Skulking og skolevegring er to vanlige typer skolefravær, men det finnes ikke nøyaktige tall over hvor mange elever som har udokumentert fravær fra skolen.

At det ikke finnes tall, gjør at det blir mye synsing om hvor stort problem skolefraværet egentlig er i norsk skole, ifølge førsteamanuensis Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.

Hun etterlyser derfor et nasjonalt registreringssystem for å få oversikt over elevenes fravær og fraværsmønsteret.

– Skoler og PPT rapporterer at skolevegring øker, men hva med skulk? Det kan bli mye synsing, og derfor er det viktig å vite hvordan situasjonen faktisk er på den enkelte skole og nasjonalt, sier Havik.

Kan studere mønster i fraværet

I 2014 fikk Danmark et nasjonalt registreringssystem for fravær.

I begynnelsen førte lærerne fravær daglig, men i fjor høst begynte de å registrere to ganger daglig fra 5. trinn. Slik fanger de opp elever som forsvinner i løpet av dagen. De registrerer fravær i tre kategorier: sykdom, udokumentert fravær og permisjon.

– I Danmark kan de faktisk si hvordan det står til med fraværet i skolen. Ingen registreringssystem er perfekte, fordi det kan bli registrert feil i en travel skolehverdag. Jeg mener likevel at politikerne bør se mot naboene våre og få på plass et lignende registreringssystem, sier Havik.

Hun mener det er viktig at alle skolene får det samme systemet. Et nasjonalt registreringssystem kan sikre at alle skoler fører fravær mest mulig likt.

– Det beste hadde vært å ha samme system fra 1. klasse og ut videregående skole. Da ville eleven og foreldrene blitt kjent med systemet, og det hadde vært lettere å følge opp og finne mønstre i fraværet.

– Øker fraværet, er det spesielle dager eller timer eleven er borte? Slik blir det også lettere for skolene å se om tiltak virker eller ikke, sier Havik.

Kan vi lære av tiden med hjemmeskole?

Koronapandemien ble en befrielse for noen elever som synes skolen er et vanskelig sted å være. Endelig fikk de fri fra stresset eller angsten de opplever på skolen. Flere rektorer har meldt at elever som sliter med skolefravær, har hatt mindre fravær med hjemmeskole, og at de deltar mer.

Andre elever har opplevd dette motsatte. For hver dag skolen var stengt, ble det vanskeligere å komme tilbake, og de deltok mindre enn før.

Sammen med Jo Magne Ingul ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU, ser Trude Havik på effekten av hjemmeskole for elever som sliter med skolefravær. Dataene er samlet inn fra lærere, og de to forskerne analyserer dem nå.

Målet er å finne ut om noen av erfaringene med hjemmeskole bør videreføres som tiltak for de som strever mest med å gå på skolen.

– Det er tydelig at kombinasjonen nettundervisning og hjemmeskole fungerer bra for noen som sliter med fravær, men ikke for andre. Vi vil finne ut hvorfor elevene opplever det forskjellig og hva som fungerte bra og mindre bra, forklarer Havik.

– Må oppdages tidlig nok

Ifølge forskeren er skolefravær noe som gjerne utvikles gradvis. Det er derfor viktig med tidlige tiltak.

Elever som er mye borte fra skolen, kan ofte vise tegn til at de ikke vil gå på skolen lenge før de faktisk har fravær. Foreldrene bør kontakte skolen så fort de ser slike tegn hos barnet sitt, mener Havik.

Tegnene kan være sykdom og ulike vondter, som går fort over når barnet slipper å gå på skolen, eller at barnet er lite motivert for skolearbeid.

– En av de største utfordringene med skolefravær er å oppdage det tidlig nok og sette inn tiltak tidlig nok. Vi kan derfor ikke bare ha oppfølgingsplikt kun ved alvorlig fravær, slik det er foreslått. Da har det allerede utviklet seg over tid i en negativ retning, sier Havik.

Vi må ha tiltak for å forebygge alle typer skolefravær og gjerne med klare retningslinjer for når vi gjør hva og av hvem, mener hun.

– Alle skoler bør ha fraværsteam

Havik og Ingul samarbeider med forskere i Nederland og Tyskland om en studie der de tester ut etablering av såkalte fraværsteam ved skoler i Rogaland og Trøndelag.

Et fraværsteam består av lærere, skoleledelse, sosiallærere og miljøterapeuter, helsesykepleiere og PP-tjenesten. Teamet skal følge med på elevenes fravær og sette inn ulike tiltak. Det kan være alt fra forebygging til innsats når fraværet eskalerer.

– Alle skoler bør ha et fraværsteam eller noen i skolen med overordnet ansvar for fravær.

– Når elever har utviklet alvorlig fravær, kan det allerede være for sent. Det tar lang tid å få eleven tilbake til skolen. Derfor er det er så viktig at skolen forebygger og jobber systematisk og kontinuerlig med fravær, sier Havik.

Fraværsteamene skal operere på tre ulike nivåer. På første nivå skal de sikre at lærere registrerer alt udokumentert fravær og at skolen jobber forebyggende, mot mobbing og ensomhet og for å sikre et trygt og godt læringsmiljø.

På det andre nivået blir det satt inn tiltak for elever i risikosonen, som viser tegn til begynnende fravær.

Det tredje nivået handler om de som har et høyt og alvorlig fravær. Her må tiltakene være mer intensive. Dersom det er behov for det, vil eleven henvises videre for utredning og behandling.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forskere er bekymret: Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger