Foreldre burde omfavne sin egen flerspråklighet, uansett hvor begrenset denne er, for å engasjere barna sine til å lære språk, mener britisk forsker.

Slik blir unge inspirert til å lære nye språk

Det har mye å si om ungdommer har med seg en positiv holdning til fremmedspråk og det å være flerspråklig hjemmefra, ifølge britisk forskning

Når det kommer til fremmedspråk, er det lite som slår en engasjert forelder, viser britisk forskning.

Foreldrenes oppfatninger er dobbelt så viktige som meningene til lærere eller andre medelever om fremmedspråk, mener forskerne.

Det er foreldrenes holdninger som er viktigst for hvorvidt elever verdsetter det å være flerspråklig.

Det er verdt å notere seg at studien er utført i Storbritannia, hvor elevene i utgangspunktet kun lærer engelsk på skolen. Dette står i motsetning til de fleste andre steder i verden hvor elever lærer både morsmålet sitt og engelsk i grunnskolen (se kart under).

– Elevers personlige innsats for å lære seg fremmedspråk er preget av deres erfaringer og meninger, og hva slags følelser det gir dem å bruke fremmedspråket. Overraskende nok virker det som om personene som former dette mest, er barnas foreldre, sier professor Linda Fisher i en pressemelding.

Hun er en av forskerne ved University of Cambrigde som undersøkte 1.300 britiske 12-13 åringers holdning til det å være flerspråklig.

(Kart/Illustrasjon: University of Winnipeg/Peter Ives)

Flerspråkligheten er truet

Flerspråklighet i skolen ser ut til å være på vei ned. Antallet elver som studerte fransk, spansk, tysk og andre moderne fremmedspråk på har halvert seg siden 2001 i Storbritannia, ifølge pressemeldingen.

I Norge har det heller ikke vært lavere engasjement for fremmedspråk noensinne.

Bare 60 prosent av alle ungdomsskoleelever velger et fremmedspråk på ungdomskolen og fullfører alle de 3 årene, ifølge Fremmedspråksenteret ved Høgskolen i Østfold.

10 prosent av disse velger engelsk som fordypning.

– I en verden der USA er i krise og Storbritannia ute av EU, gir det grunn til bekymring, skriver to norske språkforskere i en kronikk på forskersonen.no.

Foreldre former holdningene

Det er viktig for barn å danne et personlig forhold til det å lære fremmedspråk, ifølge de britiske forskerne. De skal ha lyst til å gjøre det selv, ikke føle at det er noe som blir tredd over hodet på dem.

Da er foreldre veldig viktige. De er nemlig med på å hjelpe barna sine med å forme det personlige båndet, ifølge forskerne bak studien.

Det beste er om elevene kan føle at fremmedspråkene har en innvirkning på livene deres, og ikke kun er noe de blir fortalt er nyttig å lære av læreren sin, skriver forskerne.

De mener at når interessen faller for fremmedspråk, er det et symptom på et samfunnsproblem.

– Foreldre kan ha en positiv eller en negativ innflytelse på barna sine, avhengig av hva slags holdninger de har. Det er viktig å understreke det at hvis vi vil at flere barn skal ønske å lære seg fremmedspråk, så må vi følge med på den større sosiale og kulturelle holdningen til språk utenfor klasserommet, sier Fisher i pressemeldingen.

– Fallende interesse i disse fagene er en offentlig kommunikasjonsutfordring; det handler ikke bare om hva som skjer på skolen, sier hun.

Unge som ser på seg selv som flerspråklige

De 1.300 elevene ble blant annet spurt om de syntes det var meningsløst å lære seg et fremmedspråk siden hele verden snakker engelsk, og om foreldrene deres syntes det er kult at de lærer seg flere språk.

De ble også bedt om å vurdere hvor flerspråklige de syntes de selv er.

Elever som ser på seg selv som flerspråklige, har angivelig mer tro på seg selv når de møter moderne fremmedspråk på skolen.

Det er også bevist at elever som ser på seg selv som flerspråklige, faktisk gjør det bedre i de fleste fag, ifølge forskerne bak studien, som refererer til tidligere forskning gjort på dette.

Foreldrene må aktiveres

Forskerne foreslår at foreldre burde se på seg selv som flerspråklige også.

De legger nemlig til grunn at vi alle er flerspråklige, til og med om vi bare snakker ett språk flytende.

De fleste kan nemlig noen ord og uttrykk fra forskjellige språk, eller kanskje forstår og snakker de dialekt i en eller annen form eller skriver og leser datakode.

– I en ideell verden burde vi oppfordre voksne og ikke bare barn, til å skjønne at de har et stort kommunikasjons-apparat, sier Fisher.

– Det er oppsiktsvekkende hvor fort holdninger endrer seg så fort man begynner å stille spørsmål som «hvilke ord kan du allerede og hvilke dialekter kan du?», sier hun.

Kilder:

Linda Fisher m.fl., Language experiences, evaluations and emotions (3Es): analysis of structural models of multilingual identity for language learners in schools in England, International Journal of Multilingualism, 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS