Det går fram av en doktorgradsstudie utført av lege og forsker Benedicte Skirbekk.

Studien viser også at barn som sliter med både angst og ADHD har mer omfattende konsentrasjonsvansker enn barn med bare ADHD.

- Mellom 80 og 90 prosent av barn med både angst og ADHD har disse tilleggsproblemene, sier Skirbekk.

Utbredt lidelse

Ti prosent av norske barn rammes av angstproblemer – den vanligste psykiske lidelsen hos barn og unge. Men det er slett ikke opplagt at hjelpeapparatet forstår at de kanskje strever med andre vansker i tillegg.

Skirbekk håper hennes studie kan bidra til at behandlingsapparatet får rutiner for å undersøke dette.

Hun har gjennomført en omfattende undersøkelse  av barn mellom syv og 13 år som var henvist til behandling i poliklinikk for problemer med angst, ADHD eller begge deler.

- 141 barn deltok i studien – hvorav 36 utgjorde en kontrollgruppe av vanlig fungerende skolebarn. De 105 som var i behandling i BUP oppfylte alle de kriteriene vi har for spesifikke diagnoser på angst eller ADHD – det kan for eksempel være være separasjonsangst, sosial fobi, panikkangst, tvangslidelse, sier Skirbekk.

Angstskapende

Det er tidligere vist at barn som sliter motorisk eller med språket oftere har angstproblemer enn andre.

- Jeg mener dette ikke er tillagt nok vekt. Motorikk og språk er egne problemer. Det er lite sannsynlig at de skyldes angst.

- Angst skaper altså ikke motoriske problemer?

- Nei, det tror jeg ikke. Det er mer sannsynlig at motoriske problemer skaper angst – eventuelt kan det finnes noen felles risikofaktorer som kan føre til både angst og motoriske vansker. Og tilsvarende  for språkproblemer og angst.

- Hvilke risikofaktorer kan føre til både angst og tilleggsproblemer?

- Det kan være genetiske forhold, hendelser i fosterlivet, for tidlig fødsel, uheldige hendelser – eller kanskje en svakhet i hjernen. Her kan det være mange årsaker.

Om barn med ADHD er det kjent at de har konsentrasjonsvansker, men har de i tillegg angst er problemene langt mer omfattende for de aller fleste av dem, ifølge Skirbekk. Hennes funn er nytt og kan føre til bedre hjelp for barn med slike sammensatte vansker.

Slitsom hverdag

Barn med motoriske problemer eller språkvansker kan ha det slitsomt og tøft i hverdagen.

Om de ikke får med seg eller forstår hva andre sier til dem, kløner med å få på seg klær og sko, trenger lang tid for å utføre handlinger eller til å gjøre seg verbalt forstått, kan de lett bli stående utenfor sosialt.

- Når angst skal behandles, er det viktig for barn å prøve seg i situasjoner de er engstelige for, slik at de ser at ting går bra.

- Men rekker du ikke å få på deg skoene tidsnok eller ikke oppfatter hva som sies, så vil de ofte ikke komme seg inn i de sosiale situasjonene de trenger å trene på. Da opplever  de at ting absolutt ikke går bra, sier Skirbekk.

Hun mener det er viktig at voksne tilrettelegger og hjelper i hverdagen, slik at barna blir trukket med i aktiviteter.

- Men ser for eksempel  lærere at barn med slike vansker sliter?

- Det tror jeg de ser i alt for liten grad. Barn vil trekke seg unna ting de ikke klarer og si at de «ikke har lyst». De vil ikke si «jeg greier det ikke».

- Og det er jo ikke slik at barn med motoriske vansker får lavere bukk å hoppe over i gymmen. Det kan være enklere å oppdage språkproblemer, særlig i skolesammenheng.

- Er barn med disse problemene mer utsatt for mobbing?

- Jeg vet ikke om det er så mye mobbing. Men barn kan være raske til å avgjøre situasjoner. De som ikke henger med på alle aktivitetene, vil nok ofte  oppleve seg utestengt. Kanskje er det ikke vondt ment, men de blir isolert.

- Det er derfor det er så viktig at voksne bidrar, styrer  aktiviteter og trekker barna med på det nivået de mestrer.

Ser bare angsten

Selv barn som kommer til behandling, vil ikke nødvendigvis få hjelp til å håndtere både angst og tilleggsvansker. Hjelperne ser angsten, men ikke de andre plagene.

Derfor vil Skirbekk at det innføres rutiner for å finne ut om ungene sliter med mer enn angst. Så må de få tilrettelagt oppgaver som bedrer mestringen.

- Selv om de blir kvitt angstlidelsen, vil de fortsatt ha problemer med motorikk og språk. Dette er vansker barna  har med seg. Men med hjelp vil de bli bedre, de modnes og lærer seg å håndtere problemene. De kan leve med dem.

Bakgrunn:

Benedicte Skirbekk forsvarte 12.juni doktorgradsstudien «Neurodevelopmental Problems in a Clinical Sample of Children with Anxiety Disorders» ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.