Syng og vær glad

Sang har alltid hatt en sentral plass i skolen. Men begrunnelsen for dette har endret seg mye siden 1800-tallet, da elevene utgjorde koret i kirken.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Faget sang skulle til å begynne med dekke kirkens behov for vakker sang.

Senere er motiveringene blitt knyttet til elevens behov for å uttrykke seg og samfunnets behov for å oppdra nye generasjoner, en oppdragelse som har omfattet kristen tro, nasjonalfølelse, moralsk atferd og praktiske ferdigheter.

Dette sier førsteamanuensis Ragnhild Lund ved Høgskolen i Vestfold, som har tatt for seg faget sang for å se hva som finnes av begrunnelser for faget.

Elevene var kirkesangere

- Det startet med at elevene i skolen skulle utgjøre koret i kirken. Skolene var jo knyttet til kirkene, og for elevene betydde dette at de eldste elevene gjerne startet dagen med undervisning, før de sang i kirken klokken åtte og også senere på dagen, forteller Lund.

Elevene gjorde tjeneste ved fromesse, høymesse og aftensang på søndagene, i tillegg til vielser og begravelser.

Denne plikten for elevene ble opphevet i 1805, men fortsatt var det slik at skolen måtte avgi et antall elever til koret dersom presten ønsket det.

At sang fortsatt var ett av de viktigste fagene i skolen, forstår vi når skoleplanene nevner sang etter lesing, religion og bibelhistorie, men før skriving og regning.

- Hovedbegrunnelsen for sangfaget i skolen, helt til fram mot de nye skolelovene fra 1889, var at elevene skulle bidra til å høyne kvaliteten på kirkesangen.

- Problemet var at samme salme ble sunget helt ulikt forskjellige steder i landet, og at både klokkeren, kirkesangeren og menigheten ofte sang etter eget forgodtbefinnende både når det gjaldt takt, tekst og melodi, sier Lund.

Salmodikonet – redningen for mange

Salmodikon, bue og noter. (Foto: Wikimedia Commons)
Salmodikon, bue og noter. (Foto: Wikimedia Commons)

Og her kommer salmodikonet inn.

- Det er egentlig en fantastisk historie. Når kirkesangen var så lite ensartet, hang dette selvfølgelig sammen med folkemusikken, med dens forsiringer og triller.

- For å få orden på sakene ble det bestemt at alle lærere måtte bruke en bestemt sangbok og et salmodikon, sier Lund.

Salmodikonet besto av en avlang lydkasse og en eneste streng. Det var enkelt å produsere og lett å spille på, og ved å følge denne sangboka skulle en sikre seg at salmene ble framført likt alle steder.

Mer teori

Etter hvert ble sangfaget mer og mer teoretisk, og sangbøkene ble bygget opp etter en progresjon som skulle sikre at elevene lærte både noter og annen musikkteori.

- Begrunnelsen for dette var at elevene skulle kunne tilegne seg flere sanger etter endt skolegang, sier Lund.

Tonedannelse og tekstuttale var også viktig, og forfatteren av en sangbok fra 1939 presiserer at hver sangtime skal begynne med toneøvinger.

Sang er dannelse

Mads Berg utga Skolens Sangbok i 1914. Den ble utgitt i nesten 30 reviderte opplag frem til 1984.
Mads Berg utga Skolens Sangbok i 1914. Den ble utgitt i nesten 30 reviderte opplag frem til 1984.

- Sangfaget som del av et dannelsesprosjekt har mange aspekter, fortsetter Lund.

- Lars Roverud, en sentral forkjemper for sangfaget på midten av 1800-tallet, hevdet at sang kunne bidra til å holde folk borte fra lediggang og laster.

I sin Undervisningsmetodik fra 1892 framholdt J.A Bonnevie at:

“Alle glæder sig ved at høre ungdommen synge vakre sanger, og naar de unge mennesker selv finder glæde og fornøielse i sangen, saa er der mindre rum for mange fristelser. Det er derfor en given sag, at der bør synges meget i skolen”

- Samtidig har en hovedbegrunnelse for faget vært å overlevere en sangtradisjon og å gi en innføring i kulturarven, sier Lund.

Til å begynne med besto denne tradisjonen, naturlig nok, hovedsakelig av salmer, men med den økende nasjonale bevisstheten kom også mange verdslige sanger inn på repertoaret.

- Et annet viktig anliggende har vært å skjerpe elevenes smak. Så sent som i 1960 påpeker læreplanen at sangfaget skal utvikle elevenes forståelse for “den gode, kultiverte musikk” og være en motvekt mot tidens “verdiløse kling-klang”, sier Lund.

Sang kan brukes til så mangt

- Konklusjonen er at sangfaget er blitt knyttet til et vell av ulike begrunnelser.

- 1939-planen peker på sangens sosialiserende funksjon idet den kan “fremme samhørighet og godt kameratskap”, sier Lund.

I denne planen står det også om hvordan sang kan være et hjelpemiddel i andre fag: ”Under kroppsøving for eksempel kan en kvikk sang eller marsj live opp og stimulere til en sikrere rytme og gjøre undervisningen mer levende.”

- Utover på 1900-tallet dukker det opp flere og flere “blott til lyst”-sanger, og populærmusikken begynner for alvor å gjøre sitt inntog i sangbøkene.

- En viktig målsetting for sangfaget i vår tid er jo å skape sangglede og bidra til at elevene kan utrykke egne stemninger og følelser gjennom sang, avslutter Ragnhild Lund.

Lenker:

Sang i Norge, ny sangbok for grunnskolen.

Rikskonsertene: Hele Norge synger