En ny studie viser at det er lurt å bytte på i hermeleken: Barn lærer mye av å bli hermet etter.

Babyer liker at vi hermer etter dem

Hermeleken er verken sårende, slitsom eller irriterende for babyer. De liker å bli hermet etter, og de lærer mye av det, ifølge ny svensk studie.

Har du prøvd å etterligne babyen når den hoster eller gjesper? Da får du mest sannsynlig et stort glis tilbake.

Nå bekrefter en ny studie at babyer liker godt å bli hermet etter.

Ikke bare synes de det er veldig gøy, de lærer også mye av det, ifølge studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One.

Som et speilbilde

Den svenske forskeren Gabriela-Alina Sauciuc dro hjem til 16 spedbarn på seks måneder og lekte med dem på fire forskjellige måter.

Hun vekslet mellom å:

  1. etterligne alt barna gjorde
  2. etterligne dem som et omvendt speilbilde, når barnet løftet venstre arm, løftet hun sin høyre
  3. etterligne barnas kroppsbevegelser uten å etterligne uttrykkene i ansiktet
  4. gjøre andre ting sammen med barnet.

Forskeren konkluderte med at barna observerte henne lenger, smilte mer og prøvde å nærme seg oftere, når hun imiterte bevegelsene deres helt nøyaktig.

– Å etterligne små babyer ser ut til å være en effektiv måte å fange oppmerksomheten og skape positiv kontakt på, sier Sauciuc i en pressemelding.

Hun er forsker i psykologi ved Lunds universitet i Sverige.

– Mødrene ble overrasket da de så barna deres glade og fornøyde delta i hermelek med en fremmed. De ble også imponert over barnas forståelse av samspillet, sier hun.

Testet ut bevegelser

Sauciuc så også at barna aktivt testet ut ting under hermeleken.

Hvis barna for eksempel slo i bordet og forskeren gjorde det samme, slo barnet flere ganger mens de studerte nøye hvordan forskeren etterlignet dem.

Selv når forskeren ikke viste noen følelser i ansiktet i det hele mens hun hermet, så det ut som om barna fremdeles forstod at forskeren etterlignet dem – og fortsatte dermed å teste ut.

Slik hermet forskeren etter babyen på seks måneder. (Video: Lunds universitet)

Lærer foreldrene bedre å kjenne

Det er flere ting som skjer i hjernen til barn når vi etterligner dem.

De forstår mer av selve bevegelsene som skjer med armer, bein og fjes, men de forstår også mer om menneskene bak dem – oss voksne.

– Gjennom imitasjon blir babyen etter hvert oppmerksom på den voksnes intensjoner, tanker og følelser og hvordan dette skiller seg fra deres egne tanker og følelser, sier professor Kari-Anne Bottegaard Næss ved Universitetet i Oslo.

Hermeleken er altså viktig for forståelsen av «hvem er jeg?», «hvem er du?» og «hva vil du?».

Næss er professor på Institutt for spesialpedagogikk ved UiO og forsket mye på barn og læring.

Kari-Anne Bottegaard Næss er forsker ved Universitetet i Oslo.

Positiv kontakt med foreldrene

Når foreldre imiterer eller hermer etter babyen, får babyen anerkjennelse og bekreftelse..

– Barna skjønner at det de gjør, er bra, og de blir oppfattet og forstått, sier Næss til forskning.no.

– Denne kontakten mellom voksne og barn kan gi positive ringvirkninger, sier hun.

Den kan for eksempel by på nye runder med herming, lek og samspill, noe som igjen kan være bra for babyens oppmerksomhet og evne til å styre den, ifølge Næss.

Hjelper barnet med oppmerksomheten

Babyer skal lære mye.

De skal blant annet lære noe som på fagspråket kalles sosial kognisjon. Dette betyr egentlig oppmerksomhet og evnen til å oppfatte og forstå hva andre mennesker tenker og føler.

– Denne nye studien viser at når babyer blir imitert, klarer de å holde oppmerksomheten over lengre tid, de smiler mer og er mer åpne for sosial interaksjon sammenliknet med babyer som får en annen respons, sier Næss.

– Imitasjon fungerer derfor trolig som nøkler til både sosial og språklig utvikling, sier Næss.

Liten studie

Den svenske studien med Sauciuc i spissen er en relativt liten studie med få deltakere. Det kan by på utfordringer.

Til å begynne med var det 28 babyer som var inkludert i studien, men hele tolv av dem falt fra av ulike årsaker. Dermed var det bare 16 babyer som gjennomførte, noe som er ganske lite i forskningssammenheng.

– Det store frafallet er en trussel mot studiens troverdighet og gir en fare for at utvalget er selektert, sier Næss.

Hun har lest studien og mener at den er interessant, men at den har flere svakheter.

Hvor trygge var barna?

Næss mener blant annet det er en ulempe at eksperimentene ble gjennomført av en ukjent forsker og ikke foreldrene.

Det kan ha påvirket hvor trygge barna var under hermeleken.

– Dette har spesielt stor betydning fordi eksperimentet foregikk over veldig kort tid, og noen øyeblikks uoppmerksomhet potensielt vil kunne få betydelige konsekvenser, sier Næss.

Samtidig mener hun det også kan ha vært positivt at eksperimentet ble gjennomført av en og samme forsker.

– Det er med på å sikre at eksperimentet blir gjennomført så likt som mulig fra barn til barn, sier Næss.

– Forskning på babyer er utfordrende og det som på den ene siden kan representere en utfordring kan på den andre siden representere en styrke.

Viktig at voksne hermer etter barna

Næss mener studien støtter tidligere antakelser om at hermelek og imitasjon er viktig.

– Små babyer fokuserer kun på én ting om gangen - enten på en person eller en gjenstand, ifølge Næss.

– De voksne har derfor et stort ansvar for å etablere og opprettholde fokus og sosial gjensidighet i den tidlige kommunikasjonen, avslutter hun.

Referanse:

Gabriela-Alina Sauciuc mfl: Imitation recognition and its prosocial effects in 6-month old infants. PLOS ONE. Mai 2020. DOI: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0232717.

Powered by Labrador CMS