Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
– Det er viktig å få i gang arbeidet med vanskelige overgangssituasjoner tidlig, så det ikke utvikler seg til skolevegring, sier forsker (Illustrasjon: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix)
Slik oppdager du alvorlig separasjonsangst
For enkelte barn kan det være vanskelig å starte opp på skole eller i barnehage igjen etter en lang sommerferie. Her er tegnene på alvorlig separasjonsangst – og rådene som kan hjelpe mot at barn havner i en slik situasjon.
De fleste barnehager og skoler har lang erfaring med tilvenning, men for mange foreldre og barn er dette en ny situasjon.
Noen barn vil oppleve større vansker med å skulle være uten mor eller far eller nære omsorgspersoner over tid.
– Det er flere måter barnet kan reagere på, forteller førsteamanuensis Klara Øverland ved Læringsmiljøsenteret på UiS.
Blir utrygge, lengter og viser unngåelse
Øverland viser til at det finnes synlige og mindre synlige reaksjoner som kan fortelle mer om et barn lider av alvorlig separasjonsangst.
Barna kan reagere følelsesmessig, men også fysisk.
– Mange føler en sterk lengsel etter mor eller far og lider av savnet. De viser motvilje når de skal gå til barnehagen eller skolen. De gråter når foreldrene forlater dem eller de klarer ikke å gå fra bilen til barnehagen eller skolen. Noen uttaler tydelig at de ikke vil dit, gråter og vil bare ha foreldrene sine, sier hun.
Viser tydelig frustrasjon og sinne
Enkelte barn kan reagere med frustrasjon og vise sinne hjemme, i barnehagen eller på skolen.
De kan bli urolige, miste konsentrasjon og lett havne i konflikter med andre barn.
– Denne reaksjonen gjør at det kan være vanskelig å danne vennskap, for andre barn kan bli engstelige, sier Øverland.
Barn med separasjonsangst kan også ofte vise en klengete atferd, som skyldes at de er så utrygge.
– Mange barn føler en sterk lengsel etter mor eller far i barnehagen eller på skolen. Noen så ille at vi kaller det alvorlig separasjonsangst, forklarer førsteamanuensis Klara Øverland ved UiS (Foto: Jeanette Larsen)
De stille barna
Andre barn har nesten ingen synlige reaksjoner, men strever likevel med sine indre tanker og følelser. Disse barna kan bli stille eller veldig trøtte.
Noen barn slutter å spise fordi kroppen ikke klarer å ta inn alle de nye inntrykkene. De føler avmakt. Andre barn igjen bli triste eller redde.
– Barn som strever med savn etter nære omsorgspersoner, som mor og far, har det vondt og bruker mye energi på å forsøke å være som de andre, men de klarer det ikke – selv om de ønsker det, sier Øverland.
Sosialt kan disse barna ha vansker med å knytte kontakt med andre barn. De har nok med å ivareta seg selv.
Blandede reaksjoner
Annonse
Øverland forklarer at det også er noen barn som viser blandede reaksjoner. I noen situasjoner kan de vise tydelige reaksjoner, mens i andre kan de holde mye for seg selv. Noen dager kan også fungere bedre enn andre.
Mandager og første dag etter ferien er for eksempel ofte veldig vanskelige dager for mange av barna.
– Fysiologisk kan noen barn få vondt i magen og hodet, samt problemer med å gå på toalettet og med matinntak. Mange familier strever med at barna ikke klarer å sove og at de i perioder våkner mye opp. Noen begynner å tisse på seg igjen. Det kan slite både på barnet og foreldrene, sier Øverland.
Barn med separasjonsangst kan ofte vise en «klengete» atferd, for de er så utrygge. (Illustrasjon: altanaka / Shutterstock / NTB scanpix)
Får problemer med å lære
De som strever med tilvenning og som blir redde får ofte problemer med å lære, ifølge forskeren.
