Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
– Alle typer fravær må forebygges, men ulike typer kan kreve ulike tiltak, sier forsker Trude Havik.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
Derfor er det noen elever som ikke vil tilbake til skolen etter pandemien
Når du har vært lenge borte, er det vanskeligere å komme tilbake.
En del elever er fortsatt hjemme selv om skolene har åpnet igjen. Hvorfor er det slik?
For noen elever har koronapandemien betydd lykkelige dager med hjemmeskole. Elever som opplever at skolen er et utrygt sted eller at det er noe som er vanskelig på skolen, har de siste månedene hatt fri fra stresset eller angsten.
Nå når skolene har åpnet igjen, er de fleste elevene tilbake. Det er allikevel fortsatt noen som mangler.
– Det finnes ingen eksakte tall, men det er stor grunn til å tro at det er mange elever som er hjemme fortsatt selv om skolene har åpnet igjen. De fleste av disse elevene var hjemme også før pandemien og nedstengingen av samfunnet, sier førsteamanuensis Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.
Elever strever mer enn før
Havik har skrevet doktorgradsavhandling om skolefravær og var i 2018 aktuell med den forskningsbaserte boka Skolefravær. Her beskriver hun skolefravær, risikofaktorer og tiltak.
Ifølge henne kan koronapandemien ha ført til at noen elever nå strever mer enn før. Langvarig fravær kan nemlig lettere oppstå etter ferie, langvarig sykdom eller andre avbrekk fra skolen, som stengte skoler under pandemien.
– Det som kanskje oppleves som mest behagelig, er å unngå det som er negativt og stressende ved skolen. I ferier og ved andre grunner til avbrekk fra skolen kan eleven lett komme inn i en vond sirkel som gjør at det blir tyngre å komme i gang igjen. Det er mer behagelig å være hjemme.
– De elevene som sliter med dette, må gradvis tilnærme seg skolen, forutsatt at de opplever forutsigbarhet og trygge rammer, sier Havik.
Elever som ikke møter opp
Men hvorfor møter de ikke opp på skolen, og hvem er disse elevene?
Ifølge Havik dreier det seg om en sammensatt gruppe med ulik bakgrunn og begrunnelser for hvorfor de ikke møter opp. Felles for de alle er at de er fraværende fra skolen.
Begrepet skolefravær kan kort forklares med en elev som ikke møter opp på skolen. Dette kan igjen nyanseres til dokumentert og udokumentert fravær.
Dokumentert fravær er når barnet er sykt eller har godkjent permisjon fra skolen.
– Udokumentert fravær derimot kan handle om skulk og fravær som blir skjult fra foreldre og lærere, men det kan også være snakk om elever som vegrer seg for å gå på skolen.
– Hos sistnevnte elevgruppe er foreldrene stort sett klar over at barnet deres ikke går på skolen, forklarer Havik.
Kjente fenomener i norsk skole
Det finnes ingen nøyaktige tall som viser hvor mange elever som har udokumentert fravær fra skolen, men skolefravær, skulk og skolevegring er kjente fenomener i norsk skole.
Mens de to første begrepene kanskje er litt mer forståelige for de fleste, er skolevegring et noe mer ukjent begrep, som kan være vanskelig å forstå.
– Jeg tror flere og flere nå blir oppmerksomme på skolevegring, da det har vært flere saker om dette i media de siste årene.
Skolevegrere er elever som gjerne i stor grad ønsker å gå på skolen, men som på grunn av en intens frykt ikke får det til. Det kan hos noen elever være snakk om angstproblematikk og depresjon, eller opplevelse av et utrygt læringsmiljø og uforutsigbare skoledager, forteller førsteamanuensen.
Ulik type fravær krever ulike tiltak
Havik mener det er viktig å skille mellom begrepene skolefravær, skulk og skolevegring. Hun mener at det er spesielt viktig at skolen, PPT og andre som jobber med elever med udokumentert fravær har kompetanse om de ulike typene fravær.
– Alle typer fravær må forebygges, men ulike typer kan kreve ulike tiltak. Et forebyggende tiltak er at skolene må føre fravær daglig og gjennomgå fraværsprotokollene jevnlig for å se om det er systematikk i fraværet, sier hun og utdyper:
– Dersom skolen ser at Kari ikke har vært på skolen i det siste, må de gjøre en grundig kartlegging og finne ut hvorfor hun aldri er til stede i for eksempel gymtimene. Kan det være noe i garderobesituasjonen, i selve aktivitetene eller i relasjon til medlever eller gymlæreren som gjør at hun ikke møter i gymtimene? Kan det være hennes selvbilde eller mestringsfølelse som er grunnen?
Viktig med gode relasjoner
Havik mener at skolen må ha klare prosedyrer på hva de skal gjøre og når de skal sette inn tiltak dersom en elev blir borte fra skolen eller fra enkelttimer, dersom de ikke har fått noen beskjed fra elevens foresatte.
– Andre sentrale forebyggende tiltak er å ha et godt og trygt læringsmiljø. Det er viktig at alle elever opplever gode relasjoner til lærere og medelever – det kan også forebygge mobbing og ensomhet.
– I tillegg – for disse elevene som har mye fravær fra skolen – er det spesielt viktig at skolehverdagen er mest mulig forutsigbar, sier Trude Havik.
Referanse:
Trude Havik: Skolefravær. Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. Bok på Gyldendal Akademisk, 2018. Sammendrag.
Artikkelserie om skolefravær
Denne artikkelen er den første i en serie om skolefravær fra Universitetet i Stavanger som blir publisert på forskning.no i tiden fremover.
Neste artikkel vil handle om hva skolen og foresatte kan gjøre når elever viser tegn til at skolen er et vanskelig sted å gjøre.
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
