Elever bør ikke selv velge lag i gymmen. Det øker risikoen for redusert selvtillit, mistrivsel, dårlig sosiale relasjoner og ødeleggende klassedynamikk. I verste fall vil flere skulke.

Det mener forskere og eksperter forskning.no har snakket med og underbygger det blant annet med at studier viser at prestasjonsorientert læringsmiljø øker risikoen for dårlig psykisk helse i skolen.

Signe Horn, generalsekretær i den ideelle organisasjonen Voksne for Barn, mener vi ikke trenger å gå lenger enn til oss selv, som voksne, og kjenne etter hvordan vi ville følt det, hvis vi sto igjen til slutt. Voksne for Barn erfarer gjennom høringer med barn og unge at det er ubehagelig å være blant de som ikke velges, og at metoden benyttes spesielt i gymtimene.

Barn trenger ikke herdes

- Selv jeg som voksen og med relativt god selvtillit, synes det er ubehagelig når jeg i selskap må velge hvor og med hvem jeg skal sitte sammen med. Jeg ønsker at noen tar slike valg for meg. Da kan vi bare tenke oss hvor ille dette føles for unge, sier Horn.

Hun tenker med skrekk på hvordan det var, da hun selv gikk på skolen både i forhold til valg av lag i gymtimene, men også i forhold til organisert idrett.

- Det er kanskje enkelte som mener at dette bør ungene igjennom og at dette er en del av livet. For meg blir det som å be ungene være mye ute i kulda, for å tåle kulde bedre. Som regel ender det med at de tåler kulde dårligere, sier Horn.

Lærerne må ta ansvar

Professor Marie-Lisbet Amundsen ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge mener elevene aldri bør velge lag selv. Det er lærerens ansvar.

Den erfarne professoren – med flere år bak seg som pedagogisk-psykologisk rådgiver – har spisskompetanse på barn, unge og voksne med sosiale og emosjonelle problemer og lærevansker.

- Det er lett å forstå at det er sårt for dem som blir stående igjen. For mange vil dette føre til redusert selvtillit, manglende tro på egne evner og ressurser. Ofte vegrer de seg for å ha gymnastikk. Noe som igjen for noen kan føre til skolevegring, sier Amundsen.

Hun mener også lagene må velges med omhu, slik at gruppene blir så jevne som mulig.

- Når elevene settes i en situasjon der de må velge hvem av sine medelever som presterer best i gymnastikk, legges det opp til et prestasjonsorientert læringsmiljø. Noe som er svært uheldig med tanke på læring og trivsel, sier Amundsen.

– Bør ikke være en åpen prosess

Førsteamanuensis Mats Melvold Hordvik ved Norges idrettshøgskole mener elevene kan velge lag, men at det må gjøres etter retningslinjer og hjelp fra læreren.

- Alle lag bør bestå av elever med ulik bakgrunn, erfaring og kjønn. I starten av et skoleår, klarer ikke elevene å gjøre et slikt utvalg selv. Da må læreren ta ansvar. Etter hvert kan mer overlates til elevene, mener Hordvik.

Han mener det er viktig at læreren blir godt kjent med elevene før han eller hun deler inn lag. Det er også viktig at lagene jobber sammen over en lengre periode og ikke kun i en time eller en øvelse. Hvis elevene skal velge lag selv, bør det skje først etter at elevene har fylt ut skjema hvor de svarer på spørsmål om erfaringer med aktiviteten de skal ha.

- Valg av lag bør ikke være en åpen prosess, hvor elevene står langs veggen og blir plukket ut en etter en. Lagene bør bestemmes i forkant av timen, sier Hordvik.

Han mener tilfeldig telling heller ikke løser problemet. Hvis det ikke er en tanke bak hvordan lagene blir delt inn, vil det over tid ødelegge klassedynamikken og sosiale relasjoner.

Les også

Kroppsøving:
Hva om vi tok vekk alt press om å være god i idrett?