Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Den siste Ungdata-rapporten viste at 17 prosent av norsk ungdom hadde opplevd så mye press den siste uka at de hadde problemer med å takle det.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Kan press og dårlig råd forklare hvorfor mange jenter har dårlig psykisk helse på ungdomsskolen?
– Jaget om prestasjoner og fremgang preger samfunnet. Skolen kan være en motvekt mot dette jaget, mener forsker Janne Lund.
I flere år har selvrapporterte psykiske helseplager økt blant norske ungdommer, og særlig blant jenter.
Det viser tall fra undersøkelsen Ungdata, der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det.
Tallene viser at særlig mange unge jenter på ungdomsskolen har dårlig psykisk helse. I stedet for å fokusere på å hjelpe hver enkelt, ønsker doktorgradsstipendiat Janne Lund å heve blikket.
Strukturene i skole og samfunn
– Det er flere krefter som påvirker hvordan vi har det. Men i dag er det en utfordring at psykiske helseproblemer blir redusert til hvordan hver enkelt har det. Skal vi kunne forstå hvorfor så mange unge jenter har psykiske helseproblemer må vi løfte blikket og se på strukturene som ligger bak, sier Janne Lund.
Hun har tidligere jobbet som sosiallærer på en ungdomsskole, men er nå doktorgradsstipendiat som har forsket på unge jenters psyke.
– Økningen som ble presentert i Ungdata-rapportene stemte overens med det jeg selv så på jobb. Flere unge jenter var stresset og deprimerte. Men statistikk kan bare fortelle deg det du måler, sier Lund.
Ungdata-undersøkelsene har samlet inn nasjonal statistikk om ungdom i Norge siden 2010. Den siste rapporten viste blant annet at 17 prosent av norsk ungdom hadde opplevd så mye press den siste uka at de hadde problemer med å takle det.
Lønn eller utdanning?
Et viktig utgangspunkt for unges psykiske helse er hvordan de lever, og hvordan de har vokst opp. Foreldrenes lønn og utdanningsnivå har lenge blitt brukt for å si noe om de sosiale forholdene.
Janne Lund har forsket på strukturelle årsaker til dårlig psykisk helse hos jenter på ungdomsskolen.(Foto: Privat)
– Vi fant ut at foreldrenes inntekt hadde mer å si for unges psykiske helseplager enn foreldrenes utdanning. Det er klart at ungdommer vil oppfatte om familien har dårlig råd, men det sier også noe om hvor myndighetene kan sette inn hjelpetiltak. Å hjelpe en familie økonomisk kan også hjelpe barnas psykiske helse betydelig, sier Lund.
Med dårlig råd følger ofte andre sosiale ulikheter med, som svakere nettverk og et dårligere utgangspunkt for å få det bedre. Men det er ikke bare unge fra familier med dårlig råd som sliter med psykiske helseplager.
Karakterer over alt
Skolestress, altså utfordringer knyttet til prestasjoner på skolen, står for en stor andel av økningen i psykiske helseplager blant unge jenter.
I arbeidet med doktorgraden intervjuet 10 jenter i ungdomsskolen om hvordan de opplevde sin egen hverdag.
– Mange av jentene tok selv opp stress i hverdagen. Det kom veldig tydelig frem at skolestress er tydelig til stede i deres hverdag. Det er så mange ting de skal rekke, og dette er veldig knyttet opp til prøver, innleveringer og karakterer, sier Lund.
Elevene var veldig opptatt av å bruke tiden sin riktig, og dette ble tett koblet til prøver på skolen. Det pugges mye, og jentene Lund intervjuet trakk frem prøver og karakterer som sentrale stressfaktorer.
– Det er karakteren som teller. Tankegangen var slik at hvis en elev ikke hadde fått karakteren som de ønsket, så var det fordi eleven ikke hadde brukt nok fritid på å pugge. Denne puggingen skjedde bare på fritiden, sier Lund.
Annonse
Samfunnet jager prestasjon
Karaktersnittet var også en gjenganger. Elevene forklarte at for å få fremgang måtte de øke karaktersnittet sitt fra ett år til ett annet. De snakket ikke om at karakterkravene økte med hvert klassetrinn, og det kunne virke som om de ikke tok høyde for dette.
Lund mener at denne trenden om forbedring også gjør seg gjeldende i storsamfunnet.
– Skolen er ikke en isolert øy. Den får mye skyld, men jaget om prestasjoner og fremgang preger store deler av samfunnet i dag. Jeg tenker at dette gir skolen en mulighet til å være en motvekt mot dette jaget. Læringsmål kan være fint det, men det som ofte forsvinner er nysgjerrighet, fantasi og utprøving, sier Lund.