Rent fysisk skjer det reaksjoner hos disse barna som gjør at det blir vanskelig å ta inn ny informasjon. Det blir også vanskelig å hente opp igjen det de kan fra før.
For noen kan det være så vanskelig at det handler mest om å klare seg i situasjonen til de er hjemme igjen.
– Dette krever støtte og hjelp fra barnehage og skolesystemet, samt andre hjelpeinstanser hvis det varer, sier Øverland.
Viktig med systematisk arbeid
– Forebygging og tilvenning til barnehage og skole for å forebygge vanskelige overgangssituasjoner er veldig viktig, mener Øverland.
Hun legger til at de fleste barnehager og skoler har gode rutiner på dette.
Foreldrene kan få mulighet til å være tilstede de første ukene. Skolen eller barnehagen kan også legge til rette for god kontakt med de voksne som skal ta seg av barnet. De kan få mulighet til å bruke god tid på tilvenningen, med gradvis tilrettelegging til barnegruppen eller klassen.
Annonse
Søk hjelp ved vedvarende separasjonsangst
Til tross for forebygging og tilvenning kan enkelte barn reagere på den nye situasjonen.
Dersom det er gjennomført flere tiltak og reaksjonene hos barnet allikevel fortsetter, så kan det kan være snakk om separasjonsangst som krever behandling.
– Det er viktig å få arbeidet med dette tidlig, så det ikke utvikler seg til skolevegring, sier Øverland. Foreldre eller omsorgsperson bør da snakke med helsesykepleier eller fastlegen om barnets reaksjoner. Alvorlig separasjonsangst krever ofte mer omfattende tiltak og spesifikk hjelp.
– Helsetjenestene har god kompetanse på separasjonsangst, og de fleste barn viser bedring og får redusert angst, uten at det tar så lang tid, avslutter hun.
Råd om forebygging og tilvenning
– Respekter barnets følelser og reaksjoner. Lytt til barnet og vær var på hva det tenker og føler.
– Barn følger godt med på det visuelle og hørbare signaler. Det er tryggende med vennlige voksne som snakker rolig og mildt til barnet.
– Følg barnet inn i barnehagen og skolen, med en gradvis tilbaketrekking hvor barnet kan være alene med de andre. Det må alltid være en trygg voksen til stede.
– Etabler faste rutiner og forbered barnet på dagen.
– Etabler faste møter mellom skole og hjem.
– Lag en oversikt over hva barnet strever med og i hvilke situasjoner.
– Lag en plan sammen med barnehage/skole over hvordan tilvenningen skal skje, med små trinn som er oppnåelige og gå gradvis fram.
– La en trygg voksen gradvis få kontakt med barnet ved hjelp av lek, samtaler og samvær.
– Tilrettelegg sosialt ved at barnet settes i smågrupper eller får gjøre enkelte aktiviteter sammen med andre barn. Av og til kan dette være små oppgaver som å vanne potteplanter eller å hente fargeblyanter.
– Barnehage og skolemiljøene må være trygge, dvs. for eksempel ha tiltak mot mobbing.
– Det er viktig at en voksen alltid har ansvar for å følge opp barnet, når foreldre/omsorgsperson ikke er til stede.
– Husk at disse barna ofte trenger ekstra hjelp i friminuttene, pass på at de inkluderes med andre barn.
– Skoleveien er en del av skolehverdagen, og de trenger trygge voksne som følger i begynnelsen. Etterhvert kan smågrupper av barn som går sammen være en løsning, men voksne må følge med på om det går bra.
– Vær utholdende, for det kan ta tid å etablere tillit til nye personer og nye steder, dersom barnet strever med angstreaksjoner.
– I noen tilfeller kan det være forhold i systemene/institusjonene som skaper utrygghet, ta dette opp i møter med barnehage/lærer og løft dette videre til andre fora, for eksempel til ledelsen dersom dere ikke får gehør.
Referanser:
Edvin Bru og Pål Roland (Red): Stress og mestring i skolen. Fagbokforlaget (2019). Sammendrag
