Litteratur har liten plass i norsktimene til de yngste elevene på skolen. Mesteparten av tiden brukes på å «knekke lesekoden», å lære å skrive bokstavene og på å utvikle elevenes vokabular.
Men å lese i norskfaget handler om å se på litterære tekster med et analytisk blikk. Man spør hva tekstene forsøker å fortelle og hvordan det blir uttrykt.
Nå viser en studie fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger at selv 5- og 6-åringene i første klasse er i stand til å lese litterære tekster på en analytisk måte – bare de får muligheten og et opplegg som legger til rette for det.
Lesing på fagets premisser
Førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. (Foto: UiS)
– Da elevene fikk delta i en samtale om en bok læreren leste for dem, viste de hvordan de dannet seg forestillinger i møte med tekstene og la frem hypoteser om hva de trodde tekstene handlet om, sier førsteamanuensis Trude Hoel.
Basert på detaljer i teksten gjorde elevene seg opp meninger om hovedpersonene og kom med personkarakteristikker.
– Elevene satte seg inn i følelsene til personene i fortellingene og trakk sammenligninger mellom hva som skjedde med personene i historiene og elevenes egne liv, sier Hoel.
Sammen med førsteamanuensis Anne Håland har hun gjennomført studien i to førsteklasser.
– Alt dette er det vi kjenner fra faglig lesing av litteratur, og det som på fagspråket kalles «fagspesifikk lesekompetanse» i norskfaget, sier Håland.
Fagspesifikk lesing handler om å bli fortrolig med tekster som er typiske for hvert fag. Elevene lærer hvordan de skal lese tekster i matematikk, og de lærer å lese komplekse fagtekster i naturfag. I norskfaget er det skjønnlitterære tekster som studeres.
– For at elevene skal bli gode analytiske lesere og for å utvikle norskfagets faglighet, er det viktig å lære dem analytiske måter å lese på, sier Håland.
Litteraturvitenskapelig tilnærming
To førsteklasser var med i studien, og læreren i hver klasse leste en billedbok høyt for elevene. Den ene klassen leste Barbie-Nils & Pistolproblemet (Tinnen & Kanstad Johnsen, 2011), mens den andre klassen leste Dragejakten (Ousland, 2011).
Forskerne brukte den amerikanske litteraturteoretikeren Judith Langer som utgangspunkt for å finne ut om elevene kunne posisjonere seg som litterære lesere. De ga nøyaktige føringer til lærerne om lesestopp og spørsmål til teksten.
Dette opplegget var basert på Langers fire ulike forestillingsverdener. Disse går ut på hva man forventer før man leser, å danne seg forestillinger og refleksjoner underveis, å stige ut av lesingen og tenke over det man vet, og å se teksten for eksempel i lys av forfatterskapet, litteraturhistorien eller andre tekster man har lest.
– Ved å bruke disse teoriene kan læreren lage spørsmål som gir elevene mulighet til å tolke tekstene, i stedet for å redusere tekstlesingen til kontrollspørsmål og handlingsreferat, sier Håland.
Bøkene hadde temaer og innhold som barna kunne kjenne seg igjen i og bli engasjert i. Barbie-Nils & Pistolproblemet handler om gutteleker og jenteleker, om forventninger og fordommer. Dragejakten minner elevene om eventyr og tegneserier.
Førsteamanuensis Anne Håland ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. (Foto: UiS)
– Elevene kom med hypoteser til handlingen, de reflekterte rundt hva personene gjorde, og de trakk sammenligninger til hendelser i sine egne liv. Slik var førsteklassingene litterære lesere i møtet med tekstene, sier Håland.
– Å være en litterær leser kan være å forsøke å forstå teksten gjennom å tolke den. Dette gjør man basert på egne erfaringer, kunnskap og alder. Derfor kan også førsteklassinger være aktive i å forstå en tekst, basert på sine erfaringer.
Ønsker mer faglig lesing i barneskolen
Nå mener forskerne at slike litterære samtaler bør få større plass også i de yngste klasserommene.
– I norsk skole er slik nærlesing av litteratur nærmest fraværende helt til elevene er ferdige med ungdomsskolen. Men etter hvert som elevene blir eldre, stiller skolen stadig større krav til det å diskutere og utforske tekster, sier Håland.
– Denne studien viser at selv de yngste elevene har potensial for å nærme seg litterære tekster med et analytisk blikk. Lærere kan derfor legge til rette for denne måten å lese på allerede de første skoleårene, sier Hoel.
De understreker at elevene vil trenge mye erfaring både med litterære tekster og med klassesamtalen om litteratur.
– For å være med i utforskende samtaler om litteratur må elevene kunne bruke tekstanalytiske begreper. Hvis de får spesifikke analytiske kategorier å tenke i, kan de ha bedre samtaler om tekstene, sier Håland.
– Men de trenger både undervisning, modellering og trening for å forstå hva en litterær samtale går ut på og hvordan de skal gjennomføre den. Slik kan de virkelig få anledning til å utforske teksten, gå i dybden både i tekst og bilder, og supplere gamle oppdagelser med nye, sier hun.
