Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

Å ivareta barnets og familiens individuelle behov er viktig for en god tilvenningsperiode, noe barnehagene skal være gode på, sier Kristin Danielsen Wolf.

Foreldre bør vise interesse for barnehagen

Barna merker det hvis foreldrene ikke samarbeider godt med barnehagen. Involver deg og still spørsmål, oppfordrer Kristin Danielsen Wolf.

I august starter landets barnehager igjen, og mange ettåringer skal slippe mor eller fars buksebein for første gang.

Mange foreldre bekymrer seg for hvordan det skal gå med å overlate omsorgen for barnet til barnehagen. Noen synes det fungerer fint å starte ved ettårsalder, mens andre foreldre mener at det er for tidlig.

Hva som er riktig alder fins det ikke noe fasit på, mener Kristin Danielsen Wolf, som er forsker og visedekan for barnehagelærerutdanningene ved Universitet i Sørøst-Norge.

– Det kommer helt an på barnet, familien og familiesituasjonen. Det vil ha stor betydning hvordan barnehagen i samarbeid med foreldrene legger til rette for en god start. At overgangen blir smidig, trygg og god, og at både foreldre og barnehagepersonale tar innover seg behovene til barna. Å ivareta barnets og familiens individuelle behov er viktig for en god tilvenningsperiode, noe barnehagene skal være gode på, sier hun.

Forskning viser at selv små barn, både ett- og toåringer, kan ha glede av jevnaldrende og fellesskapet i barnehagen.

Kristin Danielsen Wolf, visedekan for barnehagelærerutdanningene ved Universitet i Sørøst-Norge.

Små barn samspiller og utforsker sin omverden og hverandre på kroppslige og lekende måter. Barn er særlig lekende vesener i sine måter å uttrykke seg og være sammen på. Når små barn er sammen med jevnaldrende kan de skape sine lekekulturer.

– Vi kan anta at barn oppfatter andre barn i barnehagen som mer lik dem selv i måter å utforske og leke på, til forskjell fra voksne, omsorgspersonene og familien de har omgitt seg med det første året. Det er forsket en del på det særegne ved en jevnaldringskultur. Også små barn etablerer vennskapsrelasjoner og fellesskap ved sin måte å være sammen på, sier Wolf.

Gartner eller snekker?

Mange foreldre kan oppleve stress og bekymrer seg mye for om de er gode nok og om de gjør det som er best for barnet sitt.

Wolf mener at den amerikanske psykologiprofessoren Alison Gopnik som har skrevet boka The Gardener and the Carpenter (Gartneren og snekkeren), har noen viktige poeng. I boken fra 2017 skriver hun om forholdet mellom foreldre og barn. Gopnik er kritisk til moderne barneoppdragelse og bildet som er skapt av hva det betyr være foreldre.

Wolf mener mange foreldre kan havne i rollen som snekker. De ønsker å gjøre alt det beste for å skape og forme barnet. Disse foreldrene kan lett føle seg utilstrekkelige av alle råd, veiledninger, program og metoder som de kan bli tilbudt på veien for å skape dette barnet.

– Som Gopnik sier må foreldre heller tenke at de er gartnere som skal skape gode omgivelser og vekstvilkår for sine barn. Jeg tror nok at denne tenkningen er gjenkjennelig blant foreldre og i barnehager i Norge, men det kan være verdt å være oppmerksomme på disse ulike tilnærmingene – som snekker eller gartner, sier Wolf.

– Det kan være fort gjort å gripe til modeller, planer, oppskrifter og råd. «Gjør dette, så får du et lykkelig barn». Men det finnes ingen metoder eller quick fix, fortsetter hun.

Involver deg som forelder

Gjennom arbeidet med doktorgradsavhandlingen sin fant Wolf at foreldrenes syn på hva som var en god barnehage – kvalitet i barnehagen – blant annet hang sammen med hvor mye foreldrene opplevde at barnet deres og de selv ble sett. Det er grunnleggende at barnehagene legger vekt på å ha god dialog med foreldrene, mener Wolf.

– Barnehagen må være opptatt av dialogen og de daglige møtene med foreldrene, og at foreldrene opplever seg sett, møtt og forstått. I pedagogisk sammenheng opptrer personalet i foreldrene sted med pedagogisk kjærlighet og omsorg, og det må ligge som en grunnleggende verdi. Barnehagepersonalets kunnskap og kompetanse vil være et viktig vilkår for den opplevde kvaliteten, sier Wolf.

Når foreldre møter barnehageverdenen for første gang, er det ikke så lett å vite hva som forventes. Wolf oppfordrer foreldre til å involvere seg, stille spørsmål, og være aktive deltakere.

– Det å involvere seg som foreldre kan handle om flere ting. For eksempel at man er opptatt av å etterspørre og etterforske hva livet i barnehagen handler om, ikke bare for sitt eget barn, men ha interesse for hverdagslivet til gruppa også, og bry seg om fellesskapet og barnegruppelivet, sier Wolf.

Hvis ikke barnehagen inviterer til det kan foreldre også be om en forventningsavklaring og spørre hva barnehagen forventer av foreldrene, og si hva de selv forventer av barnehagen.

– Foreldrene kan bidra ved å stå i denne dialogen, og være en deltaker i den forstand at de engasjerer seg i kommunikasjonen med barnehagepersonalet. Barnehagen er noe mer enn en serviceinstitusjon og et oppbevaringssted. Vær opptatt av det som skjer i det levde livet i barnehagen. Det å bli kjent med sitt barns barnehagehverdag kan bidra til å bygge en bro mellom hjem og barnehage, avslutter Wolf.

Powered by Labrador CMS