Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

– Når barn leker eller lærer ord og begreper får de samtidig bedre kapasitet til å takle vanskelige hendelser og forhold i livet, forklarer Ingrid Christensen.
– Når barn leker eller lærer ord og begreper får de samtidig bedre kapasitet til å takle vanskelige hendelser og forhold i livet, forklarer Ingrid Christensen.

Dette mener barnehagelærere om støtte til barn som sliter psykisk

Forskere har intervjuet erfarne barnehagelærere i Palestina og Norge.

Barnehagen er et viktig sted for god utvikling hos barn, både fysisk, psykisk og sosialt. Dette er det bred enighet om. Organisasjoner som Verdens helseorganisasjon, Unesco og Unicef satser alle på barnehage og skole for å bedre barns helse.

Psykologer og psykiatere har foreslått mange metoder og programmer til barnehage og skole for å styrke barns mentale helse. Disse programmene er det mange av i Palestina.

I Norge har også psykisk helse vært et tiltak helsesektoren har tatt initiativ for å innføre til barnehage og skole.

De seneste årene har Helsedirektoratet lyst ut omfattende tilskudd til å innføre programmer om psykisk helse inn i utdanningssektoren. Slike tiltak blir gjenspeilet når livsmestring og helse blir innført i den nye rammeplanen for barnehagen.

Savner barnehagelæreres stemme

Forskning har imidlertid vist at effekten av mange av programmene i barnehagen er usikker. En ensidig innføring av perspektiver og tiltak fra helsesektor til utdanning bidrar til svakere effekt av tiltakene.

– Ankepunktet mot flere slike programmer er at barnehagene mangler kompetanse, og at mange barnehagelærere ikke har eierskap til begrepene og metodene som blir brukt, sier førsteamanuensis i pedagogikk Ingrid Christensen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Hun savner stemmen til barnehagelærere i tiltak og programmer for psykisk helse:

– Vi vet at tverrfaglig samarbeid mellom helsevesen og skoler og barnehager er viktig for en god utvikling hos barn. Det vil derfor være en fordel om det ble opprettet mer likeverdige samarbeid der også barnehagelæreres ekspertise kommer godt til syne. Barnehagen er ikke bare en strategisk arena for helse. Barnehagen har også viktig ekspertise å tilføre overfor barn som sliter.

– Til tross for at barnehagelærere har stor respekt for – og trenger hjelp fra – helsetjenesten, føler mange seg underlegne og beskriver at kunnskap ofte går ovenfra og ned, sier Ingrid Christensen.
– Til tross for at barnehagelærere har stor respekt for – og trenger hjelp fra – helsetjenesten, føler mange seg underlegne og beskriver at kunnskap ofte går ovenfra og ned, sier Ingrid Christensen.

To helt ulike land

Christensen leder også forskningsprosjektet NORPART, som er et samarbeid mellom USN, University in Hebron og Islamic University in Gaza.

I prosjektet har de fokus på å skape bedre utdanning i Palestina, samt finne felles utfordringer på tvers av land. En felles utfordring er psykososial helse.

Forskerne ønsker blant annet å finne ut mer om hvordan barnehagelærerne selv gir psykisk og sosial støtte til barna i sine barnehager. De ser også på hvordan barnehagelærere selv mener at myndighetenes psykisk helseprogrammer kan bli bedre.

– Vi vet lite om læreres kompetanse på psykisk helse og psykososial støtte. Vi valgte derfor å gjennomføre en kartleggende pilotstudie i to helt ulike land for å sette ord på læreres erfaringer fra ulike kanter. Palestina er preget av svært konfliktfylte forhold, og barn lever helt på grensen både fysisk og psykisk. Norge er stabilt og har godt helsesystem og god folkehelse.

Overraskende funn

Forskerne gjennomførte intervjuer med ti lærere fra Gaza og ti i Hebron. Disse ble sammenliknet med intervjuer med seks lærere i Norge.

– Fra begge land ble det valgt barnehagelærere med lang erfaring med barn fra konfliktfylte forhold. De kan til sammen gi innspill på grunnleggende forhold i omsorg og psykososial støtte for barn som har det vanskelig, forteller Christensen.

Forskerne ble overrasket over å se hvor like utfordringene er i Norge og Palestina.

– Det hadde vi ikke forventet med en studie i to så forskjellige land. Vi tror dette kan skyldes to ting. Det ene er at psykososial helse er en felles utfordring i både Norge og Palestina. Det andre er at barnehagelærere har et helt eget fokus på barns grunnleggende behov. De vet mye om mekanismene som hindrer eller gir god mental helse, forteller Christensen.

Tre ting som gjentar seg

Barnehagelærere i Palestina og Norge har særlig tre innspill de mener kan gi bedre psykososial helse.

1) God tid

Barnehagelærerne i begge land viste seg å være opptatt av at psykososial støtte krever god tid med et barn i sitt naturlige miljø.

Tiden er ikke bare en praktisk fordel, men gjør at forholdet til det enkelte barnet får særskilte kvaliteter. Der for eksempel en psykolog behøver teknikker for å skape en god terapeutisk relasjon med et barn, mener barnehagelærere at det å ha tid gir rom for å utøve andre former for ekspertise.

– God psykososial støtte krever god observasjon og da er barnehagelærerne opptatt av å ha tid nok til ikke å overkjøre barna. Tiden gir mulighet til å gi respons på barnas egne initiativ. Det kom tydelig fram at barnehagelærerne ser på observasjon og tid både som profesjonell kunnskap og som en etisk standard, forklarer Christensen.

2) Helhetlig perspektiv

Barnehagelærerne i begge land var samstemte om at psykososial støtte er et resultat av å ha en helhetlig kunnskap om barn og å stimulere både fysiske, sosiale og mentale ferdigheter.

– Når barn leker eller lærer ord og begreper, får de samtidig bedre kapasitet til å takle vanskelige hendelser og forhold i livet. Innspillene fra barnehagelærerne gikk på at innsatsen for mental helse bør starte systematisk, ta utgangspunkt i de naturlige aktivitetene hos barn og satse på helhetlig kunnskap om dem, altså å stimulere fysiske, sosiale og mentale ferdigheter, forklarer Christensen.

3) Knutepunktrollen

Barnehagelærere i begge land pekte på den spesielle rollen de står i som knutepunkt for barnets foresatte og helsesystemet. Samtidig var de enige om at potensialet i denne rollen ikke ble utnyttet godt nok.

– Til tross for at barnehagelærere har stor respekt for – og trenger hjelp fra – helsetjenesten, føler mange seg underlegne og beskriver at kunnskap ofte går ovenfra og ned. Dette vil det være viktig å endre radikalt for at programmer for psykososial helse skal kunne ha langvarig effekt, sier Christensen.

Referanse:

Khodary, B. mfl.: Norwegian and Palestinian Kindergarten teachers' perspectives on psychosocial support: A qualitative study. Frontiers in Psychology, 2021. (Artikkelen er under publisering). DOI: 10.3389/fpsyg.2021.761303

Powered by Labrador CMS