"Se, en gulpeflekk! En GULPEFLEKK, ja! Deeer er gulpeflekken!" (Foto: Colourbox)
"Se, en gulpeflekk! En GULPEFLEKK, ja! Deeer er gulpeflekken!" (Foto: Colourbox)

Slik lærer du babyen flere ord raskere

Med et enkelt språktriks kan du hjelpe babyen din til bedre ordlæring og et stort ordforråd.

Publisert

Tidligere forskning har vist at foreldre med høy utdanning snakker mest til barna sine, og at det er bra for barnas språkutvikling og ordforråd.

Det å ha kunne mange ord er en stor fordel for barnet og henger sammen med å gjøre det godt på skolen.

Men det er ikke nok bare å bable i vei om vær og vind til den lille fjompen på stellebordet. Hvis du vil øke sjansene for at han får et godt språk, er det ikke bare viktig å snakke mye.

Hva du sier i hvilke sammenhenger betyr også mye for barnets ordforråd, viser en ny studie.

Bidrar til språkforskjeller

Forskerne undersøkte hvordan foreldre snakket til babyene sine og målte deretter ordforrådet til barna igjen etter tre år.

Funnene tyder på at riktig ord i riktig sammenheng fra barnet er ganske lite, kan forklare omtrent en firedel av forskjellene i ordforrådet blant treåringene.

Og selv om foreldre uten høy utdannelse og samfunnsstatus ikke prater like mye med babyene sine, er de like flinke til å snakke på denne fordelaktige måten, fant forskerne ut.

- Se, en sebra!

Så til trikset. Det hele dreier seg om å snakke om objekter som barna kan se og oppfatte der og da.

For eksempel vil barnet lære ordet ’bestemor’ raskere hvis foredrene sier ’der er bestemor’, enn hvis de sier ’nå skal vi til bestemor’ før avreise, ifølge forskerne fra University of Chicago.

Dette kan virke innlysende, og det er heller ikke nytt at vi mennesker gjør tilpasninger i språket vårt for å lære språk til barn, ifølge Kjellrun Tora Englund.

Hun er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på NTNU, og forsker på hvordan voksne snakker til de minste barna.

- Vi vet at tilpasninger vi gjør i språk til barn har betydning for senere språkutvikling. Det som er nytt her er at her-og-nå effekten har betydning for senere ordforråd, sier hun.

Men den nye studien tyder på at det er store individuelle forskjeller på hvordan foreldre – bevisst eller ubevisst - praktisere teknikken.

Videoopptak av babybabbel

I studien ble samhandling mellom 50 ulike foresatte – flesteparten mødre – og babyene deres filmet. Babyene var da mellom 14 og 18 måneder gamle.

Deretter viste forskerne små snutter av videoopptakene til drøyt 200 utenforstående. Forskjellen nå var at de hadde erstattet lyden av enkelte ord foreldrene sa til babyen, med et pip.

Hvor lett det så var for seerne å gjette hvilket ord som var borte ut i fra sammenhengen, brukte forskerne som et mål på kvaliteten i foreldrenes prat med barnet.

I noen av videoopptakene var ordet – for eksempel ’bok’ - svært lett å gjette, fordi den voksne sa ordet samtidig som at barnet nærmet seg en bokhylle eller kom med en bok i armene for å lese.

Dermed fikk barnet det forskerne kaller ikke-verbale hint om ordet fra forelderen, mens det samtidig hørte ordet bli sagt.

I andre videosnutter klarte ikke seerne å gjette ordet, fordi det var for lite åpenbart ut i fra sammenhengen det ble sagt i.

Foreldrenes bakgrunn ingen betydning

Forskerne forventet at de som snakket mye til småtassene også ville være de som snakket best med dem, men resultatene viste noe annet.

Peke, høre og lære. (Foto: Colourbox)
Peke, høre og lære. (Foto: Colourbox)

Det å snakke godt med babyene hang ikke sammen med klasse, ifølge studien, , som er publisert i tidsskriftet PNAS.

- Det var overraskende at sosioøkonomisk status ikke var viktig. Foreldre med lavere økonomisk status var like gode til å gi barna slike språkopplevelser av høy kvalitet, som foreldrene med høyere sosioøkonomisk status, sier en av forskerne, Susan Goldin-Meadow.

Derimot fant forskerne store forskjeller fra person til person.

Foreldreforskjeller

Noen foreldre bablet svært løsrevet fra sammenhengen, og bare omtrent fem prosent av tiden ga de ikke-verbale hint til babyen om ordet som ble sagt. Andre brukte teknikken nesten 40 prosent av tiden.

Hvor mye foreldrene snakket med barnet, hang ikke sammen med hvor mange ikke-verbale hint de ga barnet.

Dette tolker forskerne som at mengden prating og på hvilken måte man gjør det, er to ulike faktorer som begge bidrar til å gi barnet et godt ordforråd.

Men:

- Foreldre som snakker mer, gir barna flere ord. Jo flere ord barna hører, jo mer sannsynlig er det at barnet hører et bestemt ord i en god situasjon for å lære det, innvender forskerne i en pressemelding fra det amerikanske universitetet.

Mennesket som språklærer

Hva slags hjem et barn kommer fra er og blir viktig for språkkunnskapen til barnet, men det behøver ikke bety alt, tyder altså den nye forskningen på.

Kjellrun Tora Englund har stor tro på at foreldre vet hva som er den riktige måten å lære barnet å snakke, og at dette ligger dypt i oss.

- Det ser ut som det vi gjør i samhandling med små barn nesten går av seg selv, uten av vi trenger å tenke så mye på det.

- Bare prøv å snakke ‘voksent’ til en baby, så skal du se hvor vanskelig det er! Fra et evolusjonsperspektiv kan det se ut som om vi er predisponert for å snakke på denne måten til barn, og de tilpasningene vi gjør er spesielt tilpasset barnets forutsetninger.

- Det viser seg også at vi forandrer måten vi snakker til barn på i takt med barnets utvikling, slik at et barn på ett år opplever språk som er forskjellig fra et barn på fire, sier hun til forskning.no.

Vær deg selv

Hvis du begynner å gruble nervøst og spør deg om du presenterte grøtmåltidet på en måte som lærer barnet ordet grøt, skal du vite at du mest sannsynlig ikke har noe å bekymre deg, betrygger Englund.

De fleste barn lærer språk og fungerer godt språklig i livet. Det ville derfor være merkelig om vi mennesker skulle trenger instruksjon i hvordan vi skal kommunisere med våre barn, mener hun.

- Når vi snakker til babyer er det for eksempel ofte med lys stemme. Når vi gjør dette, trekker det barnets oppmerksomhet mot oss, og barn reagerer mer positivt på det, enn om vi snakker med mørk stemme.

- Den responsen vi får fra barn er også med på å påvirke hva vi gjør, og jeg tror det er viktig å stole på instinktene sine og snakke til barnet slik det kjennes naturlig, sier hun.

Referanser:

Cartmill, E.A., Armstrong, B.F., Gleitman, L.R., Goldin-Meadow, S., Medina, T.N., Trueswell, J.C. Quality of early parent input predicts child vocabulary 3 years later. PNAS, 24.juni, 2013.

The 30 million word gap, her beskrevet på Rice Universitys nettsider