Selv om de fleste kan tolke sinte og glade ansikter, kan noen kan ha vanskeligheter med å tolke nøytrale ansiktsuttrykk. De tolker ofte andre i verste mening. 

Tidligere forskning har vist at barn som har møtt alvorlig motgang i form av omsorgssvikt og mishandling, kan få endret evnen til å kjenne igjen andres følelser.

I årevis har psykologer forsøkt å finne årsaken til dette. Og kanskje har de nå kartlagt mer av forklaringen.

En ny studie tyder på at selv barn som har mindre alvorlig motgang, som at foreldrene krangler, også kan ha vansker med å oppfatte andres følelser riktig.

• Les også: Vi liker ikke fjes som minner oss om dårlige erfaringer

Ser etter tegn på konflikt

De som vokste opp med foreldre som kranglet mye, ser ut til å tolke nøytrale ansikter som mer fiendtlige, ifølge en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Journal of Social and Personal Relationships.

Det kan ha sammenheng med at barn av kranglefanter brukte mye tid på å se etter tegn til konflikter, tror forskere.

– Hvis de ser sinte ansiktsuttrykk rundt seg, kan det få dem til å trekke seg tilbake til rommet sitt, sier Alice Schermerhorn. Hun er utviklingspsykolog ved University of Vermont, og har utført studien.

Til sammenligning har nøytral ansiktsmimikk kanskje ikke bydd på så mye informasjon, og de har ikke lagt særlig vekt på slike uttrykk. Derfor har de heller ikke lært å kjenne dem igjen like godt.

• Les også:  Amerikansk terapimetode kan hjelpe traumatiserte barn

Selvforsterkende effekt

Funnet bygger på tidligere forskning som har tydet på at deprimerte, lett irritable eller personer med angstlidelser, kan ha fått påvirket sin evne til å lese andres fjes.

Det har også vært påvist at voksne som har vært utsatt for vold, forsømmelse eller fysisk misbruk i barndommen, har en tendens til å se fiendtlighet rundt seg uten at det er tilfelle.

Dette kan skape en selvforsterkende effekt.

– Hvis du synes andre ser sinte ut, kan det tenkes at du responderer på en sint måte, sier forskeren Abigail Marsh ved Georgetown Universitet til New York Times. Hun var ikke selv med på studien. 

• Les også: Fastlegen bør stille ungdom flere spørsmål om psykisk helse, mener forsker

Testet barn fra harmoniske og konfliktfylte hjem

Schermerhorn ville undersøke om dette var vanligere blant barn som hadde opplevd konflikter mellom foreldrene.

Hun samlet 99 barn mellom ni og 11 år som bodde sammen med sine to biologiske foreldre.

Først svarte barna på spørsmål med utsagn som: «Mine foreldre blir skikkelig sinte når de krangler», før forskeren testet deres evne til å tolke følelser ut fra portrettbilder av skuespillere med ulike ansiktsuttrykk, som viste glede, sinne eller var helt nøytrale.

Hun regnet i utgangspunktet med at barna av foreldre med høyere konfliktnivå, ville ha mer vansker med å tolke både glade, sinte og nøytrale fjes enn andre.

Barn i konfliktfylte hjem slet med nøytrale fjes

Men disse barna tydet glade og sinte ansikt i studien like bra som andre barn. Men de slet mer med å tolke nøytrale ansiktsuttrykk.

De mistolket nøytrale ansikt som glade, nesten like ofte som de trodde skuespilleren uttrykte sinne.

Dette avviker fra lignende studier på temaet.

Studien har riktignok sine begrensninger. Bildene som barna ble vist, var av de samme unge, hvite skuespillerne.

I det virkelige liv endrer ansikter seg hele tiden, noe som gjør at det er vanskelig å forske på dette temaet i kontrollerte studier.  

– Det er også mulig at barna vil vokse av seg denne tendensen de har, etter hvert som de blir eldre, understreker forskeren Abigail Marsh til New York Times.

• Les også: Ettåringer tar hensyn til voksnes sinne

– Barn av uforutsigbare foreldre overtolker

Forskning.no kontaktet psykolog Peder Kjøs om studien. Han er kjent for podcasten Hos Peder på NRK, der vi får høre ekte terapitimer han har med pasienter med ulike psykiske problemer. Noen av dem har hatt en svært traumatisk oppvekst. Kjøs har doktorgrad i psykologi, og har lest denne studien.

– Stemmer dette med dine erfaringer fra din praksis her i Norge?

– Ja, det stemmer bra. Mange barn bruker veldig mye energi på å prøve å lese foreldrene sine for å sikre seg mot ulike former for utbrudd, enten det gjelder vold, overgrep eller at foreldrene er opptatt av noe helt annet, er lei seg, overveldet, rusa, eller lignende, sier han.

Dessverre blir de ikke nødvendigvis så gode til å lese ansikter likevel, fordi disse foreldrene kan være temmelig uforutsigbare og usystematiske i sine reaksjoner, forteller han.

Dette blir lite overførbart til andre situasjoner med andre mennesker. Noen av dem som har slike vanskelig lesbare foreldre er temmelig dårlige til å lese «vanlige» mennesker, resonnerer han.

– For sikkerhets skyld, på bakgrunn av erfaring, antar de at andre er sinte eller pønsker på noe som ikke vil bli behagelig. Dette har jo vært den sikreste antakelsen hjemme. Dermed overfortolker de andre som aggressive og negative, og reagerer deretter, sier Kjøs.

Sjenerte barn mistolket ofte andre som skumle

Forskeren testet også hvordan barna tolket ansiktsuttrykk ut fra om de var sjenerte eller ikke. Hun fikk barnas mødre til å rapportere hvor sjenerte barna var. 

Mens barn som ikke var sjenerte tolket ansiktsuttrykkene stort sett riktig, var det annerledes med de sjenerte barna.

Veldig sjenerte barn mistolket nøytrale ansiktsuttrykk i større grad som skumle.

Folk med angst tar mer i verste mening

Studien støtter andre studier på temaet, som viser at de som kanskje nettopp trenger oppmuntrende blikk fra andre, ikke ser det.

Personer med angstsykdommer har en sterkere tendens enn andre til å oppfatte nøytrale ansiktsuttrykk som sinte, redde eller rett og slett generelt negative.

Marsh har nylig gitt ut boken The Fear Factor: How One Emotion Connects Altruists, Psychopaths, and Everyone In-Between.

Referanse: 

A. Schermerhorn: Associations of child emotion recognition with interparental conflict and shy child temperament traits. Sammendrag. Journal of Social and Personal Relationships, mars, 2018. DOI: 10.1177/0265407518762606