Mye unødvendig fravær fra skolen

Diffuse helseplager er den vanligste grunnen til at elever ikke går på skolen, viser ny forskning fra Universitetet i Stavanger.

Published
Mange elever er borte fra skolen når de er trøtte eller har andre diffuse plager. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Mange elever er borte fra skolen når de er trøtte eller har andre diffuse plager. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Problemer som å ha litt vondt i magen eller være småtrøtt er årsak til fravær dobbelt så ofte som reell sykdom er.

Stipendiat Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret ved UiS har undersøkt grunner til skolefravær, og ser på sammenhenger mellom kjønn, alder og behov for spesialpedagogisk hjelp i skolen.

Skulk og skolevegring

5465 elever på 6. til 10. trinn fra 45 skoler deltok i undersøkelsen.

Rundt 70 prosent oppga at de har vært borte fra skolen én eller flere dager de siste tre månedene. Av disse hadde 7,5 prosent mer enn åtte dager fravær, som utgjorde ti prosent eller mer fravær i den gitte perioden.

Årsakene til fraværet fordelte seg på fire kategorier:

  • Sykdom 
  • Diffuse helseplager
  • Skulk 
  • Skolevegring

I en klasse på 25 elever er det i snitt to elever som oppgir ugyldige grunner, som skulk og skolevegring, som grunn til fravær. Diffuse helseplager ble oftest oppgitt som grunn; dobbelt så ofte som sykdom.

– Ikke gyldig fravær

Skolevegring defineres som fravær på grunn av et emosjonelt ubehag knyttet til forhold ved eller i skolen. Diffuse helseplager, på den andre siden, kan for eksempel være vondt i hodet eller magen eller at man føler seg litt trett og uopplagt.

– Dette er ikke gyldig fravær, mener Havik.

– Å gå på skole og jobb med litt magevondt er ikke farlig, og det er ikke en god nok grunn til å være hjemme, sier hun.

– Et samfunnsproblem

Havik, som har skrevet artikkelen sammen med professor Edvin Bru og professor Sigrun Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret, er bekymret for at unødvendig fravær kan skape problemer både for elevene det gjelder og samfunnet.

– Slikt fravær kan påvirke læringsresultater, motivasjon, mestring og dermed lysten til å lære. Videre kan det føre til dårlige vaner som følger elevene inn i arbeidslivet og gjør ugyldig fravær mer legitimt. Det er også et samfunnsansvar, fordi diffuse helseplager er en økende grunn til fravær fra jobb, samtidig som det er et økende problem blant barn og ungdom generelt, sier Havik.

Elever som er lenge borte fra skolen, kan miste mye læring akademisk, sosialt og emosjonelt, og langtids-konsekvensene kan være mange og alvorlige.

Studien viser at jenter oftere er borte fra skolen på grunn av diffuse helseplager, sykdom og skolevegring enn gutter. (Foto: Scanpix, DPA)
Studien viser at jenter oftere er borte fra skolen på grunn av diffuse helseplager, sykdom og skolevegring enn gutter. (Foto: Scanpix, DPA)

– Det er viktig å få elevene raskt tilbake på skolen, uansett grunn til fravær. Men for å iverksette de rette tiltakene, må en vite hvorfor en elev ikke går på skolen, og denne undersøkelsen kan være med å øke bevisstheten rundt dette, sier Havik.

Første tegn på skolevegring

Resultatene fra studien viser at jenter oftere enn gutter er bort fra skolen på grunn av diffuse helseplager, sykdom og skolevegring.

Gutter har oftere skulk-relaterte grunner til sitt fravær. I tillegg var det flere som sa at de mottar spesialpedagogisk hjelp, som skulket.

Mer utbredt fravær på grunn av diffuse helseplager kan gjøre det vanskeligere å oppdage skolevegring.

– Vondter i mage eller hodet er ofte de første tegnene ved skolevegring. Og om det er vanlig at elever er vekke på grunn av slik diffuse helseplager, blir det vanskeligere å oppdage de tidlige tegnene på skolevegring. I tillegg kan elever som er borte på grunn av skulk- og vegringsrelaterte grunner, bli skjult i massen av elever med gyldige diffuse fraværsgrunner, sier Havik.

Læreren trenger verktøy

Trude Havik mener kunnskap og tett oppfølging fra læreren kan redusere fravær.

– Læreren er som oftest den første profesjonelle som kan identifisere elever som ikke er på skolen, og trenger derfor kunnskap og verktøy for å kartlegge elevenes grunner til fravær og for å gi rett hjelp tidligst mulig, sier hun.

Hun mener det er et klart behov for å vite mer om forhold i skolen som kan føre til at en elev ikke vil gå på skolen og hva skolen kan gjøre for å hjelpe elevene, men også at skolene har gode registreringssystemer for fravær og grunner til fravær, samt gode rutiner for hva den gjør når en elev uteblir fra skolen.

Forskeren peker også på at skolen må samarbeide tett med foreldrene for å øke terskelen for å være hjemme fra skolen, og å gjøre dem bevisste på hva som er en god grunn til ikke å gå på skolen.

– Men det er ikke lett å skille mellom reell grunn og mer diffuse plager. En skolevegrer kan reelt føle seg syk når han blir forespeilet det å gå på skolen, da angst er tett sammenvevd med fysiske smerter. Samarbeid med foreldre og støttesystemene er sentralt i arbeidet, påpeker Havik.

Referanse

Havik, Trude, m.fl.: Assessing reasons for school non-attendance i Scandinavian Journal of Educational Research, 5. juni 2014. Sammendrag