Det er nå ti år siden et tilfeldig utvalg av tusen fireåringer og deres familier i Trondheim ble plukket ut til en undersøkelse. Barna og foreldrene har blitt fulgt opp hvert andre år med omfattende undersøkelser i form av intervjuer, spørreskjema, tester og observasjon.

Målsettingen har vært å kartlegge omfanget av og forløpet til psykiske vansker hos barn.

Ingen enkle forklaringer på barns problemer

– Det er veldig få studier i verden som har gjort en like grundig kartlegging av psykiske vansker i så tidlig alder, sier Lars Wichstrøm. Han er professor ved Institutt for psykologi, NTNU og forskningssjef ved NTNU Samfunnsforsknings avdeling Oppvekst og utvikling.

Wichstrøm, som leder prosjektet, kalt Tidlig trygg i Trondheim (TtiT), peker på at det er viktig å inkludere mange og ulike faktorer i barnas miljø når man skal undersøke deres utvikling og fungering.

– Vi føler oss sikre på at det ikke finnes enkle forklaringer på problemene mange ungdommer får, sier han.

Internasjonalt unik

– Studien er unik i internasjonal sammenheng, av flere grunner, sier Beate W. Hygen, som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling knyttet til prosjektet.

– For det første blir barna fulgt over svært lang tid. For det andre innhenter forskerne informasjon om mange ulike sider ved barnas eller ungdommenes hverdag, både gjennom intervju, spørreskjema og observasjon. For det tredje bidrar både barnet eller ungdommen selv, foreldre og barnehage/skole med informasjon. Dette gjør at studien går langt både i bredde og dybde. 

Overvekt og inaktivitet er også et økende helseproblem i den vestlige verden. Ett av fire amerikanske barn er overvektige, og europeiske tall viser nesten det samme.

– Dette er bakgrunnen for at vi gjennom TtiT også ønsket å kartlegge hva som kan forutsi og utløse vektproblemer, forteller Silje Steinsbekk. Hun har jobbet mye med denne delen av prosjektet.

Ti funn fra prosjektet

Prosjektet fortsetter. Den sjette runden med datainnsamling i prosjektet er i full gang. Resultater og analyser vil fortsette å komme i årene framover. Her er en løyperapport med ti funn fra prosjektet:

1. Fysisk aktivitet beskytter mot symptomer på depresjon

Prosjektet viser også at foreldre overvurderer barnas aktivitetsnivå. Når data fra akselerometeret (et måleapparat) som barna bruker i en uke sammenholdes med foreldrenes svar på spørreskjema, viser det at foreldres anslag for tid i fysisk aktivitet er altfor høyt.

Det er ingen sammenheng mellom hvor aktive barna faktisk er og hvor aktive foreldrene bedømmer dem til å være.

2. Noen grupper med behov for hjelp blir systematisk oversett.

Mange barn får ikke den hjelpen de har behov for. Barn med atferdsvansker får hjelp, mens de triste og redde barna ikke får det. Barnehageansatte rapporterer mindre tristhet og engstelse enn foreldrene gjør, noe som tyder på at de ikke ”ser” eller identifiserer disse psykiske utfordringene.

3. Foreldre påvirker barnas spisevaner

Måten foreldre forholder seg til barnas spising på, har betydning for barns utvikling av spisevaner. Barn som får mat som belønning og trøst, lærer seg å spise uavhengig av egen sultfølelse. Det øker risikoen for å spise mer enn kroppen trenger og dermed utvikle overvekt.

4. Genetikk ser ut til å spille en rolle for hvor sårbare eller mottakelige barn er

Mottakelige barn suger i større grad enn andre barn til seg fra omgivelsene – på godt og vondt. Denne mottakeligheten kan by på utfordringer, men den kan faktisk også være en styrke.

De har altså ikke bare potensial for å fungere like godt som, men faktisk bedre enn barn som er mindre mottakelige. Dette forutsetter imidlertid at de har voksne omsorgspersoner som ser hva de trenger og gir dem sensitiv oppfølging. Uten støttende omsorgspersoner vil de fungere dårligere enn de mindre påvirkbare barna.

5. Søvnvansker gir økt risiko for psykiske helseproblemer og angst

Men sammenhengen går også den andre veien: Barn med symptomer på psykiske vansker har økt risiko for søvnproblemer.

6. Noen barn øker mer i vekt enn andre

Forklaringen ligger i spisevanene og bare der. Graden av fysisk aktivitet ser ikke ut til å ha noen betydning på vektutvikling.

7. Barn som blir sosialt utestengt i barnehagen, har ekstra risiko for å bli aggressive

Det legger et dårlig grunnlag for en velfungerende skolehverdag. Vennskap kan beskytte mot ADHD-symptomer. Barn blir urolige av å ikke passe inn.

8. Mobbing i barnehagen forekommer fra barna er svært små

Det har negative konsekvenser på lang sikt, både for den som mobber og den som blir mobbet. Blant fireåringene så forskerne den sterkeste sammenhengen mellom psykiske vansker og mobbing hos jentene som var «mobbere», altså ikke hos «mobbeofrene» som man kanskje skulle anta.

9. Mange «vokser» faktisk av seg ADHD-symptomer

Det er i strid med det forskere tidligere har trodd. Det er altså mindre stabilitet i dette bildet enn tidligere antatt.

10. Organisering påvirker barnas forhold til de voksne i barnehagen

Størrelse på barnegrupper og hvordan hverdagen i barnehagen er organisert, påvirker barnas evne til å knytte seg til de voksne i barnehagen. Dette påvirker i sin tur hvor stor risiko barnet løper for mer atferdsvansker og konflikt med læreren sin når de begynner på skolen.

Små grupper og lukket avdelingsstruktur på barnehagen legger det beste grunnlaget for en god start på skolelivet.

Tidlig trygg i Trondheim gjennomføres i samarbeid med Institutt for psykologi, NTNU, NTNU Samfunnsforskning og Trondheim kommune og finansieres hovedsakelig gjennom midler fra Norges forskningsråd.