tre og fem år.

Barna i den andre gruppen henger etter både i tre og femårsalderen. Men også her blir forskjellene gradvis mindre. Og de fleste henter faktisk inn forskjellene før de er tre år.

De som er født før uke 28, får størst problemer

Det var verst for barna i den tredje gruppen. De hang oftest etter og gjorde det fortsatt i femårsalderen.

Imac Maria Zambrana, forsker ved Universitetet i Oslo, oppsummerer det slik:

– Det er viktig å påpeke at de fleste barn som er født for tidlig og som har tidlige språkforsinkelser tar igjen sine jevnaldrende før de starter på skolen, skriver Zambrana i en epost til forskning.no.

– Det er først og fremst de få barna som er svært tidlig født, som fortsatt kan ha problemer i femårsalderen. Jo tidligere barna er født, desto større er risikoen at de blir forsinket i språkutviklingen, sier hun.

Det var totalt 26 769 barn som deltok i studien.

Alle barna som er studert er deltakere i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Foreldrene fylte ut et skjema om barnas språkutvikling da barna var halvannet, tre og fem år gamle.

Hva betyr forsinket språkutvikling?

Wenche Helland ved Universitetet i Bergen er spesialist på språkvansker hos barn. Hun har også forsket på språkutvikling hos for tidlig fødte. Studien hennes fra 2016 viser det samme, at en del av de som er født for tidlig, sliter med språkutvikling.

Hun mener den nye studien fra Folkehelseinstituttet er en veldig interessant og viktig studie ettersom forskerne har følgt en stor gruppe barn og sett på utviklinga over tid.

– Hva betyr egentlig forsinket språkutvikling?

– Når barn er to år, begynner de vanligvis å sette sammen ord til korte setninger. Ved fireårsalder, er språket i stor grad på plass, sier Helland.

Barn som sliter med språkutvikling kan ha problemer med å bruke rett tid av verb eller rett bøyning av substantiv. De har også gjerne et mindre ordforråd og uttrykker seg i korte og ufullstendige setninger.

– Barn med forsinket språkutvikling forstår også mindre av det som blir sagt til dem. De har mindre ordforståelse og setningsforståelse, sier Helland.

Problemer med å delta i samtaler

Ifølge forskeren bak studien, Imac Maria Zambrana, kan de som har vedvarende språkforsinkelser i førskolealder få problemer med å følge instruksjoner, svare på spørsmål og identifisere ting som blir navngitt.

Det kan også være vanskelig for dem å skjønne når det er deres tur å si noe i en samtale.

– I forhold til artikulasjon og tale, vil enkelte få problemer med lydproduksjon, sier Zambrana.

Og når de begynner på skolen, får enkelte av de som er født veldig for tidlig problemer med å lære seg bokstaver og alfabetet.

Tidlig innsats har vist seg å hjelpe

Både Wenche Helland og Imac Maria Zambrana mener det er spesielt viktig å finne barna med språkvansker slik at de tidlig kan få hjelp.

– I førskolealder er hjernen plastisk og har lettere for å lære. Derfor er det viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig, sier Helland.

– Når et barn har språkvansker, er det viktig å gi råd til foreldre og folk som jobber i barnehager og på helsestasjoner om hvordan de best kan legge til rette for god språkutvikling, sier hun.

Helland mener at de voksne må være gode rollemodeller og bruke språket aktivt sammen med barnet. Det innebærer å lese høyt, snakke med barnet og sette ord på det de gjør sammen.

Påvirker livskvaliteten

Helland er bekymret for barna som blir hengende etter i språket.

– Vi bør unngå så mye som mulig at disse barna opplever situasjoner der de ikke blir forstått eller ikke forstår, sier hun.

– Det får stor innvirkning på barnas liv når de strever språklig.

Referanse:

Zambrana, I.M. m.fl: Language delays in preterm born children diminish before school entry: a sibling cohort study. Development and Psychopathology, mars 2020. doi:10.1017/S0954579419001536

Les også fra Universitetet i Oslo

Barn med språkvansker strever unødvendig med mye