Et år i utlandet gjør deg bedre i fremmedspråk, mer voksen og selvstendig og øker din forståelse for andre kulturer. Det mener et stort flertall av elever i videregående skole som selv har vært på utveksling. 

– Jeg er den beste versjonen av meg akkurat nå, sier 18-åringen Magnus Sommer fra Bergen. Han er akkurat kommet hjem etter å ha tilbrakt et skoleår i League City, en forstad til Houston i Texas, USA.

– Du lærer så mye om deg selv, om hva du er. Jeg pleier å si at du blir deg selv mer når du er på utveksling enn det du var før du reiste. Du blir den personen som alltid har vært inni deg, men som ikke har kommet ut. Jeg tror det kun er utvekslingselever som får den opplevelsen så tidlig.

Så fornøyd var Magnus med oppholdet at han uten å nøle oppfordrer andre til å gjøre det samme. Og han er ikke alene om det. I en spørreundersøkelse i regi av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), svarer de aller fleste utvekslingselevene at de er fornøyde med oppholdet. Ni av ti sier at de «absolutt» eller «trolig» ville anbefalt andre å dra på utveksling.

De fleste drar til engelskspråklige land

Undersøkelsen ble gjennomført blant alle elever i 2. klasse på videregående som var på ettårig utveksling med støtte fra Lånekassen i skoleåret 2015–2016. Til sammen var nesten 1900 norske elever på utenlandsopphold i 35 ulike land. For at elevene skal ha rett til støtte fra Lånekassen, må organisasjonen som organiserer utvekslingen, være godkjent av SIU.

– Du skjønner ikke hva det går ut på før du sitter på flyet, før du lander. Du er nervøs, spent, lei deg, men også glad. Veldig blandede følelser, sier Magnus.

Allerede i 9. klasse bestemte han seg for at han ville til USA på utveksling. Han har alltid vært fascinert av amerikansk kultur, liker å snakke engelsk, liker å reise. Dessuten har han spilt amerikansk fotball i flere år. Å komme til en skole hvor han kunne dyrke den interessen videre, var svært viktig for ham.

Spørreundersøkelsen viser at de fleste som drar på utveksling, gjør det for å oppleve en annen kultur og for å lære eller bli flinkere i et fremmedspråk.

– Noen reiser til forholdsvis eksotiske steder i Sør-Amerika, Afrika eller Asia, men det store flertallet velger Europa eller Nord-Amerika, forteller seniorrådgiver Stig Helge Pedersen i SIU. Han har koordinert arbeidet med undersøkelsen i samarbeid med analyseselskapet Ideas2Evidence, som har gjennomført spørreundersøkelsen og skrevet rapporten.

– USA får godt over halvparten av utvekslingselevene, mens Storbritannia får en fjerdedel. Andre engelskspråklige land som Australia, Canada og New Zealand ligger også høyt på listen, sier Pedersen.

Bedre i språk og mer selvstendige

Og for en klar majoritet av elevene har utenlandsoppholdet levd opp til forventningene. 88 prosent mener at oppholdet har gjort dem bedre i fremmedspråk. 87 prosent mener at de er blitt mer selvstendige eller voksne, og 83 prosent mener at oppholdet har økt deres forståelse for andre kulturer sammenlignet med om de hadde tilbrakt skoleåret i Norge.

– Her ser vi noen interessante geografiske variasjoner i svarene fra elevene. De som har vært i Asia, svarer i enda større grad enn de andre at de har fått et slikt positivt utbytte av utenlandsoppholdet. For eksempel sier de alle som én at oppholdet har gitt dem økt forståelse for andre kulturer. Det er nærliggende å anta at de som velger Asia, er spesielt interessert i landet de reiser til og motivert for å dra akkurat dit, mener Pedersen.

Forholdet til vertsfamilien

De aller fleste elevene bor hos en vertsfamilie under utenlandsoppholdet. I undersøkelsen ble de blant annet spurt om de fysiske boforholdene og hvor godt de kom overens med vertsfamilien. Alt i alt er de fleste ganske fornøyde, og tre av fire svarer at de ønsker å holde kontakten med vertsfamilien når oppholdet er over.

Dessverre er det også noen som har hatt negative erfaringer. Én av ti oppgir at de er misfornøyde med oppholdet hos vertsfamilien. Mange av disse opplever dessuten at de ikke får god nok hjelp av organisasjonen som har organisert utvekslingen.

– Det er mange grunner til at elever kan oppleve situasjonen hos vertsfamilien som problematisk, og i de fleste tilfeller ordner organisasjonene dette på en grei måte. For eksempel ved at elevene får tilbud om å bytte vertsfamilie, sier avdelingsdirektør Siv Andersen i SIU.

– Hvis vi ser at en organisasjon har gjentatte tilfeller av misfornøyde elever, vil vi følge den opp enda tettere for å sikre at organisasjonen har gode rutiner for å skaffe vertsfamilier og for å håndtere problematiske situasjoner. Det er et krav i forskriften om godkjenning at organisasjonene skal ha rutiner på dette. Hvis de ikke har det, kan det være grunnlag for å trekke godkjenningen, sier Andersen.

Fikk hjelp til å bytte

Magnus Sommer var en av dem som opplevde at forholdet til vertsfamilien etter hvert ble vanskelig.

– Det skjedde en dum utvikling i familien som gjorde at de etter hvert fikk nok med seg selv. Jeg følte at jeg ble dyttet litt ut og var ikke helt komfortabel der lenger. I sånne situasjoner må du gjøre det som er best for deg selv for å få et godt opphold. Så jeg valgte å flytte ut, forteller han.

Sommer kontaktet sin utvekslingsorganisasjon og fikk hjelp til å bytte familie. Det endte med at han fikk flytte inn hos familien til bestevennen – en familie han trivdes svært godt i og som allerede har planlagt å besøke ham i Norge neste sommer.

Selv er han langt fra ferdig med USA. Dette året er han tilbake i Bergen for å fullføre videregående, men planen for neste år er klar:

– Da skal jeg studere medisin i Texas.

Referanse:

Mobilitetsrapport - Elev- og studentmobilitet til og fra Norge, SIU-rapport 03/16.