Tallene kommer fram i en ny undersøkelse fra Stockholms universitet.

30 prosent av elevene oppga selv at de var så stressa at det kan klassifiseres som alvorlig.

Åtte prosent hadde så omfattende problemer at det i en klinisk situasjon med voksne ville fått diagnosen utbrent.

Spesielt ille var problemene blant jenter, og forsker Karin Schraml mener det haster å få på plass programmer som kan hjelpe ungdommene med å takle stress i hverdagen.

– Det er sannsynlig at norsk og svensk ungdom er relativt like på dette feltet, kommenterer førsteamanuensis i psykologi Catharina Elisabeth Arfwedson Wang ved Universitetet i Tromsø (UiT) til forskning.no.

– Jeg synes det er påfallende at så mange av de såkalt ressurssterke barna er utrolig stressa. De opplever en voldsom konkurranse for å ha gode nok karakterer, om å få de beste studieplassene og om å lykkes generelt.

Halvparten av jentene stressa

I tre forskjellige studier har Schraml kartlagt den psykiske tilstanden til 16-åringer på videregående skoler i Stockholm.

Skolene beskrives som allmennfaglige eliteskoler, som forbereder ungdommene på akademiske studier.

Elevene ble bedt om å rapportere om hvordan de hadde det, og Schraml hentet også ut karakterene deres på slutten av året, for å se de ble påvirket.

• Les også: Stress forandrer hjernen

Resultatene er nedslående.

30 prosent rapporterte om alvorlige stressymptomer som for eksempel utmattelse og konsentrasjonsvansker. 15 prosent fortalte at dette hadde pågått over lang tid, og åtte prosent hadde altså svært alvorlige plager.

Mens én av fem gutter slet med stress i undersøkelsen, fortalte nesten halvparten av jentene om det samme.

– Man lurer på hva det er som gjør at jenter har mye mer av disse lidelsene, sier Ingunn Skre, som også er førsteamanuensis i psykologi ved UiT.

– Vi vet at noen biologisk sett er mer sårbare for angst og depresjoner, men at det ofte utløses av en eller annen påkjenning. Vi jenter har nok noe i oss, i urmennesket, som gjør at vi er mer påpasselige, engstelige og lettskremte, og dermed får vi mer av disse problemene enn gutter.

Fysiske og psykiske konsekvenser

Stress defineres som opplevelsen av å ikke ha nok ressurser til å mestre utfordringer i hverdagen. Stress er ikke det samme som depresjon eller angst, men det kan være en forløper til mer alvorlige psykiske plager.

I tillegg kan stress gi fysiske reaksjoner, som for eksempel at man blir lettere syk, utbrent eller at man får søvnproblemer.

Lav selvtillit, dårlig søvn, opplevelse av det stilles høye krav og lite støtte fra omverdenen var årsaker som kan forklare hvorfor ungdom ble stressa,  viser Schramls studie.

• Les også: Facebook - ingen arena for de usikre

Søvnproblemer er dessuten ikke bare en konsekvens av stress, men også en årsak til at man blir stressa. Søvnmangel virket negativt inn på elevenes karakterer, viser studien.

Stort sosialt jetlag – at det er store forskjeller mellom søvnmønsteret i ukedagene og i helgene – hang sammen med dårligere karakterer ved slutten av skoleåret.

En skadelig konkurransementalitet

– Vi ser jo at alle er mer stressa for tiden. Det er et veldig høyt tempo, store forventninger om å prestere og ikke minst mye informasjonsflyt. Sosiale medier gjør at man aldri får fred, man skal alltid være tilgjengelig, sier Catharina Wang.

Hun mener man kan finne en del av forklaringen på ungdommenes problemer i det moderne samfunn.

– Vi mennesker er tilpasset til å leve i små grupper, men slik er det ikke lenger. Før sammenlignet vi oss med naboen, nå konkurrerer vi med alle, fra skolekamerater til idoldeltagere, sier Wang.

– Det har blitt en konkurranse- og sammenligningsmentalitet som kanskje kan forklare at innbyggere i et land som Norge, som er så godt ellers, har så mye stress og psykiske problemer.

Ingunn Skre forteller at også norske studier viser at stadig flere ungdommer sliter med angst og depresjoner.

– Ungdommene opplever mange og uforenelige krav på en gang. De kan komme i en låst situasjon, der de både skal være flinke på skolen og kule, de skal både være dydige og seksuelt erfarne. Det er vanskelig å takle, sier hun.

Er eliteungdom representative?

Den svenske forskeren tar noen forbehold ved sine resultater. At alle elevene kommer fra eliteskoler i hovedstaden kan være en mulig feilkilde, skriver hun. Det kan tenkes at ungdommene der opplever stress på en annen måte enn elever fra andre skoler eller med en annen økonomisk eller sosial bakgrunn.

Schraml peker likevel på at hennes funn stemmer godt overens med tidligere nasjonale kartlegginger.

Denne studien handler primært om skolesituasjonen. Dermed har andre påvirkningsfaktorer, som for eksempel traumer, problemer hjemme og sosial avvisning utenfor skolen, ikke nødvendigvis blitt fanget opp.

Det endrer imidlertid kun forklaringen på stresset, ikke det faktum at ungdommene sliter.

Trenger fokus på søvn

– Det er et kritisk behov for å utvikle praktiske intervensjoner som kan redusere kronisk stress blant ungdom, mener Schraml.

Hun viser til et forskningsprosjekt der hun og en kollega testet ut en kombinasjon av blant annet kognitiv atferdsterapi, mindfullnesstrening og opplæring i stress og søvn for skoleungdom.

• Les mer: Derfor virker mindfullness
• Les også: Vi vet for lite om traumehjelp for barn og unge

Hun skriver at hun ble særlig overrasket over hvor lite ungdommene visste om betydningen av søvn for å forebygge stress.

Dette kan være et område der det er verdt å gjøre en innsats, mener hun.

Kilde:

K. Schraml (2013) Chronic stress among adolescents: Contributing factors and associations with academic achievement. Doktorgradsavhandling ved Stockholms universitet, disputert for den 8. mai 2013