Tanken med etablering av barnehus er at alle involverte fagfolk skal samles på ett sted, så barnet slipper å henvende seg flere steder og slipper å fortelle sin historie mange ganger.
Kjernevirksomheten til barnehusene er knyttet til saker der det skal gjennomføres dommeravhør på barnehuset.
I slike saker skal barnehuset legge til rette for gjennomføringen, ivareta barn og pårørende, samt påse at barn som har behov for det, får den oppfølgingen de trenger i etterkant.
I tillegg skal barnehusene drive med kompetansebyggende virksomhet - både eksternt og internt.
Seks av syv barnehus er med i evalueringen: barnehusene i Oslo, Trondheim, Kristiansand, Hamar, Bergen og Tromsø.
Det viser evalueringen av barnehusene som nylig ble lagt fram.
Ordningen med barnehus ble satt i gang i 2007 for å ta bedre vare på barn og unge under 16 år og voksne med psykisk utviklingshemming som kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep og der saken er anmeldt til politiet.
På oppdrag fra Politidirektoratet har NOVA og Politihøgskolen nå evaluert barnehusordningen etter snart fem års drift. Dette har resultert i to rapporter som til sammen utgjør “Barnehusevalueringen 2012.”
Fungerer godt
– Barnehusmodellen fungerer etter intensjonene, sier Nova-forsker Kari Stefansen, en av forskerne bak evalueringen.
– Både barn og pårørende blir godt ivaretatt i de nye barnehusene.
Innføringen av barnehus har ført til større grad av samordning både mellom aktørene som har med etterforskningen å gjøre, og de som har ansvar for oppfølging og behandling.
Forskerne påpeker imidlertid at ikke alle barnehusene blir brukt like mye, og at lang reisevei kan være en utfordring. Det bør dessuten vurderes om den rettsmedisinske undersøkelsen fortsatt bør skje på barnehusene.
Anbefalinger
Evalueringen gir grunnlag for at ordningen med barnehus bør fortsette og styrkes, konkluderer forskerne.
Samtidig mener de at bør myndighetene bør vurdere:
Å regulere bruken av barnehus til dommeravhør.
Å øke kapasiteten i tråd med forventet stigning i antall avhør.
Å innføre felles retningslinjer og et overordnet styringsorgan.
Om rettsmedisinsk undersøkelse fortsatt skal inngå i ordningen.
Økt bruk av barnehus
Siden barnehusene ble etablert i 2007, har bruken av dem til dommeravhør økt. I 2011 ble det gjennomført 1605 dommeravhør og 73 politiavhør ved barnehusene.
Samlet sett ble 69 prosent av alle dommeravhør med barn gjennomført i barnehus i 2011. Samtidig varierer i hvor stor grad politidistriktene bruker barnehusene til avhør: mellom 93 og 43 prosent for de ulike barnehusene.
Bruken varierte også betydelig mellom politidistrikt som tilhørte samme barnehus - fra null til 100 prosent.
– Evalueringen viser ingen generell motstand mot bruk av barnehus i politidistriktene, og bruken øker år for år, forteller Trond Myklebust fra Politihøgskolen.
Annonse
Tettere oppfølging
Elisiv Bakketeig. (Foto: Halvard Dyb, Nova)
Rutinene for selve dommeravhøret har ikke endret seg etter innføring av barnehusordningen. Avhøret i seg selv gjennomføres i barnehus på samme måte som utenfor barnehus.
Dommeravhør i barnehus representerer derfor ingen ny avhørsmodell.
– Det som er annerledes er det som skjer rundt avhøret, sier Nova-forsker Elisiv Bakketeig.
– Barn og pårørende blir tettere fulgt opp når avhør skjer på et barnehus enn når avhøret skjer hos politiet eller i tingretten.
– Både dommere, advokater, polititjenestemenn og rettsmedisinere fremhever dette som et viktig fremskritt i saker om vold og overgrep mot barn, sier hun.
Fornøyde pårørende
Evalueringen viser også at barn og pårørende opplever møtet med barnehuset som positivt. De setter spesielt pris på de tilrettelagte omgivelsene og gir de barnehusansatte gode skussmål.
Barna opplever også møtet med politiet som positivt, de får sagt det de ønsker i avhøret og de aller fleste følte det også som bra etterpå.
Barna selv trekker fram måten de er blitt møtt på og utformingen av barnehuset som det mest positive. Et annet svar som går igjen er at barnehus er bra for barn.
Rettsmedisinske undersøkelser
I 2011 ble det gjennomført rettsmedisinsk undersøkelse på barnehus i 13 prosent av sakene der det var gjennomført avhør.
Annonse
Rettsmedisinerne trekker fram mange fordeler med å gjennomføre undersøkelsene på barnehuset, blant annet at barnet blir bedre ivaretatt både før og etter undersøkelsen, at de selv får arbeidet mer uforstyrret med undersøkelsen, og at undersøkelsen på barnehus alltid gjennomføres av en erfaren rettsmedisiner.
Men ordningen har også ulemper, for eksempel på grunn av manglende utstyr for mer spesialiserte undersøkelser, at barnehusene har begrenset åpningstid, og at legen er alene og ikke kan rådføre seg med andre spesialister.
– Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å gjennomføre rettsmedisinske undersøkelser på barnehusene, framhever Mette Berg fra Politihøgskolen.
Uthuling av ordningen
Kari Stefansen. (Foto: Nova)
Forskerne ser to utviklingstrekk som på sikt kan bidra til å uthule ordningen med barnehus: Det økende misforholdet mellom saksmengde og personalressurser og utviklingen av særegne arbeidsmåter og rutiner ved de enkelte barnehusene.
De mener det er behov for å innføre felles retningslinjer og et overordnet styringsorgan.
– Målet er å oppnå en enhetlig praksis i disse sakene, påpeker Stefansen.
– Dette kan bli vanskelig dersom barnehusene utvikler egne arbeidsmåter, og dersom de økonomiske rammene varierer for mye.
– Barnehusene trenger retningslinjer for hvilke oppgaver de skal ivareta i de ulike fasene i arbeidet. Poenget er ikke detaljstyring, men å tilrettelegge for fortsatt høy kvalitet i arbeidet med hele prosessen – til barns beste, avslutter hun.
